På en ruglete steinblokk nær vulkanen Ranu Kau på sørspissen av Påskeøya er det en bronseplate. På portugisisk står det:
«I januar 1965 ble det tatt jordprøver på dette stedet, noe som førte til at rapamycin kunne utvinnes – et stoff som åpnet en ny æra for pasienter med transplanterte organer.»
Rapamycin – oppkalt etter Påskeøyas polynesiske navn, Rapa Nui – hemmer immunsystemet. Denne egenskapen er viktig innen transplantasjonsmedisin. I over 25 år har stoffet blitt brukt for å hindre at kroppen avstøter et nytt organ, som en nyre.
Folk som har hatt hjerteinfarkt, kan også få hjelp av rapamycin. Når det gjøres ballongutvidelse for å åpne en forsnevret blodåre, setter legene inn en stent – et lite rør – som holder åren åpen. Et belegg av rapamycin hindrer kroppen i å støte stenten bort. Legemiddelet testes også mot enkelte typer kreft.
Men nå får rapamycin oppmerksomhet i mediene av en helt annen grunn.
Forskning antyder at molekylet fra Påskeøya kan forlenge livet hos en rekke organismer. Dette har blitt et stort tema blant influensere, særlig enkelte rike teknologigründere i USA som begynner å bli eldre. Blant dem er Bryan Johnson, 47 år. Dokumentaren «Don’t die» på Netflix følger hans forsøk på å bremse aldring på forskjellige måter. Blant annet med rapamycin.
Også i bøker, podkaster, blogger og grupper på nettet diskuteres det om dette faktisk kan være et anti-aldringsmiddel.
Startet med en mislykket forskningsekspedisjon
Det hele begynte da forskningsfartøyet HMCS Cape Scott seilte fra Halifax i Canada mot Påskeøya 16. november 1964. Chile, som Påskeøya tilhører, skulle bygge flyplass der. Kanadiske forskere ville studere hvordan den nye kontakten med omverdenen ville påvirke helsen til en av verdens mest isolerte folkegrupper. To ekspedisjoner skulle kartlegge øyas knapt 1.000 innbyggere før og etter flyforbindelsen.
Da første ekspedisjon kom fram, ble det klart at prosjektet var dårlig planlagt. Innbyggerne hadde allerede kontakt med omverdenen via sjøfart. Skip hadde levert kyr, griser, sigaretter, radioapparater, jeeper og mye annet som påvirket kosthold og livsstil. Prosjektet kunne endt i fiasko hvis det ikke hadde vært for den ungarskfødte legen og mikrobiologen Georges Nógrády.
Georges hadde tidligere mistet sin forlovede, Ilona, og deres ufødte barn da de døde av blodforgiftning. Den tragiske hendelsen fikk ham interessert i bakteriologi. Etter at Sovjetunionen invaderte Ungarn i 1956, flyktet han til Canada og ble bakteriolog ved Universitetet i Montréal.
Under ekspedisjonen på Påskeøya samlet han jordprøver, og i en av dem fant han en stamme av bakterien Streptomyces hygroscopicus, som så ut til å utskille et slags soppdrepende stoff.
Rapamycin mot sopp og ved organdonasjon
Georges Nógrády hadde ikke utstyr til å identifisere stoffet. Derfor ga han jordprøven til legemiddelfirmaet Ayerst Pharmaceuticals. De tok patent på produksjonen av rapamycin, stoffet som Streptomyces hygroscopicus utskiller. I en vitenskapelig rapport i 1975 skrev de at det var interessant som medisin mot soppinfeksjoner.
I starten var mottakelsen lunken, men så viste det seg at rapamycin også kunne dempe visse reaksjoner i immunsystemet. I 1999 godkjente det amerikanske legemiddelverket, FDA, rapamycin som medisin for å hindre avstøtning av transplanterte organer. Forskere verden over fikk øynene opp for det merkelige molekylet fra Påskeøya. Over 60.000 vitenskapelige artikler er publisert om rapamycin. De senere årene har stadig flere tatt opp spørsmålet om aldring.
Det første tegnet på sammenheng mellom rapamycin og livslengde kom fra gjær. I 2005 viste den amerikanske biologen Matt Kaeberlein og hans kolleger ved University of Washington i USA at gjærceller lever uvanlig lenge hvis de har en mutasjon som hemmer et protein kalt TOR.
Rapamycin påvirker TOR-proteinet, som blant annet kan styre cellen til å prioritere vedlikehold og reparasjon.(Illustrasjon: Getty Images)
TOR spiller en viktig rolle i cellenes indre liv. Proteinet tilpasser metabolismen til ulike situasjoner og sammenlignes med en byggmester. Når det er nok energi og byggematerialer i form av næringsstoffer, er TOR aktivt og får cellen til å vokse og dele seg. Men når ressursene svikter, endres signalet. TOR reduserer aktiviteten, og cellen går over til vedlikehold og reparasjon. Dette vedlikeholdet antas å øke levetiden.
Det har lenge vært kjent at begrenset matinntak – såkalt kalorirestriksjon – forlenger livet hos alt fra gjær og mark til mus og rhesusaper. Forskning viser at mus som får lite mat, uten å bli underernært, kan leve opptil 40 prosent lenger enn mus som får spise så mye de vil. En vanlig tolkning er at effekten skyldes at matmangel hemmer TOR.
Rapamycin kan også hemme TOR og forlenge livet hos gjær, rundormer, bananfluer, mus og andre arter. Det viser mange laboratorieeksperimenter. Likevel går det tregt med å finne ut om rapamycin kan bremse aldring hos mennesker.
– Det skyldes blant annet at aldring ikke regnes som en sykdom, sier Sara Hägg, som forsker på biologisk aldring ved Karolinska institutet i Sverige.
Dermed faller rapamycin utenfor det legemiddelfirmaer normalt prøver på i sine kliniske studier – nemlig å utvikle lønnsomme medisiner mot sykdommer. I tillegg har patentet på rapamycin utløpt. Dermed blir det vanskeligere å tjene penger. Men det lages lignende molekyler, kalt rapaloger, som i noen tilfeller kan patenteres.
Et annet praktisk problem er at vi mennesker lever så lenge. Det tar mange år å se om en behandling virker. Det kan løses ved å måle alderstegn i stedet for levetid.
Påskeøya er mest kjent for sine opptil ti meter høye steinstatuer. Men øye er også rapamycinets hjemsted.(Foto: MMACASSIR/Shutterstock/NTB)
Er immundempende, men bedret immunforsvaret
Rapamycin brukes som immundempende middel for at ikke transplanterte organer skal støtes vekk, men hos eldre kan det faktisk styrke immunresponsen, ifølge en studie fra New Zealand og Australia.
Hos eldre svekkes immunsystemet. Dermed er de mer utsatt for infeksjoner og har dårligere immunrespons når de blir vaksinert. I forsøket fikk over 200 personer over 65 årenten en et rapamycin-basert stoff eller placebo i seks uker. Etterpå fikk alle influensavaksine. Hos dem som fikk rapalogen, ble immunforsvaret omtrent 20 prosent bedre enn i placebogruppen.
– Dette tyder på at den positive effekten på immunforsvarets aldring er sterkere enn den immundempende effekten, sier Sara Hägg.
Det har gitt håp om at rapamycin også kan bremse andre aldersrelaterte problemer, som demens.
Hjelper rapamycin mot Alzheimers?
Pontus Plaven Sigray er forsker ved Karolinska institutet i Solna.(Foto: Karolinska institutet)
Ved Karolinska institutet tester forskere nå om rapamycin kan bremse Alzheimers sykdom. I et halvt år har 13 pasienter fått en lav dose rapamycin. Hjernen deres studeres med PET-kamera. Forskerne vil se hvordan hjernens opptak av sukker endres, siden opptaket normalt avtar når sykdommen utvikler seg.
Annonse
– Hvis vi ser at opptaket holder seg stabilt, eller til og med øker, tyder det på at legemiddelet har en positiv effekt, sier Pontus Plaven Sigray, forsker innen medisinsk bildeteknikk ved Karolinska institutet.
Han regner med å legge fram de første resultatene senere i år. Neste steg blir en studie med flere deltakere som enten får rapamycin eller placebo.
Så langt mangler pålitelig, fagfellevurdert data om hvordan rapamycin påvirker menneskekroppen. Det hindrer ikke entusiaster i å eksperimentere. Bryan Johnson fra dokumentaren Don’t die begynte å ta rapamycin i 2019. Han forteller på sin nettside at han har testet ulike doser og intervaller for å optimalisere effekten. Samtidig har han daglig tatt dusinvis av andre legemidler og kosttilskudd.
Men i januar 2025 meldte han på Instagram, X og YouTube at han hadde sluttet med rapamycin på grunn av bivirkninger.
Kritikk mot rapamycin
Tech-milliardæren Bryan Johnson har bidratt til rapamycin-hypen.(Foto: CC BY 2.0, via Wikimedia Commons)
«Til tross for den enorme potensialet som vises i prekliniske studier, kom teamet mitt og jeg fram til at fordelene ved livslang dosering av rapamycin ikke oppveier de alvorlige bivirkningene (gjentatte hud- og bløtvevsinfeksjoner, forhøyet fettstoff i blodet, økt blodsukker og høyere hvilepuls)», skrev Bryan Johnson.
Innlegget vakte oppmerksomhet. En av dem som reagerte sterkt, var den amerikanske biologen Matt Kaeberlein, en av forskerne bak oppdagelsen av at TOR påvirker levetiden hos gjær og andre organismer. På Linkedin skrev han: «La oss være tydelige: Bryan Johnson er ingen troverdig stemme innen forskning på levetid.»
Kaeberleins hovedinnvending er at man ikke kan trekke sikre konklusjoner ut fra én persons erfaringer, særlig når vedkommende samtidig stapper i seg mengder av andre legemidler og kjemikalier i håp om å bremse aldringen.
Tester rapamycin på eldre hunder
Det som mangler, er et eksperiment med mange deltakere som tilfeldig får enten rapamycin eller placebo – en såkalt randomisert kontrollert studie. En slik studie pågår nå med hunder i USA.
– Hvis vi kan vise effekt på levetid – og ikke minst levetid med god helse – vil det være et stort fremskritt, sier Rozalyn Anderson, professor i medisin ved University of Wisconsin.
Rozalyn Anderson er professor i medisin.(Foto: University of Wisconsin)
Universitetet står bak The Dog Ageing Project, sammen med Texas A&M University. Over 50.000 hunder i USA deltar, og 580 av dem skal være med i en spesialstudie av rapamycin.
Annonse
– Hittil har vi rekruttert over 200, sier Anderson.
Hundene må veie mellom 20 og 54 kilo og være minst sju år gamle. Hver uke i ett år skal eierne gi dem en tablett, uten å vite om den inneholder rapamycin eller placebo.
Etterpå skal hundene følges i to år. Veterinærer skal undersøke blant annet hjertefunksjon, kognitive evner og ta blodprøver for å studere kjemiske forandringer knyttet til aldring.
Siden hundene er ganske gamle, kommer trolig noen til å dø underveis. Det gir mulighet til å se om hundene som får rapamycin, lever lenger enn placebogruppen.
– En av de mest spennende studiene i verden
Anderson ser flere fordeler med å bruke vanlige familiehunder. De har aldersplager som ligner menneskers, de har større genetisk variasjon enn laboratoriedyr som bananfluer og mus, og de lever i samme miljø som mennesker.
– Hvis rapamycin fungerer på hunder, er det all grunn til å tro at vi bør undersøke de samme biologiske mekanismene som en behandling av kroniske aldersrelaterte sykdommer hos mennesker, sier Anderson.
Hun anslår at hundestudien blir ferdig i 2028, men håper å kunne presentere foreløpige resultater tidligere. Studien har vekket stor interesse internasjonalt. Pontus Plaven Sigray ved Karolinska institutet påpeker at metodikken – en stor, randomisert kontrollert studie – bør gi data med høy kvalitet og relevans også for mennesker.
– Jeg synes det er en av de mest spennende studiene i hele verden akkurat nå, sier han.
I år er det 60 år siden Georges Nógrády tok jordprøven fra Påskeøyas sydspiss som førte til oppdagelsen av rapamycin. Minneplaten forteller om en ny æra for pasienter med transplanterte organ. Ikke altfor langt inn i framtida kan det hende det bør legges til en setning om å bremse aldring og forlenge livet. Den som lever, får se.
