– Noen ønsker seg kritthvite tenner, selv om det ikke ser naturlig ut, sier seniorforsker Aida Mulic. Hun jobber på Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer (NIOM). 

Hun er en av flere tannleger og forskere som har bekymret seg for dette de siste årene.

Som mangeårig tannlege Kari Sunniva Elde, som forskning.no snakket med i 2022 om trenden.

– Det har rett og slett oppstått en ny tannfarge som følge av at folk overbleker. Det er synd, sa hun. 

Både unge og eldre har fått skummetmelk-hvite tenner med blålig skjær, påpeker Elde.

NRK omtalte også problemstillingen i fjor. 

Vil ikke at tannleger skal bleke tenner

– Jeg syns ikke tannbleking er noe vi skal drive med, sier Line Bjerklund Pedersen til forskning.no. 

I tillegg til å være leder for etikkomitéen i Den norske tannlegeforening (NTF), er hun tannlege med privat praksis. Der tilbyr hun ikke bleking, med mindre pasienten har en spesiell skade eller tilstand på tennene.

– Du sier at pasienten ikke har hvite nok tenner hvis du tilbyr tannbleking, mener Pedersen. 

– Er det ikke bedre om pasienten får profesjonell bleking hos tannlege hvis det er fare for at han ellers gjør det selv? 

– Nei, for da bekrefter jeg at bleking er noe vi skal drive med. 

Tannleger som er medlemmer av NTF, må forholde seg til tannlegeforeningens etiske regler. De er tydelige på nettopp dette.

– Et veldig etisk dilemma

Aida Mulic jobber også som tannlege. Hun har kjent på at avveiningene kan være vanskelige. Det hender hun mener at pasientens tenner ikke bør blekes. Pasienten kontrer med at han heller går til en annen tannlege om han ikke får viljen sin. 

– Kanskje vil det være bedre og mer skånsomt at jeg gjør det, har hun iblant tenkt. 

Da er det beste hun kan gjøre å informere pasientene så godt som mulig. 

– Jeg kan fraråde det. Jeg har en faglig integritet og skal ikke la meg påvirke av pasienten. Til syvende og sist er det pasientens beste vi som tannhelsepersonell skal ivareta. 

– Skal ikke skape et behandlingsbehov

Mulic syns likevel det er et etisk dilemma. 

– Det gjelder ikke bare tannbleking, det kan også være andre ting, sier Mulic. 

Noen har gode, fine tenner og ønsker likevel å slipe dem ned og sette på skallfasetter. 

Mulic er klar på at tannlegene heller ikke skal anbefale bleking om pasientene ikke nevner det selv. 

– Vi skal ikke skape et behandlingsbehov.

Naturlig endring

Mange har nytte av tannbleking, fastslår Mulic i denne saken på forskning.no. Men tannbleking er en behandling, og en behandling skal alltid utføres på bakgrunn av en diagnose. 

Men den naturlige tannfargen syns Mulic at flere skal omfavne.

– Det med farge på tennene våre vil endres i løpet av livet, sier Mulic. 

Emaljen, det ytre laget på tannen, slites gradvis med alderen. Pussing, tygging av grov mat eller sure drikker gjør at emaljen gradvis slites ned. 

Dentinet, selve tannbeinet under emaljen, har en gulere farge. Dette blir stadig mer synlig når emaljen blir tynnere.

På mange pasienter mener hun det ser bedre ut med en naturlig tannfarge fremfor kritthvitt.

– Tannfargen vår harmonerer ofte med de andre fargene i ansiktet vårt. 

Få henvendelser

NTFs etikkomité veileder i etiske spørsmål og behandler saker der pasienter melder fra om brudd på de etiske reglene. 

– Dessverre er det veldig få som føler seg overbehandlet når det gjelder tannbleking, sier Pedersen. 

Hun skulle ønske flere pasienter var kritiske. Henvendelsene som kommer, er stort sett fra kolleger som reagerer på useriøs markedsføring. 

– En ny standard som ikke er ekte

Pedersen tror litt av løsningen er å ta fokuset helt vekk fra tannbleking. 

Hun hadde nettopp en pasient innom som syns hun selv hadde for gule tenner. Pasienten ble undersøkt, og hadde etter Pedersens syn hvite, fine tenner. Det var litt belegg og tannstein mellom tennene som ble pusset bort. 

Etter en puss og samtale om hva som egentlig er normal tannfarge, kikket pasienten seg i speilet og var fornøyd med tannfargen sin. 

– Ikke en del av kosmetikkbransjen

– Samfunnet har satt en ny standard for hva hvite tenner er som ikke er ekte. Det er utenfor vår agenda å bekrefte det overfor folk, mener Pedersen, og legger til:
– Folk har tillit til at det vi gjør, er til det beste for dem. 

Hun er klar på at tannhelsepersonell sin oppgave er å forebygge og behandle sykdom i tenner og munn. 

– Vi er ikke en del av kosmetikkbransjen. 

Pedersen syns tannleger i stedet for å bleke, skal opplyse om tannpuss og tanntråd og snakke med folk om hvordan de kan unngå belegg på tennene i utgangspunktet. 

– All mat som gir farge som kaffe, te og blåbærsyltetøy kan gi misfarging. Men denne misfargingen kan ofte pusses vekk, forteller Mulic. 

Ofte kommer du langt med å gå til tannlegen og få pusset tennene med en poleringstannpasta, sier hun. 

Barnebarn bemerker gule tenner

Ønsket om hvite tenner blir stadig mer vanlig. 

– Vi gjør nesten hva som helst for å beholde et ungdommelig utseende, og tennene får også gjennomgå. Det er veldig synd at vi ikke aksepterer helt vanlige tegn på aldring, sier Pedersen.

Hun forteller om stadige henvendelser fra eldre som vil ha tannbleking.

– Spesielt kvinner, men også menn på over 70, sier Pedersen.

Det kan være at venninnen har fått hvite tenner, gjerne porselenskroner. I andre tilfeller har barnebarnet bemerket at tennene ikke er hvite. 

– Det skapes et behov og en mote. Det er veldig synd, sier Pedersen. 

Dessuten er det vanskelig å bleke tenner som endrer farge med alderen. 

Likevel er det nok flest unge som ber om tannbleking fortsatt. 

– Utseende er mote, og folk er ikke fremmede for å gjøre irreversible inngrep for å følge trender, konstaterer Pedersen. 

– Det er en svært skummel utvikling som helsepersonell ikke skal være med på. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Er tannbleking egentlig skadelig?

Skader kull­syre tennene?