Lykkelig livskveld?

Gamle folk er svært avstressede. Stresskurven faller svakt helt fra ung voksen alder, men fra 50-årene stuper den virkelig utforbakke

Det viser en undersøkelse som er publisert i tidsskriftet PNAS.

Avstressede og ubekymrede

Undersøkelsen måler også følelsen av bekymring.

Denne kurven er riktignok ganske flat helt fram til 50-årene, men så hopper bekymringskurven også bratt utfor, før den lander i et noe slakere unnarenn i tidlige 70-år.

Kvinner er gjennomgående mer stresset og bekymret enn menn. Kurvene har samme form, men ligger høyere for kvinner i de fleste aldersgrupper. Først nærmere 90-årene er kvinner og menn omtrent like stresset og bekymret.

Følelsen av sinne glir saktere nedover. 90-åringer er likevel under halvparten så sinna som brushodene i 20-åra.

Positive følelser som tilfredshet og glede stiger også jevnt fra 50-årene, og daler bare langsomt igjen fra midten av 70-årene.

To former for lykke

Alle disse kurvene beskriver spontane følelser. Lykkeforskerne kaller det aspekter av hedonistisk lykke.

Men lykkeforskerne måler også en annen form for lykke, som kalles kognitivt velvære, eller tilfredshet med livet generelt.

Denne siste formen for lykke er mindre spontan, og mer avhengig av hvilket bevisst, reflektert bilde vi har av vår egen situasjon.

Undersøkelsen viser at alderskurvene for dette kognitive velværet tegner en U-form. Lykken starter på topp når vi nettopp er ferdige med tenårene, men faller så ned til bunnen av U´en rundt tidlige 50-år.

Deretter stiger den kognitive, reflekterte opplevelsen av å være lykkelig bratt oppover igjen mot høyere alder.

Eldre opplever seg altså som svært lykkelige, selv om de spontane følelsene ikke følger like godt med. Å bli gammel er altså den rene velsignelse, i følge disse undersøkelsene. De er basert på ringerunder til 340 000 amerikanere som firmaet Gallup gjorde i 2008.

Alderens visdom?

Hvorfor er eldre folk lykkeligere? I artikkelen i PNAS reflekterer forskerne over om alderen kan gi en visdom og en følelsesmessig intelligens som gjør det mulig å styre de negative følelsene bedre.

Forskerne viser også til “positivitetseffekten”, som fører til at eldre folk sjeldnere minnes negative opplevelser enn det yngre folk gjør.

Forskerne har også identifisert fire faktorer som kan påvirke resultatet etter fylte 50, nemlig hjemmeværende barn som flytter ut, arbeidsløshet, at kvinner lever lengre enn menn og at flere lever i partnerskap.

Men selv når forskerne korrigerte for disse faktorene, ble resultatet ganske likt.

Mindre lykkefølelse i Norge

Thomas Hansen er psykolog og ansatt ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Han har forsket på aldring og livskvalitet, og viser til at norske undersøkelser peker i samme retning.

- I likhet med den amerikanske, viser norske undersøkelser at det kognitive velværet, den almene tilfredsheten med livet, følger en U-kurve, sier Hansen.

Når det gjelder den hedonistiske lykken, den spontane følelsen av lykke, er imidlertid resultatene motstridende. Der den amerikanske lykkefølelsen stiger over 50 år, synker den norske.

Dette går fram av resultatene fra blant annet fra NorLAG-studien, den første norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Emosjonelt velvære stiger til rundt 60-års-alderen, og går deretter svakt nedover, og så brattere ned etter 80 år, forteller Hansen.

Trist livsaften

- Flere studier viser et fall i velværet i særlig høy alder. Spesielt de siste leveårene går tilfredshet og lykke klart ned. Og bildet ville blitt enda mer dystert hvis man hadde kunnet intervjue de skrøpelige eldre, for disse har særlig lav livskvalitet og blir ofte ikke med i studier, sier Hansen.

Han peker på at den amerikanske undersøkelsen har utelatt alle over 85 år. Dette kan kanskje være gjort for å ikke ødelegge bildet av den søte alderdom.

Tilleggsfaktorer bør telle

Han er overrasket over at de fire tilleggsfaktorene det er korrigert for i den amerikanske undersøkelsen, ikke betyr mer.

- Vanligvis er det slik at hvis man korrigerer for tilleggsfaktorer, så går lykkekurvene i taket for de eldste, sier Hansen.

Han mener at slike korreksjoner i utgangspunktet ikke bør gjøres. Hvis man skal forske på alderdom og lykke, bør man ikke korrigere for faktorer som er typiske for høy alder, som fysisk skrøpelighet, dårligere økonomi eller familiesituasjon.

Begivenhetsløst liv uten stress

Hansen mener også at livssituasjonen til eldre også kan forklare mye av fallet i stress og bekymring.

- Som hjemmeværende pensjonist uten jobb, barn hjemme eller kanskje også partner, er det ikke mye å hisse seg opp over eller stresse med, sier han.

Idyllisering

Hansen mener også at eldre ofte nedjusterer behov og forventninger, og sammenligner seg med andre som har det verre.

De er dessuten flinkere til å velge selskap og aktiviteter som gjør dem gladere.

- Jeg ser også av artikkelen at forsøkspersonene fikk spørsmål om følelser de hadde hatt dagen før. Eldre kan ha større problemer enn yngre med å huske hvordan de følte det i går. Derfor kan de komme til å idyllisere litt mer enn yngre. Dette kan bortforklare funnene eller reise tvil rundt dem, sier Hansen.

Kilder/lenker:

Arthur A. Stone , Joseph E. Schwartz, Joan E. Broderick, Angus Deaton: A snapshot of the age distribution of psychological well-being in the United States, PNAS Early Edition, 17. mai 2010.

NorLAG-undersøkelsen