Hun har jobbet som nevropsykolog og forsker med søkelys på diagnosene ADHD, autisme og schizofreni i over 30 år. 

De siste årene har hun særlig konsentrert seg om ADHD.

Psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo Merete Glenne Øie startet prosjektet ved Sykehuset Innlandet i 2008. 

Forskerne har blant annet fulgt barn og unge pasienter ved BUP i ti år for å se på hvordan det går med dem over tid.

Kan forutsi psykisk uhelse

Et hovedfunn er at vansker med å utføre ting vedvarer, og kan forutsi psykisk uhelse i ung voksen alder. 

Såkalte eksekutive vansker handler om blant annet planlegging, organisering, problemløsning, følelsesregulering og igangsetting av oppgaver.

– De eksekutive funksjonene er avgjørende for å håndtere hverdagslige oppgaver og utfordringer, sier Øie.

Hun viser til en nyere norsk studie som finner at barn med ADHD som får medisiner, oppnår noe bedre resultater på nasjonale prøver enn barn med ADHD som ikke får medisiner. 

Forskjellen er imidlertid liten, ifølge Øie. 

Og resultatene tyder på at medisinering alene ikke i stor grad bedrer skoleprestasjoner. Forskerne understreker at andre støttetiltak i skolen og hjemme også er nødvendige for å fremme læring og fungering hos barn med ADHD.

Trening særlig rettet mot unge

Viktigheten av eksekutive funksjoner ved ADHD og behovet for flere behandlinger som ikke er medisiner, inspirerte Øie og kollegaer til å starte et nytt forskningsprosjekt. 

Målet er å bedre evnen til funksjoner som konsentrasjon og impulsregulering hos ungdom med ADHD.

I studien evalueres et treningsprogram for ungdom med ADHD. Programmet går ut på at ungdommen møtes i grupper og lærer teknikker for å øve opp bedre kontroll over oppmerksomheten sin (Goal Management Training - GMT).

Tilsvarende treningsprogrammer har tidligere vist lovende resultater hos voksne med ADHD. 

Men Øies og kollegaenes studie er den første der et tilsvarende treningsopplegg rettes mot ungdom med ADHD. Hovedresultatet planlegges å publiseres i 2026, og forskerne vil om kort tid starte å analysere dataene.

Lærer å stoppe litt opp

116 unge i alderen 12-18 år er med i studien. Halvparten av dem har fått standard behandling av BUP pluss GMT i gruppe. 

GMT fokuserer på å utvikle ferdigheter for målsetting, planlegging, og selvmonitorering for å hjelpe de som deltar med å oppnå konkrete mål og håndtere dagliglivets krav. 

Den andre halvparten som deltar, får standard oppfølging av BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk).

– Mye handler om å lære seg å stoppe opp litt når de sporer av det de egentlig skulle gjøre, tenke seg om og så å komme på sporet igjen. Strategitreningen lærer blant annet deltakerne teknikker for å observere og kompensere hva som skjer når de «faller ut», sier Øie.

Hun understreker at dette er en behandling som kan brukes i tillegg til medikamenter og annen behandling.

Etablere gode rutiner mens hjernen utvikles

Som spesialist i nevropsykologi, er Øie særlig opptatt av å nå personer med ADHD mens de er unge. Eksekutive funksjoner utvikles gradvis og modnes mye i løpet av barndommen og ungdomsårene.

– Vi håper at strategitrening i ung alder kan gjøre disse ferdighetene mer naturlige og integrerte i hjernens måte å fungere på. Dette vil ruste barn og unge med ADHD til å håndtere utfordringer både på skole og i hverdagslivet, samtidig som vi tror at det kan ha positive effekter som varer gjennom hele livet, forklarer Øie.

Hun understreker at mye tyder på at strategitrening kan være nyttig for mange, ikke bare for personer med ADHD. Mange av de utfordringene som personer med ADHD møter, er forhold som også mange andre kan kjenne seg igjen i.

– Ingen sikre svar på hva økningen i diagnoser skyldes

I løpet av det siste tiåret har antall ADHD diagnoser for blant barn og unge i Norge økt betydelig.

– Vi har ingen sikre svar på hva økningen i diagnoser skyldes, sier Øie.

En av flere mulige forklaringer hun fremhever, er at de nyeste retningslinjene for diagnostisering av ADHD, DSM-V, som nå anvendes i Norge, senker terskelen for å få diagnosen. 

Blant annet var det tidligere krav om at ADHD-symptomer måtte være til stede før barnet fylte sju år, mens denne alderen nå er hevet til tolv år. 

En annen forklaring kan være at det er økt kunnskap om ADHD-symptomer i samfunnet.

Behov for mer fokus på hverdagsfunksjon etter diagnosen

I perioden 2010-2022 var det i følge Folkehelseinstituttet 89.371 barn og unge i alderen 2-30 år som fikk en ADHD-diagnose. Det tilsvarer 4,75 prosent av befolkningen i aldersgruppen.

– Mye tid brukes ofte på utredning, som er viktig, men jeg undres over om dette står i samsvar med den mer begrensede tiden som gjerne brukes på behandling og å følge opp om behandlingen virker, sier Øie.

Psykologiprofessoren mener det er avgjørende å gi barn og unge med ADHD de verktøyene de trenger for å håndtere hverdagsutfordringer. 

Hun og kollegaene i forskningsgruppen ser derfor fram til å få resultatene fra eget prosjekt om strategitrening og hva de vil vise.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Ny forskning kan endre behandlingen av alvorlig lungesykdom

• 

  Det kan bli dyrt for Norge å bryte klimaløftene

• 

  Ny, bekymringsfull trend hos incels, ifølge forsker

• 

  Interessa for realfag kan vekkjast tidleg. Men det er stor forskjell på barnehagane

• 

  Forskerne var i klasserommene for å studere undervisningen. Så invaderte Russland Ukraina

• 

  – Dette er svært uheldig. Vi risikerer å få et utdanningssystem hvor vi bidrar til økt ulikhet allerede i barnehagen

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER