James Webb-teleskopet ble skutt opp fra jordas overflate på første juledag. Men astronomenes etterlengtede gave er ikke ferdig pakket opp enda.

Dette er en flere tiår lang historie som endelig har kommet seg opp fra bakken, og du kan lese mer om bakgrunnen på forskning.no.

Romteleskopet skal reise langt ut i rommet før det begynner å ta bilder og målinger av universet der ute. Teleskopet er på vei til sitt endelige hjem, rundt halvannen million kilometer fra oss – langt utenfor månens bane rundt jorden.

Denne første perioden etter oppskytningen har blitt kalt skrekkmåneden. Det er nå teleskopet skal pakkes ut i sin endelige form.

Hundrevis av mekanismer må fungere som det skal, og det skjøre og kritiske solskjoldet skal foldes ut. Det skal skjerme teleskopet for lys, varme og forstyrrelser fra både jorden og solen.

Teleskopet er brettet sammen for å passe inn i lasterommet på Ariane 5-raketten som brakte det ut i rommet.

Hvis noe går galt, kan det bety at teleskopet ikke fungerer som det skal. Astronom Håkon Dahle skal bruke James Webb-teleskopet, og han mener den neste måneden er den mest kritiske perioden.

Så hva skjer nå i skrekkmåneden?

Pakkes ut og pakkes opp

Akkurat nå driver teleskopet og pakker seg selv ut. Det har allerede begynt, og nylig foldet teleskopet ut antennen som skal kommunisere med jorden, ifølge Space.com.

Hele prosessen kan følges på en oversikt på hjemmesidene til teleskopet. Her vises tidslinjen for hva som skal skje i løpet av de neste ukene. Nesten en måned etter oppskytningen på julaften skal teleskopet være på plass.

I løpet av de neste dagene nå skal solskjoldet foldes ut. Det skal være ferdig utpakket tidligst åtte dager etter oppskytningen, altså rundt 2. januar.

Solskjoldet består av fem lag med metalldekket spesialmateriale som skal reflektere og transportere vekk så mye varme som mulig fra selve teleskopet.

Hvorfor det er så viktig å skjerme teleskopet fra varme handler om at det må være ekstremt sensitivt for å kunne fange lys fra universets tidligste perioder. Derfor må det beskyttes fra varme og lys fra andre steder.

Solskjoldet er skjørt, og NASA har tidligere hatt problemer med solskjoldet under testingen. I 2018 ble det oppdaget rifter i solskjoldet, og de opplevde utpakningsproblemer i tester, ifølge nyhetsnettstedet Ars Technica.

Dette skapte forsinkelser og større kostnader den gangen og er en av mange grunner til at oppskytningen ble utsatt mange ganger. Siden teleskopet ikke er designet for å kunne repareres, må alt fungere på første forsøk når oppdraget faktisk er i gang.

Men solskjoldet er bare en av de mange, viktige mekanismene som må fungere for at teleskopet skal funke slik det er tenkt.

Lille speiljustering på veggen der

Teleskopets karakteristiske hovedspeil består av mange segmenter, som sammen danner en vegg av speil. Dette speilet er også pakket sammen, og det skal foldes ut i løpet av de neste ukene.

To vinger skal brettes ut for å gjøre speilet komplett, og hvert eneste av de 18 segmentene kan beveges ved hjelp av små elmotorer for å gjøre finjusteringer.

Segmentene kan dermed sammenkjøres for å fungere som et stort speil, noe som krever svært høy presisjon. Avviket må være mindre enn en titusenedel av bredden av et hårstrå for at det skal fungere, ifølge NASA.

15 dager etter oppskytningen skal det meste være klart, og da starter en rundt ti dager lang justering av de 18 forskjellige speilene.

Dermed er det fortsatt mye som gjenstår før astronomer kan være sikre på at James Webb kan begynne å levere målinger av universet. Dette skal ta rundt 180 dager etter oppskytningen, sa astronom Håkon Dahle til forskning.no.

Forhåpningene til James Webb er enorme. Flere har spådd at teleskopet kan gi oss et helt nytt syn på universet, blant annet ifølge Vox.

Teleskopet er sensitivt nok til å kunne fastslå hva slags grunnstoffer som finnes i atmosfæren til planeter som går i bane rundt andre stjerner. Dette betyr for eksempel at forskere kanskje kan si noe om forholdene for liv slik vi kjenner det på planeter som ligger mange lysår unna.

Trappist-1-systemet er et eksempel på et solsystem som vi vil få vite mye mer om, hvis James Webb kommer til å fungere som planlagt.

Samtidig kan James Webb se lenbger tilbake i universets historie enn noe annet teleskop har kunnet. Det skal lete etter de første stjernene som ble dannet etter Big Bang, ifølge Vox.