– Eksistensiell helse er viktig fordi den henger sammen med fysisk og psykisk helse. I et helsevesen som blir stadig mer spesialisert, er det viktig at noen ser denne helheten, sier Åsta Marie Olafsson.

Hun har forsket på temaet ved VID Bergen. Hun har undersøkt hvilke refleksjoner eldre har rundt eksistensielle spørsmål og om de ønsker å snakke med noen om dette. 

Eksistensielle spørsmål handler blant annet om liv og død, meningen med livet, sannhet og løgn, sammenheng og ensomhet.

Samtidig utforsker Olafssen diakoners erfaringer som samtalepartnere for de eldre og deres perspektiver på eksistensielle samtaler med dem. Diakoner er kirkelige tjenestepersoner som står for kirkens omsorgsoppgaver, som sykepleie, sosialt arbeid. De kan drive med alt fra å støtte eldre og syke til å jobbe med ungdom, familier i krise og marginaliserte grupper.

– Hvis eldre mennesker blir tatt på alvor på det eksistensielle plan, vil de kunne få økt livskvalitet og bedre helse. Det gir mindre press på helsevesenet, sier Olafsson. Hun er selv diakon.

Eldre føler seg nedvurdert

Olafsson har gjort individuelle intervjuer med eldre og gruppeintervjuer med diakoner. I alle intervjuene kom det fram at noen eldre føler seg nedvurdert og tilsidesatt.

– De opplever at de ikke blir spurt om deres mening lenger, og at de ikke klarer å henge med i utviklingen, forteller hun.

Diakonene formidlet at «utdatert» var et begrep mange eldre brukte om seg selv. De fortalte også at mange eldre mennesker har behov for å snakke om eksistensielle spørsmål.

– Det at tro og livssyn blir oppfattet som privat i Norge, kan forsterke tendensen til at eldre mennesker ikke snakker med venner og familie om disse spørsmålene. Det kan føre til at de blir sittende alene med disse vanskelige spørsmålene i alderdommen, sier hun.

Diakonene representerer en motkultur

Diakonene ga uttrykk for at de hadde både tid og kompetanse til å møte eldre menneskers behov på dette området.

– Måten diakonene beskrev seg selv og sin tjeneste på, gjorde at vi tolket dem som lette å tilnærme seg, at de er vennlige, åpne og imøtekommende. Diakonene har kompetanse på relasjoner og i å snakke om eksistensielle spørsmål. Det inkluderer åndelige, religiøse og verdslige perspektiver, forklarer hun.

Olafsson argumenterer for at diakonyrket representerer en motkultur til samfunn og helsevesen hvor tiden er knapp og den eksistensielle og religiøse kompetansen er begrenset.

– Jeg hevder at diakonyrket gir et tydelig samfunnsbidrag. Det utfyller helsepersonell og prester. Som samtalepartnere med eldre mennesker kan diakoner bidra til bedre psykisk helse, både gjennom sin kompetanse som samtalepartnere og gjennom sitt høye antall samtaler.

Et tema som berører alle

Funnene er viktig for helsevesenet, ulike trossamfunn, alle som jobber med eldreomsorg og ikke minst de eldre selv.

– Eksistensielle spørsmål er noe alle mennesker forholder seg til i større eller mindre grad. Det er viktig for eldre mennesker å vite at det ikke er uvanlig at slike spørsmål kan bli mer fremtredende i alderdommen. Og at det finnes profesjonelle samtalepartnere, påpeker hun.

For andre aldersgrupper kan funnene også være interessante med tanke på eldre familiemedlemmer eller venner.

Referanse:

Åsta Marie Olafsson: Existential Issues and Existential Conversations in Old Age. A Diaconal Approach. Doktorgradsavhandling ved VID:Open, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Stavanger og Hamar er ytterpunkter i Den norske kirke

• 

  Psykisk helse hos fedre: – Overgangen til farsrollen er en sårbar fase

• 

  Hvorfor feirer vi samenes nasjonaldag?

• 

  Ingvill Moe har hatt to runder med underlivskreft: – Sykehuset tar seg bare av behandlingen. Alt det andre må du finne ut av selv

• 

  Både svensker og finner har fri 6. januar. Hvorfor har ikke vi?

• 

  Teknologi i bofellesskap: – Et styringspanel for alt lys kan for noen være vanskeligere å bruke enn vanlige lysbrytere

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER