Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Yngre generasjoner er mer 68-er-aktige enn 68-erne selv er, sier Britt Slagsvold.

Er besteforeldre bortskjemte egoister, og er det ungdommene som skal redde verden?

Ikke forklar alt ut fra generasjon, advarer forskere. De har funnet at 68-er-generasjonen ofte får urettferdig mye tyn.

– Vi har en tendens til å tilskrive ulike generasjoner forskjellige, og ofte negative, karaktertrekk. Det er bekymringsfullt fordi det kan bidra til å skape motsetninger mellom generasjoner, advarer Britt Slagsvold, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Du har kanskje hørt småbarnsforeldre sukke og stønne over det de mener er en egoistisk besteforeldregenerasjon som prioriterer sydenferie eller golf-opphold i Spania fremfor å hjelpe til med barnebarn? Eller påstander om at dagens friske pensjonister tenker mer på seg selv og eget forbruk enn dem som kommer etter?

– Dette er bare noen av flere generaliseringer som florerer og som særlig rettes mot generasjonen født mellom 1945–55, som vi gjerne kaller 68-erne. Det som går igjen i bildet som ofte tegnes, er at de er egoistiske, nytelsesorientert og kravstore, sier Slagsvold.

– Å forklare noe med generasjonstilhørighet er blitt vanlig i samfunnsdebatten, sier Britt Slagsvold.

Er 68-erne egoistiske?

Men er de egentlig det? Hun og kollega Thomas Hansen har tatt for seg disse og andre bilder som tegnes av 68-er generasjonen, og undersøkt om de har hold i virkeligheten.

Ved hjelp av data fra en stor norsk undersøkelse, NorLAG, har de sammenlignet informasjon om ulike generasjoners verdier og forventninger.

Resultatene deres viser at det er klare forskjeller mellom 68-erne og førkrigsgenerasjonen, som for eksempel at 68-erne er mer nytelsesorientert enn sine foreldre.

Men når det gjelder forskjeller mellom 68-erne og yngre generasjoner får ingen av antakelsene støtte. Det beskriver forskerne detaljert i en ny forskningsartikkel.

– 68-erne skiller seg lite fra yngre generasjoner når det gjelder egosentriske verdier, og de er noe mindre, ikke mer, nytelsesorientert, sier Slagsvold.

Hun forklarer at bildet man får, snarere trekker i retning av at yngre generasjoner er mer 68-er-aktige enn 68-erne selv.

– Det kan med andre ord synes som den nye typen mer kravstore gamle vi har fått med 68-erne, vil være den typen gamle vi kommer til å ha også i fremtiden.

Miljøtrusselen: Er de unge ofrene og 68-erne problemet?

– Å forklare noe med generasjonstilhørighet er blitt vanlig i samfunnsdebatten, men det er som regel en forenkling og en avsporing, sier hun og advarer politikere, samfunnsaktører og andre om å falle for fristelsen.

Problemet med å gjøre det, er at man kan skape motsetninger basert på myter og bilder som ikke har hold i virkeligheten. Man kan også skape generasjonsmotsetninger og -konflikter i saker man heller burde stå sammen om.

– Her er klimadebatten en godt eksempel. Det er mange forestillinger der ute om at yngre tenker på fremtiden, mens eldre tenker på seg selv. De unge er ofrene for miljøproblemene 68-erne har stelt i stand. Men det er jo heller ikke nødvendigvis sant, sier hun.

Og får en slik generasjons-generalisering feste, kan den skape og forsterke spenninger og konflikter mellom generasjonene – i en tid der man kanskje mer enn noen gang bør forenes og danne en felles front mot miljøtruslene.

Hun understreker derfor at generaliserte bilder og forestillinger om generasjoner, og ikke minst om de eldre, bør sjekkes mot forskningsbasert informasjon så langt det er mulig.

– Det er helt avgjørende. Og så må vi ta til motmæle når de ikke har hold, slik at de ikke blir stående uimotsagt over tid, sier Britt Slagsvold.

Referanse:

Britt Slagsvold og Thomas Hansen: The Baby-boomer generation: Another breed of elderly people?. Kapittel i boka Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States (routledge.com), 2021.

Powered by Labrador CMS