– Stellet av beboerne på sykehjem inneholder ulike konkrete handlinger som må gjøres. Samtidig er stellet en arena hvor man kan gi åndelig omsorg, sier Marianne Morland. 

Hun jobber ved VID vitenskapelige høgskole og har forsket på åndelig omsorg på sykehjem.

I sin studie har hun intervjuet både helsepersonell og beboere på sykehjem om hva de legger i begrepet åndelig omsorg. 

– Helsepersonell og beboere har ulike beskrivelser av hva åndelighet kan romme. Men begge forstår åndelig omsorg som synonymt med god helhetlig omsorg, forteller hun. 

Handler om enn mer enn tro

Ifølge sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer skal de ivareta den enkelte pasients behov for helhetlig omsorg. Åndelig omsorg er en del av dette.

– Åndelig omsorg handler om mer enn religion og livssyn. Det handler om å se hele mennesket, hvem personen er og hvem den har vært – å se bak diagnosen, forteller Morland.

Ifølge hennes forskning er åndelig omsorg nær knyttet til begrepet væren.

– Det handler om det skjøre og mellommenneskelige som skjer i møtet mellom to individer. Når helsepersonell ivaretar dette og gir rom og kjærlighet til beboerne, kan det bidra til at beboerne føler seg sett og at de føler seg hjemme på sykehjemmet, sier hun. 

Morlands forskning viser at ansatte på sykehjem trenger å lære mer om kommunikasjon og hvordan de kan bli en bedre lytter. 

Vil lære opp helsepersonell

Et av målene med forskningen har vært å gi helsepersonell kunnskap om hvordan de kan gi åndelig omsorg i praksis. Morland har laget en undervisningsmodell. Den skal lære helsepersonell hvordan de kan se, forstå og romme beboernes åndelighet.

– For å lære hva åndelig omsorg er, må man begynne med det enkle, nemlig pleien og stellet. Det er den arenaen helsepersonell bruker mest tid på, sier hun. 

Hun mener berøring som åndelig ivaretakelse er et underkommunisert tema.

– Stellet er kanskje den eneste arenaen hvor beboerne kjenner varmen fra et annet menneske. Pleien og stellet er en gyllen mulighet til å vise med hendene og hjertet at en ivaretar omsorgen med kjærlighet, sier hun. 

Morland mener forskningen er viktig fordi den setter søkelys på hvordan ansatte i sykehjem kan lære seg å møte beboerne på en måte som gjør at de ivaretar hele mennesket. 

– Dette er relevant for alle deler av helsevesenet hvor pleier og pasient møtes, påpeker hun. 

Referanser: 

Linda Rykkje mfl.: A qualitative hermeneutical understanding of spiritual care in old age when living in a nursing home: The residents' voices. Journal of Clinical Nursing, 2023. Doi.org/10.1111/jocn.16855

Marianne Morland, Wilfred McSherry og Linda Rykkje: Understanding Spiritual Care—Perspectives from Healthcare Professionals in a Norwegian Nursing Home. Religions, 2022. Doi.org/10.3390/rel13030239

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Kan en chatbot være en god samtalepartner om arvelig kreft?

• 

  Dagens eldre har hatt en tøff oppvekst. Det kan gjøre alderdommen enklere

• 

  Pasienter kan risikere å møte sykepleiere som ikke er skikket til yrket

• 

  Kan Bibelen være rettesnor for hvordan man blir den perfekte ektefelle?

• 

  Stavanger og Hamar er ytterpunkter i Den norske kirke

• 

  Psykisk helse hos fedre: – Overgangen til farsrollen er en sårbar fase

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER