Makt avgjør ofte hvem som får gjennomslag i et rom. 

For designere kan det bety forskjellen på å skape løsninger sammen – eller å bli oversett.

– Designere har vært, og er, for dårlige til å navigere i møte med maktdynamikk, hevder Mari Eveliina Suoheimo, forsker ved Institutt for design ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Hun forklarer at makt er en faktor som kan skape et klima der ikke alle stemmer blir hørt når en gruppe sammen skal løse en oppgave. 

Uskrevne regler kan styre hva du kan si og ikke si – og hvem som kan si det. Noen stemmer teller mer enn andre, uten at det nødvendigvis er faglig eller saklig begrunnet. 

Med et mulig sørgelig utfall.

– Vi risikerer at løsningene og tjenestene vi skal utvikle, ikke blir så gode som de kunne ha vært, sier Suoheimo.

Viktig å forstå hva makt kan være

Sammen med tre andre forskere har Suoheimo gjennomført en studie blant 15 designere fra 12 ulike land. Den ene av disse er Michalina Fidos. Hun har mastergrad i design fra AHO, og tar nå doktorgrad ved University of Lapland med Suoheimo som veileder.

– Vi må bli flinkere til å avdekke hindringer som er forårsaket av maktstrukturer, og se hvordan vi kan snu dem til muligheter, sier Fidos.

Hun er opptatt av å forstå hvordan makten påvirker arbeidet til designere. 

– Vi må gjøre makt mer håndgripelig for å kunne håndtere den, sier hun.

Avdekker opplevelser av makt

Forskeren har utforsket hvordan ulike møter med makt gjennom karriere har påvirket designerne. I fire seminarer har forskerne fått fortellinger om ulike møter med makt, både i det nære personlige og i større sammenhenger (mikro og makro).

Deltakerne skrev om sine opplevelser av makt på post-it-lapper som ble sortert i de ulike nivåene. 

Resultatene av studien er presentert i et kapittel i fagboken «Systemic Service Design», utgitt av forlaget Routledge.

Tre hovedkilder til makt

– Jeg er overrasket over hvor utbredt opplevelsene av makt er blant deltakerne i studien. Skal vi få større gjennomslag i samarbeidsprosjekter og utvikling av tjenester og policy, må vi forstå og avdekke maktens strukturer, sier Mari Suoheimo.

Forskerne klassifiserte de ulike erfaringene med makt i tre hovedtemaer: Hierarki, mangfold og kommunikasjon. 

Dette betyr makt i de ulike temaene:

Hierarki: Makt kan utøves gjennom både stilling og ansiennitet. Det kan komme til uttrykk i relasjonen mellom en fersk designer og en erfaren designer eller også mellom en student og hennes veileder. Makt utspiller seg også i relasjonene mellom kolleger på arbeidsplassen, på godt og vondt. Noen kan oppførte seg som portvoktere til ressurser og kompetanse.

Mangfold: Studien viser at makten utspiller seg i mange dimensjoner av mangfold, som kjønn, alder, lokal kultur, erfaring, fordommer, diskriminering og klasse. Folk fra hovedstaden kan for eksempel ha fordommer mot de som kommer fra mindre steder i landet.

Kommunikasjon: Makt kan vise seg i hvordan vi kommuniserer med andre. Kommunikasjon er sentralt for å skape tillit i samarbeid, som er avgjørende for å skape gode løsninger. Hvordan kommunikasjon praktiseres, er også vesentlig for å skape psykologisk trygghet i samarbeid. Med lav grad av psykologisk trygghet, risikerer vi å miste innspill som kunne ha gitt bedre løsninger.

Maktutøvelse gjennom hierarki, mangfold og kommunikasjon trenger ikke å være bevisst, og er ofte usynlig for de som rammes. Det fungerer likevel som gift i arbeidet med å løse små og store samfunnsutfordringer.

– Ved å identifisere sentrale temaer for makt, har vi et godt utgangspunkt for å utvikle strategier for å navigere og håndtere makten i rommet, sier Michalina Fidos. 

– Vi designere må simpelthen lære oss å danse med makten og påvirke maktrelasjoner til det beste for samfunnet, sier Suoheimo.

Referanse:

Mari Eveliina Suoheimo mfl.: Dancing with power dynamics inside systemic service design projects. Bokkapittel i Systemic Service Design (Edited By Mari Suoheimo, Peter Jones, Sheng-Hung Lee, Birger Sevaldson), Routledge, 2025. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AHO er én av 78 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo:

• 

  Hvordan vi snakker om byen, er med på å forme den

• 

  Beitostølens suksess som turist­sted gir hodebry

• 

  – Også den nordiske kolonialismen har brukt overgrep og overmakt

• 

  Hva gjør et motiv fra Urnes stavkirke på en ukrainsk minnemynt?

• 

  Studentene skapte populær nabolagsfestival. Slik lærte de å designe opplevelser for andre

• 

  Forskere foreslår 5 prinsipper for bedre offentlige tjenester