Hvordan står det til med likestillingen innenfor realfag og teknologi?
I flere år har forsker Lotta Snickare fulgt med på hvordan det står til med likestillingen i det akademiske miljøet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN-fakultetet) ved Universitetet i Oslo. Hun mener kvinner og menn lever i delte virkeligheter.
Gjennom forskningsprosjektet FRONT har forskerne vist med klare tall at de kvinnelige akademikerne opplever langt flere hindre på veien i den akademiske jobbhverdagen.
Til sammen utgjør disse hindrene en stor ulempe for kvinner som ønsker å gjøre forskningskarriere.
– Vi har gjennomført spørreundersøkelser og kvalitative undersøkelser. Tallene er tydelige på at det er store forskjeller mellom kjønn, sier Snickare, som er forsker ved MN-fakultetet og ved den Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm.
Kvinner må jobbe hardere
Lotta Snickare er forsker ved MN-fakultetet og ved den Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm.(Foto: Gina Aakre)
FRONT-tallene viser blant annet at kvinner opplever dobbelt så ofte som menn at de blir negativt vurdert eller gransket. Kvinner opplever negativ faglig oppmerksomhet oftere enn menn på tvers av nivå. Kvinner opplever også at de må jobbe hardere enn menn.
Stadig gransking er et problem på tvers av nivå på karrierestigen, men kjønnsforskjellen blir tydelig større på professornivå.
Forskningen viser klart at forskjellene mellom kjønnene vokser oppover i karriereforløpet.
– Vi ble faktisk overrasket over at tallene var så tydelige, sier professor emeritus Øystein Gullvåg Holter.
Holter understreker også at resultatene fra forskningen ikke støtter tanken om at kvinner har lavere ambisjonsnivå, eller publiserer færre vitenskapelige tekster enn menn.
Opphetet debatt om mannens rolle
Likestillingsprosjektet startet i 2015, og det er gjennomført tiltak og følgeforskning underveis.
I siste fase fikk forskerne seg en ny overraskelse. I modul fire i lederprogrammet ved fakultetet tok forskerne for seg menn og maskulinitet. Da ble det tydelig for både Snickare og Holter at mange av deltagerne lot seg engasjere.
Blogginnlegget ble publisert på nettsidene til European Geosciences Union (EGU), den ledende organisasjonen for jord-, planet- og romforskning i Europa.
– Tror ikke de er en del av problemet
Annonse
I innlegget skriver hun:
– De fleste menn tror ikke de er en del av problemet. De fleste føler nok at de er en del av løsningen.
– Jeg skrev bloggen fordi diskusjonen vi hadde på FRONT-seminaret, var en utrolig aha-opplevelse for meg. Det hjalp meg til å forstå effekten på meg selv uten å ha noe stort å rapportere eller klage på. Det hjalp meg også til å forstå at de som ikke driver med tydelig eller problematisk ekskludering, ikke reflekterer over sin rolle i alt det lille som bygger opp disse nevnte ulempene for kvinner, sier Anell.
Anell sier det har vært fint å skrive innlegget.
– Mange kommenterte at det var modig, noe som fikk meg til å lure på om det var gjennomtenkt. Men jeg var i en fase i livet, litt i en oppvåkning etter småbarnsårene, der jeg har begynt å stille spørsmålstegn ved ulike ting, så jeg følte meg klar for å bruke stemmen min. Jeg har fått mye positiv respons fra ulike deler av verden. Jeg tror mange kjenner seg igjen i de utallige små hendelsene som ikke er ille ment, men der effekten likevel er signifikant, forteller hun.
Menn rammes også av ulikestilling
Øystein Gullvåg Holter synes det er bra at temaet er løftet på MN-fakultetet. Han understreker at menn ikke trenger å være redde for å ta debatten om egen rolle og maskulinitet.
Øystein Gullvåg Holter fikk flere overraskelser i løpet av forskningsprosjektet.(Foto: Gina Aakre)
– Vi skal ikke være redde for å ta denne debatten. Dette er noe menn kan stå godt i, sier han.
Forskerne har fått høre mange av de klassiske argumentene i arbeidet sitt.
– Et argument vi ofte får høre, er at likestillingen kanskje har kommet langt nok? Eller at dette er et problem som kvinnene må løse, sier Snickare.
– Det er viktig for å komme videre at vi erkjenner at det ikke er snakk om å fikse kvinnene, men at det er systemet som må fikses. Da er det viktig at menn også er med på dette, legger hun til.
Holter legger til at det også er mange menn som kan oppleve «ulikestilling».
Annonse
– Det er også mange menn som ønsker en bedre balanse mellom arbeid og familie og en omsorgsrolle.
– Vi ser også fra internasjonal forskning at mange miljøer forsterker visse typer maskulinitet. Tanken om den dominerende og konkurransedrevne mannen kan også være en belastning for menn.
– Det er bare noen menn som får fordeler av at det ikke er likestilt. Ulikestilling er et demokratisk problem, sier forskerne.
Hva skaper endring?
Snickare og Holter er helt tydelige på at kvinner ikke skal dra likestillingslasset alene. For å bedre kulturen på en arbeidsplass er tydelige og aktive ledere helt avgjørende, mener de.
– Vi opplevde et slags gjennombrudd da vi gikk i gang med siste del av lederprogrammet og maskulinitet ble tatt opp som eget tema. Vi så at samtalen ble mer engasjert og også mer personlig. Tidligere i programmet hadde vi fått mange tilbakemeldinger direkte til oss, men nå ble diskusjonen tatt i plenum. Det var litt som om en demning brast, sier Snickare.
– I forskningen har vi også sett at det er stor variasjon mellom miljøene. Det er positivt at så mange enheter ønsker å jobbe aktivt med likestilling og mangfold, sier Holter.
Referanse:
Øystein Gullvåg Holter og Lotta Snickare (redaktører/forfattere av kapitler.): Likestilling i akademia – fra kunnskap til endring. Cappelen Damm Akademisk, 2021. (Open Access) Doi.org/10.23865/noasp.143
