I dag: Toppidrett med publikumstekke. I gamle dager: Militær ferdighet med vekt på å holde svenskene unna norsk side av grensen. Her er Ida Lien i aksjon på siste VM-stafett, i Pokljuka i 2021.(Foto: Primoz Lovric, NTB)
– Skiskyting er Norges hemmelige kampsport
Hver gang det var fare for voldelig konflikt i Norge, gikk skiskytingen fra ren sport til å bli mer av en militær aktivitet.
– Dagens skiskyting har et svært nært forhold til krigføring, sier Glenn-Eilif Solberg. Historikeren ved Norges idrettshøgskole forsker på den tidlige historien til det som i dag er en av vinteridrettens store publikumssuksesser.
Utvidet kampsportbegrep
Det begynte med kampsport:
– Jeg var på en konferanse der vi diskuterte det utvidede kampsportbegrepet; alle typer sport med utgangspunkt i voldsutøvelse. Skiskyting er Norges hemmelige kampsport, ifølge Solberg.
Glenn-Eilif Solberg gikk fra kinesisk kampsport – wushu – til skiskytterforskning.(Foto: Privat)
Han mener det ligger orientalisme og rasisme bak hvordan du definerer kampsport. Hvorfor er karate en kampsport, men ikke boksing? Det er gode argumenter for å utvide kampsportbegrepet til skyting, ifølge Solberg.
Fra 1767
De første som fikk premie for skiskyting, var norske skiløpersoldater i 1767. Konkurransen den gangen ser ut til å ha vært mer av et utforrenn med skyting i fart. Glenn-Eilif Solberg ser på skiskyting i betydningen langrenn der utøverne stopper og skyter.
– Vi har skiløperkompanier tilbake til 1600-tallet, men etter 1814 blir det plutselig vanskeligere å argumentere for behovet for skiløperkompani på grensen mot Sverige. På Eidsvoll kom det opp forslag om å innføre ski og skyting som en del av norske menns nasjonaloppdragelse. Det ble nedstemt, men utover på 1800-tallet blir både ski og skyting mer og mer sportslige konkurranser, forteller han.
Slik kunne en skiløpersoldat se ut i 1811, tegnet av Johannes Senn. Tre år senere stemte eidsvollsmennene ned et forslag om å innføre ski og skyting som en del av norske menns nasjonaloppdragelse.
Det vil si at de ble standardisert, forenklet og fikk mindre og mindre sammenheng med det militære.
Da konfliktene truet
– På de tidspunktene der det er tendenser til at det kan bli voldelig konflikt, derimot, blir skiskyting forandret så den blir mer militær igjen, sier Solberg.
Han peker på stattholderstriden i 1861, parlamentskrisen i 1884, konsulatsaken rundt forrige århundreskifte, første verdenskrig og annen verdenskrig.
– Et eksempel er innføringen av «praktisk skyting» på slutten av 1800-tallet. Skytingen er praktisk i den forstand at du lærer å drepe noen uten å bli drept, sier han.
Den skiller seg fra baneskytingen ved at du ikke skyter på en rund skive, men på en figurskive som er formet som et menneske. I tillegg skulle det skytes under tidspress. Logikken er at når du blir skutt på, så kan du ikke stå så lenge og sikte. Våpnene og skytestillingene var militære.
Fremstilt som jakt
Glenn-Eilif Solberg er stipendiat ved Norges idrettshøgskole.(Foto: NIH)
I 1940 ble Birkebeinerrennet utvidet med en egen klasse for skifeltskyting. Før verdenskrigene var det også konkurranser i sporter som patruljeløp med bil og skyting, marsjering med skyting, løp med skyting, sykkelskyting og robåtskyting.
– Før skiskyting kom på OL-programmet igjen i 1960, ble det sagt offisielt at skiskyting kommer fra jakt. En profesjonalisert og militarisert idrett passet dårlig inn i etterkrigstidens OL, sier Solberg. Han skriver om fremstillingen om at det hele stammer fra selvberging med ski, pil og bue i Norden.
– Fremstillingen av skiskyting som en sivil, ikke-voldelig sport med opphav i jakt ble viktig for at idretten skulle forbli i vinterlekene etter 1960. Denne ambivalensen er fremdeles synlig i IOC og Det internasjonale skiskytterforbundet, ifølge NIH-forskeren.
Annonse
Kjent og spennende
Dagens skiskytterforbund, derimot, er godt kjent med historien og prøver slett ikke å ta avstand fra den. – Det er en veldig spennende historie, sier Harri Luchsinger.
Den første skiskytterpresidenten i Norge var Gunnar Giljarhus – generalmajor og administrerende direktør ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker. I dagens forbund er Harri Luchsinger utviklingssjef, tar en doktorgrad ved NTNU og har flere forskningsartikler om sporten bak seg.
– Utøverne i Norge i dag tenker nok ikke så veldig mye på den militære historikken. Utøvere i Europa, derimot, tenker mye på det, i og med at de ofte er ansatt i forsvaret, sier han.
Birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka – her på Knud Bergsliens maleri – er et tidlig eksempel på hvordan kombinasjonen av ski og våpen har vært viktig i den militære norgeshistorien.
Luchsinger beskriver hvordan topp-skiskytterne i Italia er forsvarsansatte, i Tyskland og Sveits er de tollere, i Polen er de ansatt i forsvaret eller politiet. Det er ikke først og fremst fordi skiskytterne ses på som en militær ressurs – det er mer snakk om en måte å organisere toppidretten på.
Fra moderne femkamp
– Jeg synes det er veldig spennende at skiskyting vokste ut av moderne femkamp på 1900-tallet. Pierre de Coubertin, som opprettet de moderne olympiske leker, kom opp med en femkamp som skulle teste den ultimate soldat, sier Luchsinger.
– Det er ikke tvil om at det var svært viktig for skiskytingens utvikling at den ble et eget internasjonalt forbund i 1993. Det var da interessen skjøt fart og vi fikk utviklingen av ulike konkurranseformat, sier Harri Luchsinger.
