‒ Jeg gikk i gang med å skulle prøve å forklare kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner, men det finnes ingen enkel forklaring på dette, sier Elin Borg.

‒ Jakten på én forklaring er håpløs, for det er så store forskjeller innad i gruppene. Ting kan ha forskjellig betydning for gutter og jenter, og for forskjellige gutter og jenter.

Borg tok nylig doktorgraden med en avhandling om kjønnsforskjeller i Oslo-skolen.

Her finner hun at skoleadferd har mer å si for karakterer enn kjønn. De flittige elevene får gode karakterer, de bråkete får dårlige karakterer. Og her fordeler kjønn seg ganske likt - 40 prosent av de såkalt bråkete elevene er jenter.

Hun finner videre at jenter som har en positiv innstilling til kjønnslikestilling gjør det bedre i skolen enn jenter som ikke har slik innstilling.

Til slutt undersøker hun flink-pike-hypotesen om at jenter gjør det bedre på skolen fordi de jobber hardere, og finner at den forklarer hvorfor norsk-pakistanske jenter gjør det bedre enn norsk-pakistanske gutter – men ikke hvorfor majoriteten av jenter gjør det bedre enn majoriteten av gutter i skolen.  

Mye mer enn kjønn

‒ Kjønn er både viktig og ikke viktig, sier Borg.

‒ Gjennomsnittsforskjellene gjør at gutter og jenter har forskjellige muligheter videre i livet, når det gjelder å komme inn på prestisjetunge skoler og utdanninger. Det er viktig å ha med seg.

Samtidig er hun kritisk til at det legges for mye vekt på gjennomsnittsforskjellene mellom kjønnene når man skal forklare forskjellene i skoleprestasjoner, og når det skal settes inn tiltak for å redusere kjønnsforskjellene.

‒ Vi må forbi denne todelte tenkningen om at dette handler om gutter versus jenter, mener Borg.

‒ Den kvalitative forskningen har lenge vist at forskjellene er mer komplekse enn så. Men deres utvalg er ofte små, det gjør det vanskelig å generalisere og si noe om omfang.

Borg har derfor forsøkt å bruke kunnskapen fra kvalitative studier i klasserommet, og testet den med to omfattende kvantitative spørreundersøkelser: Ung i Oslo 2006, og den påfølgende studien LUNO, som fulgte ungdommer i Oslo-skolen over tid frem til 2010. Nesten alle ungdomsskolene i Oslo var med i prosjektet.

‒ Jeg prøver å gå bak kjønnsforskjellene og se hva annet som foregår her. For å finne kunnskap om hvilke gutter og hvilke jenter det er som gjør det bra, og dårlig.

Flest flittige elever

I en av studiene sine er Borg inspirert av kunnskapen om elevtyper fra kvalitativ forskning, og har laget statistikk om dette basert på svar fra LUNO-undersøkelsen. Fire elevtyper utmerker seg i klasserommet: Den flittige, den bråkete, den stille og den nøytrale/vanlige.
Elevene har svart på om følgende karakteristikker passer godt eller dårlig for å beskrive hvordan de er i klasserommet: bøllete, nøyaktig, skravlete, flink, aktiv, sjenert, engstelig, bråkete og stille.

Elevtypene fra de kvalitative undersøkelsene stemte overraskende godt overens med typene Borg fant i spørreundersøkelsen.

‒ Det man ikke kan finne ut i de kvalitative studiene er hvor mange av elevene som faller inn under de ulike gruppene, sier Borg.

‒ I min kvantitative studie kan vi se hvor mange som opplevde seg som bråkete eller flittige, og hvordan det påvirket karakterene.

Den soleklart største gruppa elever var flittige – nesten 60 prosent av utvalget. Den nest største gruppa med i underkant av 30 prosent var de vanlige. Både de bråkete og de stille elevene var små grupper, begge i overkant av seks prosent av elevene. 

Jenter som bråker

Både LUNO og Ung i Oslo 2006, baserer seg på selvrapportering.

‒ Flere overrapporterer nok at de er flinke og snille, fremfor bråkete og forstyrrende. Det kan hende den flittige gruppa egentlig er litt mindre, og den bråkete gruppa litt større. Men det tallene viser er at de flittige er i flertall, og de bråkete i mindretall, sier Borg.

Kjønn er ganske likt fordelt i de ulike gruppene, med noe overvekt av jenter blant de stille og flittige, og noe overvekt av gutter blant de bråkete og de vanlige.

‒ Det er verdt å merke seg at jenter utgjorde 40 prosent av de bråkete elevene, påpeker Borg.

‒ Dem hører vi lite om. Debatten rundt gutter som gjør det dårlig i skolen har ført til at gutter, jenter og lærere har en oppfatning av at det er gutter som sliter på skolen. At de er bråkete klovner som ikke passer inn, mens alle jenter er flinke.

Når Borg ser på alle elevene i de fire gruppene samlet, er det kjønn som gir mest utslag i forskjeller i karakterer.

‒ Men når jeg kun ser på gruppene med flittige og bråkete elever, så forklarer skoleadferd mye mer av forskjellene sammenlignet med kjønn. Det er de bråkete som får dårligst karakterer.

Tjener på kjønnslikestilte holdninger

I en annen studie måler Borg holdninger til kjønnslikestilling. Såkalte egalitære holdninger handler om å mene at det er små eller ingen forskjeller mellom hva menn og kvinner kan gjøre i samfunnet. Tradisjonelle holdninger er kjønnsstereotype oppfatninger om at menn og kvinner er svært ulike.

Elevene i LUNO-studien har svart på spørsmål om de synes aktiviteter som å sitte barnevakt, hjelpe til på kjøkkenet og snekre passer best for enten jenter eller gutter, eller er noe begge kjønn kan gjøre.

