Undersøkelsen viser at bare to av 75 spurte norske bedrifter har aktivt brukt offentlige tilgjengelige rådgivningstjenester eller lignende i løpet av de siste fem årene.

Til sammenlikning var middelverdien i den europeiske undersøkelsen 20 prosent. Det må også understrekes at de norske bedriftene var blant de som er minst fornøyde med det offentlige tilbudet av faglig veiledning.

Ikke behov for ekstern hjelp

Hvorfor bruker ikke bedriftene de mulighetene som finnes?

35 prosent av bedriftene svarte at de ikke har behov for å ekstern hjelp i henhold til de gitte formål. Samtidig rapporterte de fleste bedriftene at de ordningene som finnes ikke er rettet mot deres reelle behov.

Mange mente at der er behov for støtteprogrammer blant annet rettet mot finansielle problem, profesjonell informasjonsservice, råd og konsultasjon, og de trenger hjelp til finansielle spørsmål, kvalifisering av personell, bokføring, tolking av lovverket og markedsføring.

Mangler kunnskap

Enda mer interessant er det at 35 prosent rapporterte at de ikke har informasjon eller kunnskap om det offentlige initiativene som er rettet mot de gitte formål.

Selv om en del initiativer eksisterer, mangler altså en stor gruppe småbedrifter kunnskap om de aktuelle ordningene. Tre av fire bedrifter rapporterte at de har lite eller ingen kunnskap om virkemiddelapparatet.

Sammenliknet med den europeiske undersøkelsen scorer Norge ikke så fryktelig lavt, 24 prosent mangler kunnskap, mot 27 prosent i Europa. Dette er da et paradoks. Selv om mange bedrifter har kunnskap om veiledningstjenester og fagkompetanse som de kan benytte seg av helt eller nesten helt gratis, så er det altså mange som ikke gjør bruk av slike hjelpemidler.

Lite attraktiv småbedriftspolitikk

Resultatet av undersøkelsen åpner for flere nye spørsmål og det er grunnlag for å anta at:

• Norge har ikke en småbedriftspolitikk som er tilrettelagt eller attraktiv for de aller minste bedriftene å delta i.
• Det offentlige virkemiddelapparatet tar for lite hensyn til at de minste bedriftene har begrensede ressurser å bruke på å utarbeide søknader for deltakelse i offentlige støtte programmer.
• De minste bedriftene har for lite informasjon om hva de ulike programmene innenfor det offentlige virkemiddelapparatet kan hjelpe dem med.
• De minste bedriftene anser det å søke om offentlige virkemidler som en byråkratisk prosess som ofte ender i avslag. Erfaringen deres er bygget på an bedrifters opplevelser i møtet med virkemiddelapparatet.

Trenger mer data

For å sjekke om disse påstandene er det nødvendig med mer kvalitative data. I et nytt prosjekt vil Agderforskning derfor samle inn data for å finne svar på følgende spørsmål; “hvorfor benytter norske småbedrifter seg i svært liten grad av offentlig veiledning og tilbud om tjenester og tilskudd som tar sikte på økonomisk utvikling blant små bedrifter?”