Gårdsarbeid er mestring

Prosjektet "Gården som pedagogisk ressurs" har vært meget vellykket i flere regioner i Norge. Nå får barn i Oslo og Akershus sjansen til å bruke gården som en del av sin læringsarena. Spesielt barn med adferdsvansker i vanlig skole vil her få et unikt tilbud, tror initiativtakerne.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Gjennom arbeid på gården kan barn få en praktisk tilnærming til de fleste fag. Det er ikke snakk om enkeltbesøk for å klappe dyra og se hvor melk og egg kommer fra, men bruke gården som en aktiv ressurs i læringa.

De fleste barn (60-70 prosent) lærer bedre av å få en praktisk vinkling på undervisningen. Barn med adferdsvansker som sliter med å tilegne seg lærdom i vanlig skole kan bruke gårdsarbeid som en mestringsarena.

Tanken er at det er lettere å tilegne seg lesing og skriving gjennom å knytte dette til praktisk gårdsarbeid.

Inspirerende læring

Erling Krogh fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er fagansvarlig for prosjektet.

"Barn trives med praktisk læring"

- 120 lærere og bønder deltok i år på et inspirasjonsseminar som oppstart for prosjektet i Oslo og Akershus. Det viser hvor stor interessen er for slike tiltak. Vi er veldig fornøyd, smiler Krogh.

Han framhever at i den nye læreplanen som gjelder fra 2006 vil 25 prosent av undervisningtimene kunne anvendes i tverrfaglige og lokalt tilpassede prosjekter, og det vil derfor være lettere å integrere spesielle opplegg i undervisningen.

Tilpasset opplæring

- Alle elever har rett til opplæring tilpasset deres behov, og da er dette prosjektet veldig godt egnet. Barn blir mest engasjert av å lære om ting de er interessert i.

- Teoretiske naturfag har hatt synkende interesse blant elever, og vi tror praktisk gårdsarbeid kan fenge mange barn og stimulere til økt naturglede og interesse for faglig læring. Det viser allerede erfaringene fra andre regioner.

"Barn blir mest engasjert av å lære om ting de er interessert i. "

Bra for landbruket

Landbruket trenger nye møteplasser med lokalsamfunnene de er en del av. De er ikke lenger en integrert del av folks hverdag.

På mange gårdsbruk finnes det lærere og omsorgsarbeidere som ikke utnytter sin kompetanse.

- Dette er en god mulighet til å skape kvinnearbeidsplasser i distriktene. Mange partnere av gårdbrukere sitter på enten omsorgs- eller pedagogisk kompetanse, og gården som pedagogisk ressurs kan dermed være et fellesprosjekt for ektefellene, sier Krogh.

Stor interesse

Ås er foregangskommune for prosjektet i Oslo og Akershus. Det har vært stor interesse for prosjektet blant politikere, bønder og lærere kan Krogh fortelle.

Prosjektet i Oslo og Akershus har fått navnet “levende læring og bynært landbruk”.

- Vi tilpasser prosjektet til hver enkel region slik at formen passer. I Tromsø skal de for eksempel i gang med prosjektet “Gården og kysten som læringsrom”.

Levende læring

Universitetet for miljø- og biovitenskap bidrar med etterutdanningskurs for gårdbrukere og lærere som ønsker å arbeide med levende læring og bynært landbruk.

Mens Seksjon for læring og lærerutdanning ved Institutt for matematiske realfag og teknologi har ansvar for faglig innhold og kursledelse, står Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) som administrativt ansvarlig.

I Nord-Trøndelag har det allerede vært arrangert tre kurs for gårdbrukere og lærere med stort hell.

Hvorfor er dette en suksess?

Tom Tiller, professor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, har skrevet boka “Den Andre Dagen”, som er blitt en pedagogisk bestselger i flere land. Med utgangspunkt i vekslingen mellom nyttig arbeid i lokalsamfunnet og skolegang annenhver dag i egen oppvekst hevder Tiller at vår tids skole er blitt fattig på virkelighetsnære læringsarenaer.

"To barn undrer seg over naturens mysterier."

Skolen oppleves som tappet for mening for stadig flere elever som strever med å finne retning i en tilværelse som er mettet på ferdigtygde opplevelser.

Derfor oppleves bruk av gården som læringsarena som “manna fra himmelen”, både for skolefolk, elever og deres foreldre. Læringen på gården gir mestringsopplevelser og stimulerer elevene til selv å skape sammenheng mellom jord og bord og mellom virksomheter på hjemstedet og faglig læring på skolen.

Fornyet betydning

Gårdbrukerne opplever at de får en fornyet plass og betydning i lokalsamfunnet. Gården blir en møteplass for læring der bonden tar av seg øreklokkene og stiger ned fra traktoren, mens elevene beveger seg ut fra det firkantede klasserommet og kan forholde seg til konkrete og meningsfulle arbeidsoppgaver.

Suksessen er knyttet til gjenskaping av tapte sammenhenger. Evnen til å bygge sammenheng i egen tilværelse blir stadig mer påtrengende og påkrevd i et samfunn der det forventes at alle skal skape sin identitet.

På gården serveres identiteten på et fat gjennom å gi inn i de konkrete arbeidsoppgavene, ved å stelle dyra slik at de trives, ved å skjøtte hagen slik at plantene vokser og ved å høste avlingen.

Elevenes trivsel og de sosiale og faglige læringseffekter viser suksessen.

Mulighet for videre forskning

UMB har vært den sentrale aktør på dette feltet siden etableringen av det landsdekkende prosjektet “Levande Skule” 1996-2000 og som fagansvarlig for etterutdanningskurs i regionale prosjekter i Nord-Trøndelag, Oslo/Akershus, Rogaland og Troms som har fulgt i kjølvannet av Levande Skule.

Det er de siste par årene gjennomført flere pedagogiske utviklingsprosjekter på UMB knyttet til undervisningsopplegg med gården som base.

Utfordringen er nå å dokumentere og synliggjøre de positive effektene av å bruke gården som læringsarena for de som etterspør slike tilbud - fra Utdannings- og forskningsdepartementet og ned til læreren på den enkelte grunnskole.

Dessuten er det nødvendig å kartlegge de økonomiske forutsetninger for å etablere samarbeidstilbud mellom gård og skole - og å utvikle passende virkemidler for å fremme og kvalitetssikre slike samarbeidsprosjekter. Dette forutsetter en betydelig forskningsinnsats.

Powered by Labrador CMS