En voksen kvinne sitter på en retrosofa mens en voksen mann sitter på gulvet og holder foten hennes i hånda.
For første gang undersøker forskere hvilken rolle kiling har i en seksuell kontekst.

Forskere har sett nærmere på voksne som liker å bli kilt når de har sex

Har det å like seksuell kiling noe med barndommen å gjøre?

Det handler verken om kiling som får barn til å le høyt i ekstase, gjør voksne både irriterte og sinte eller som får deg til å røpe viktige statshemmeligheter.

Det handler om kiling i sex.

Det er nemlig noen som liker å bli kilt, kile eller se på at andre blir kilt – i senga.

Nå vet forskere mer om hvordan denne kilingen faktisk foregår. De har spurt 700 personer med såkalt kilefetisj om hvordan de bruker kiling i sex.

Rekrutterte fra X

Studien er en del at et større forskningsprosjekt ved det tyske universitetet Johannes Gutenberg-Universität Mainz som handler om nevrovitenskapen bak positive opplevelser og latter.

Forskerne har ikke sett på hvor mange som faktisk har kilefetisj. Da måtte de ha spurt et representativt utvalg i befolkningen. Det de imidlertid har sett på, er hvordan kilefetisjen utarter seg.

For å få tak i folk til prosjektet, brukte forskerne medieplattformen X. Der fikk de tak i fem aktive brukere som var åpne om egne seksuelle lyster og som hadde mange følgere.

Disse fem, som til sammen hadde en tilhengerskare på nesten 30.000 følgere, delte en lenke til undersøkelsen på vegne av forskerne.

I løpet av de 108 dagene lenken var åpen, samlet forskerne 719 anonyme svar på spørsmålene om kilepreferanser og seksualitet.

Får orgasme utelukkende fra kiling

– Tidligere studier på kiling har hovedsakelig handlet om de fysiske reaksjonene og de lekne aspektene ved kiling, sier Shimpei Ishiyama, forsker ved det tyske universitetet Johannes Gutenberg-Universität Mainz i en pressemelding.

– I vår studie undersøker vi for første gang hvilken rolle kiling har i en seksuell kontekst.

Det viste seg at nesten halvparten av deltakerne fint kunne oppnå seksuell tilfredsstillelse uten å kile. Men en fjerdedel sa at de bare fikk orgasmer gjennom kiling – og bare det.

Forskerne fant også ut at kilerne hadde ulike roller. Noen likte å bli kilt, mens andre ble opphisset av å være den som kiler. De som likte å bli kilt, tok gjerne på seg en underkastelsesrolle, mens de som kilte, ble opphisset av den fysiske reaksjonen den andre fikk.

Andre igjen likte ganske enkelt å se på at folk kilte hverandre på avstand.

To typer kiling

Forskerne fant ut at kilerne brukte ulike metoder og at kilingen hadde forskjellig intensitet.

Visste du at det finnes to forskjellig typer kiling, for eksempel?

Den ene heter gargalesis. Det er en kraftig og energisk kiling som gir sterke reaksjoner hos den som blir kilt.

Den andre heter knismesis og er en mildere form som kiling. Den kjennetegnes med forsiktige stryk mot huden.

Det viste seg at knismesis ble foretrukket på steder som ørene, halsen og ryggen, mens gargalesis var mest brukt på overkropp og under armene.

Hvorfor forske på kiling?

Annet enn å tilfredsstille både nysgjerrighet og fasinasjon for fenomenet, hvorfor skal man egentlig forske på folks seksuelle preferanse?

– Forskning på uvanlige sider ved vår seksualitet, forteller oss om mangfold og variasjon, sier Leif Edward Ottesen Kennair.

Han er professor i psykologi ved NTNU og positiv til den nye studien. Han mener studien er både god, stor og viktig. Og ikke minst, lærerik.

– Forskerne har klart å rekruttere mange med seksuell tenning på å kile eller å bli kilt og beskrevet en rekke viktige sider ved dette. Det er stort og spennende utvalg, sier Kennair.

Har det med tegnefilmer å gjøre?

Forskerne bak den nye studien stilte også deltakerne spørsmål om barndom.

Mange fortalte om tidlige erfaringer med kiling. 

Forskerne mener derfor svarene tyder på at erfaringene med kiling i barndommen har betydning for seksuelle preferanser senere i livet. Mange deltakere rapporterte nemlig at det å se scener med kiling i spesifikke tegnefilmer og tegneserier utløste en interesse for kiling og bidro til utviklingen av fetisjismen.

Forskerne mener dette understreker den mulige innflytelsen medieforbruk har på barn og hvordan den påvirker preferanser og ønsker som voksne. 

Kennair mener forskerne ikke har belegg for å si noe om dette, i hvert fall ikke basert på studien. Selv om mange av deltakerne forteller om erfaringer i barndommen, betyr ikke det at erfaringene fører til fetisjen.

Skyldes sannsynligvis genetikk og tilfeldigheter

– Jeg vil kalle dette retrospektiv hukommelses-bias. De som liker kiling i sex, husker scener med kiling og har flere tilgjengelige minner om kiling, sier han.

Rent forskningsmessig har altså forskerne ingen holdepunkt for å hevde at det er tegnefilmer, eller minner om dem, som er årsaken. 

– Vi vet svært lite om hvorfor enkelte utvikler spesifikke tenningsmønstre, sier Kennair.

For å finne ut av dette, måtte deltakerne bli fulgt over lang tid og forskerne måtte ha stilt andre spørsmål.

– Sannsynligvis vil man finne en viss effekt av genetikk, og deretter en stor effekt av tilfeldige faktorer – og nesten ingen effekt av at alle som ser at noen blir kilt eller selv bli kilt som barn, utvikler kilefetisj. Nesten absolutt alle blir jo kilt i barndommen, sier Kennair.

Referanse:

S. Dagher og S. Ishiyama: Tickle Fetishism: Pleasure Beyond Playfulness. Frontiers in Psychology, April 2024.

 

Powered by Labrador CMS