Annonse

Kvinner med mye PFAS i blodet var mer utsatt for gjentatte spontanaborter

Flere av dem er en ny type PFAS som egentlig hevdes å være mindre farlige enn de gamle.

Det er kjent at PFAS kan påvirke fruktbarhet og reproduktiv helse på ulike vis.
Publisert

De kalles for evighetskjemikalier, de over 10.000 miljøgiftene som går under navnet PFAS.

Evighet, fordi det tar så lang tid før de brytes ned. Er de først i deg, eller i naturen, så blir de der.

Stoffene er vann- og fettavvisende og er å finne «overalt», for eksempel i plastemballasje, kjøkkenredskaper, kosmetikk og klær.

Flere studier har de siste årene vist at PFAS-ene kan påvirke evnen til å få barn – og også påvirke de barna vi får.

En amerikansk studie fant at høye nivåer av PFAS førte til 40 prosent lavere fertilitet hos kvinner. PFAS kan hemme fosterutvikling, kan påvirke gutters spermier og føre til lavere fødselsvekt hos barn.

Nå finner en ny studie at høye nivåer av PFAS henger sammen med gjentatte spontanaborter.

Måler PFAS i blodprøver

Forskerne målte nivåer av 15 ulike PFAS i blodet til 200 kinesiske kvinner.

110 av dem hadde opplevd gjentatte spontanaborter, definert som to eller flere spontanaborter med samme partner. Dette rammer mellom 1-2 prosent av alle par.

De resterende 90 kvinnene utgjorde en kontrollgruppe med friske kvinner og normale graviditeter, men som skulle ta abort.

Blodprøvene ble tatt etter spontanaborten i den ene gruppen og tidlig i graviditeten for den andre gruppen.

Nivåene av flere av PFAS-ene var høyere hos kvinnene som opplevde gjentatte og uforklarlige spontanaborter.

Høye nivåer av nyere PFAS-er

Flere av stoffene som forskerne fant høye nivåer av, var nye PFAS-er.

At PFAS er skadelige for kroppen på ulike måter er godt kjent, og Norge er blant landene som har ledet an i arbeidet med å forby dem. Flere av PFAS-ene er allerede regulert.

For å svare på dette, har industrien laget nye PFAS-er, skriver forskerne. Disse skal ha bedre evne til å brytes ned og skal være mindre giftige enn de gamle stoffene.

Men det lille vi har av forskning på disse nyere stoffene, peker mot at de har høy grad av giftighet, skriver avisa The Guardian.

Forskerne fant også sammenheng med gamle PFAS-er, blant annet PFHxS, som er vanlig å finne i vann. Denne PFAS-en er blant dem vi regulerer bruken av i Norge. Men det som allerede er der ute i naturen og i kroppene våre, er altså vanskelig å bli kvitt.

Forskerne kan ikke svare på hva det er med PFAS-ene som kan føre til spontanabort, men tenker seg at det har å gjøre med stoffenes hormonforstyrrende egenskaper.

De kan heller ikke slå fast at det er PFAS-ene som er årsaken. Til det trengs større studier med flere deltakere.

En studie som bør følges opp

Ida Caspersen forsker blant annet på miljøgifters effekt på fruktbarhet og helse ved FHI.

– Dette er en interessant, men ganske liten studie som bør følges opp, sier Ida Henriette Caspersen.

Hun er forsker ved Folkehelseinstituttets Senter for fruktbarhet og helse, og holder selv på med en studie av spontanabort og PFAS.

Det er vanskelig å studere en eventuell sammenheng mellom PFAS og spontanabort, forteller Caspersen.

For å kunne si noe mer sikkert, må deltakerne følges over tid. Blodprøver bør helst tas før noen blir gravide, og ikke minst før fødsler.

Flere av kvinnene i kontrollgruppen hadde for eksempel født barn – noe som kan redusere PFAS-nivåer.

– Det de finner i denne studien, kan være tilfeldig. Det er for tidlig å si at det er en årsakssammenheng her. Men vi kan samtidig ikke utelukke at det er en reell effekt, så dette er noe som må følges opp, sier Caspersen.

Nye PFAS må undersøkes

Hun påpeker også at studien ser på gjentatte spontanaborter.

– Dette er mer sjeldent og ikke det samme som å oppleve vanlige spontanaborter. Gjentatte spontanaborter har andre årsaker enn én enkelt spontanabort, som man tenker er mer tilfeldig.

Caspersen advarer særlig om at de nye PFAS-ene som skal erstatte de gamle, må undersøkes.

– Det er viktig å følge med på erstatningskjemikaliene. Og viktig å undersøke de reproduktive helseeffektene og andre helseeffekter av alle PFAS, sier FHI-forskeren.

Regulering av kjemikalier i plast er strengere i EU og Norge enn i Kina. Gjentatte forbrukerundersøkelser har for eksempel vist at varer kjøpt på den kinesiske nettsiden Temu kan inneholde stoffer som er forbudt eller strengt regulert her hjemme.

Nordmenn mottar rundt 31.000 pakker fra Temu daglig, ifølge beregninger fra Virke.

– Det er ikke grunn til å tro at vi har høye nivåer av disse PFAS-ene i Norge. Men finnes de i Kina, så er det relevant å følge med på dem i Norge også, sier Caspersen.

LES OGSÅ

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS