NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Det er ikke så ofte at forskerne selv sier
at det de har funnet, er oppsiktsvekkende. Som regel regnet de med sånn noenlunde
hva de kom til å oppdage.
Men NMBU-professor Knut Rudi og kollegene hans ble
overrasket da de undersøkte 1.500 prøver fra havbunnen rundt hele norskekysten
og rundt Island.
– Det er egentlig veldig, veldig oppsiktsvekkende. Det vi fant, er at bakteriene var i to hovedtilstander. Enten den ene tilstanden eller den andre tilstanden, forteller han.
Ikke noen mellomting med andre ord.
Knut Rudi og kollegene hans har funnet den viktigste grunnen til at det står dårlig til på bunnen.(Foto: Alexander Benjaminsen)
Både stort og smått
– Den ene tilstanden henger sammen med høy
og bra økologisk tilstand. Det vil si mye makroliv, sier han.
Makroliv er
større dyr, mens mikroorganismer er bakterier og andre skapninger som er så små
at de bare er synlige i mikroskop.
– Der det er bra mikroliv, er det veldig bra
makroliv, forklarer Rudi.
Den andre tilstanden er det stikk motsatte,
både for store og små:
– Der det er dårlig mikroliv, er det dårlig
makroliv, forteller han.
Det vil si mye dødt organisk materiale.
– Da tenker vi at grunnen til at det er to
sånne tilstander, er at mikroorganismene gjør en jobb med å holde miljøet i
orden og produserer vitaminer som fisk og andre dyr trenger, sier Knut Rudi.
Svovel er problemet
Forskerne har funnet hovedgrunnen til at det står dårlig til på havbunnen: svovel – i form av ulike kjemiske forbindelser, såkalte sulfider.
– Der det er dårlig makroliv, er det også
assosiert med oksidasjon av sulfider. Hvis vi har svovel til stede og
bakteriene bruker svovel som næringskilde, er det en dårlig tilstand, forteller professoren.
Oksidasjon av sulfider betyr at svovel reagerer med oksygen og kan danne skadelige stoffer.
Bildet viser en grabb som nettopp har hentet opp miljøprøver fra havbunnen der det bobler ut sulfider. Disse forårsaker dårlig miljøtilstand i større områder på havbunnen.(Foto: Knut Rudi)
Som regnskogen
I en pressemelding
sammenligner han mikrobene på bunnen med regnskogen. Det er fordi den gode
tilstanden betyr stort utvalg i forskjellige arter, og det biologiske
materialet er levende dyr og planter.
Annonse
– Det er sånn det fungerer i regnskogen også. Alle næringsstoffer bindes opp i organisk liv med én gang. Hvis
tilstanden er dårlig derimot, er det lav diversitet, sier han.
Lav diversitet vil si at
det ikke er så mange forskjellige arter. Det står dårlig til med mangfoldet.
Dårlig oppdrett
Svovel har forskerne funnet noen steder
utenfor Norge og på alle stedene som er sjekket utenfor Island.
Den generelt
dårligere tilstanden rundt Island skyldes vulkansk aktivitet: Vulkaner slipper
ut mye svovel.
– Utenfor Norge er den dårlige tilstanden
funnet rundt der det er oppdrettsnæring, forteller Rudi.
Men bare der
oppdretterne ikke driver godt.
– Driver du ikke oppdrett på riktig måte, så
dannes det hydrogensulfid som felles ut med metaller som finnes i vannet. De
sprer seg rundt og gir den dårlige tilstanden, sier han.
Redd for gruvedrift
Knut Rudi knytter også den dårlige
tilstanden til planene om gruvedrift på havbunnen.
– Når det utvinnes
svovelrikt materiale, tenker jeg meg at det virvles opp og spres. Det er ikke
en god idé. Det kan føre til en forringelse av den økologiske tilstanden, sier
han.
– Disse svovelbakteriene er veldig flinke
til å bruke opp oksygenet. Der det ikke er oksygen, er det ikke annet liv til
stede. Vi har funnet regnskogen på havbunnen, det vil si mikroorganismene som
holder liv i et rikt økosystem. Hvis vi drar inn svoveloksidering, ødelegger
det regnskogen og fjerner makrolivet. Det vil kunne få uante konsekvenser, forklarer forskeren.
Annonse
Forvaltning
Rudi understreker at det fortsatt er veldig
mye bra langs norskekysten. Nå håper han at myndighetene kan ta i bruk
kunnskapen om de viktige bakteriene på bunnen.
– Vi ønsker at de som forvalter
havressursene, også tar hensyn til at det finnes mikroorganismer. De er nødt
til å forvalte også mikrolivet. De organismene som lever på havbunnen, er
viktige for fisk, for fugler, for alt. De fjerner giftige stoffer, og det er en
ekstremt viktig funksjon. Nå er ikke det tatt hensyn til. Vi forvalter havet
uten å ta hensyn til noe av det viktigste for havets økologi, sier Knut Rudi.
Aquaed er et forskningsprosjekt der målet er å ta i bruk en helt ny og enklere standard for å måle
miljøtilstand basert på DNA.
Prosjektet
er et samarbeid mellom NMBU, Havforskningsinstituttet, Akvaplan-niva, Stim
og Aquakompetanse. Forskningsrådet har bevilget 20 millioner kroner over fire år.
Fullt prosjektnavn: AQUAeD – On-site monitoring of aquaculture impact on
the environment by open-source nanopore eDNA analysis