Et flertall av elevene hadde egalitære holdninger.

‒ Men som i alle andre land jeg kjenner slike studier fra, så hadde guttene noe mer kjønnstradisjonelle holdninger enn jentene, sier Borg.

Tradisjonelle holdninger var også noe mer utbredt blant elever fra familier med lavere sosioøkonomisk status.

Statistikken viser at jentene som hadde egalitære holdninger gjorde det bedre på skolen. De hadde også større sannsynlighet for å ha ambisjoner om å komme seg inn i et mannsdominert yrke. Jentene med mer tradisjonelle holdninger så for seg kortere utdanningsløp og mer kjønnsstereotype yrkesvalg.

Effekten var der også når Borg kontrollerte for klasse – jenter som har egalitære holdninger gjør det bedre på skolen enn andre jenter, uansett sosioøkonomisk bakgrunn.

Ingen effekt på guttene  

For guttene spilte holdninger til likestilling ingen rolle. Gutter med egalitære holdninger gjorde det ikke bedre på skolen, og hadde ikke større sannsynlighet for å ønske seg inn i kvinnedominerte yrker.

‒ Jenter blir bredere og bredere, mens gutter fortsetter i samme spor, kommenterer Borg.  

Hun tror det delvis handler om at jenter har mer å tjene på kjønnslikestilling.

‒ Tjener ikke også gutter på kjønnslikestilling?

‒ Det kan du si. Men tradisjonelt så er det sånn at de yrkene som har mest prestisje, makt og innflytelse i samfunnet er mannsdominert. At kvinner skal inn i disse yrkene handler om likestilling, for at kvinner skal få mer innflytelse i samfunnet. Samtidig har vi mannsdominerte yrker som får lavere status, etter hvert som industrier legges ned.

Norsk-pakistanske jenters innsats gir uttelling

Borg har også undersøkt teorien om at jenter gjør det bedre på skolen fordi de jobber hardere. Elevene i Ung i Oslo 2006 har svart på spørsmål om hjemmelekser (hvor mye, hvor ofte) og klasserominnsats (pleier de å komme for sent, bråke i timen, ikke følge med).

For å finne ut av hvordan etnisk bakgrunn spiller inn, har Borg undersøkt kjønnsforskjellene i prestasjoner i norskfaget i en gruppe på nesten 900 norsk-pakistanske elever, og sammenlignet med en gruppe på rundt 8000 etnisk norske elever.

Karaktermessig fordeler hierarkiet seg slik: Etnisk norske jenter gjør det best, etterfulgt av norsk-pakistanske jenter, etnisk norske gutter, og til slutt norsk-pakistanske gutter.

De norsk-pakistanske jentene jobber betydelig hardere med skolearbeid enn de norsk-pakistanske guttene.

‒ I minoritetsgruppa ser det ut til at kjønnsforskjellene kan forklares med innsats, sier Borg.

‒ Mulige forklaringer kan være at jentene er utsatt for større sosial kontroll og press fra foreldrene enn guttene. Det kan også hende det er enklere å forklare kjønnsforskjellen i denne gruppa fordi den er mer homogen enn de etnisk norske, foreslår Borg.

Jobber hardt, skårer dårligst

Selv om både de norsk-pakistanske jentene og guttene rapporterer at de jobber mer med skolearbeid enn de etnisk norske elevene, gjør de det altså dårligere enn majoritetsjentene. De norsk-pakistanske guttene gjør det dårligst av alle.

‒ En forklaring kan være at det er fordeler knyttet til det å være en del av majoriteten, som kan språket og kulturen bedre, sier Borg.

‒ Det kan også handle om at de norsk-pakistanske elevene har en annen oppfattelse av spørsmålene i undersøkelsen enn majoritetselevene, eller at minoritetsgutter har dårlig rykte og forskjellsbehandles i skolen.

Polariserte gutteprestasjoner

Jobbe-hardt-hypotesen ser derimot ikke ut til å forklare kjønnsforskjellene i den etnisk norske gruppa, her er ikke den statistiske sammenhengen mellom arbeidsinnsats og resultater like tydelig. Kanskje fordi denne gruppa er større og mer sammensatt.

‒ Jeg finner ingen støtte for teoriene om at gutter generelt oppfører seg bråkete og jobber dårlig på skolen, og derfor får dårlige karakterer, sier Borg.

De norsk-pakistanske guttene jobber for eksempel mye med skolearbeid, men skårer dårligst på karakterskalaen. De etnisk norske guttene rapporterer om minst tid brukt på skolearbeid.

‒ Det kan ha noe med guttekultur å gjøre. Å jobbe hardt på skolen er ikke kult i enkelte guttekulturer.

Det kan også ha noe å gjøre med at det er større variasjon gutter imellom enn jenter imellom, når det gjelder skoleinnsats og karakterer.

‒ Variasjonen rundt gjennomsnittet er større for gutter enn jenter. Jenter får jevnt over bedre karakterer, mens blant guttene er noen veldig flinke, og noen veldig dårlige, sier Borg.  

Se behov, ikke kjønn

Borg mener det er åpenbart at dersom det skal gjøres noe med prestasjonsforskjeller i skolen, så må vi tenke forbi kjønn og finne frem til de gruppene av elever som faktisk sliter på skolen.

‒ Vi må se betydningen av kjønn, men vi må også bli flinkere til å se hvilke gutter og hvilke jenter det gjelder.  

Referanse:

Elin Borg. Beyond a dual understnding of gender differences in school achievement: A study of the gender gap among youths in Oslo secondary schools. Universitetet i Oslo, 2014. Sammendrag.