Nyere funn viser at kyssesykeviruset er nødvendig for å utvikle multippel sklerose (MS). 

Nå mistenker forskere at lignende mekanismer kan være på spill i demens. Også Parkinson er under lupen. 

– Hvis vi finner ut at virus er en utløsende årsak, kan det endre hele forståelsen av disse sykdommene – og hvordan de bør behandles, sier Øivind Torkildsen.

Han er professor og nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus der han leder en forskning på MS.

Kyssesyke som nøkkelfaktor

Gjennombruddet i MS-forskningen kom da store studier viste at det er så og si umulig å utvikle MS uten først å ha vært smittet av Epstein-Barr-viruset (EBV), som forårsaker kyssesyke. 

De svært få prosent i befolkningen som ikke er smittet av dette viruset, kan altså ikke utvikle MS.

– Vi er nå helt sikre på at kyssesykeviruset gir MS. Spørsmålet er bare hvilken mekanisme som står bak, sier Torkildsen.

Forskerne undersøker nå langs to spor: 

• Fortsetter viruset å stimulere immunsystemet og skaper en kronisk betennelse? 

• Eller setter det i gang en prosess som fortsetter på egen hånd, etter at infeksjonen er etablert?

Mot nye behandlinger

De tester nå ut en antiviral medisin som heter tenofovir mot MS. 

– Hvis vi kan slå ned viruset, kan vi kanskje stoppe sykdommen før den utvikler seg, sier Torkildsen.

Moderna er nå i gang med å utvikle en vaksine mot kyssesykeviruset EBV. Forskningen på dette er nå i fase 2-studier, som innebærer at man tester den ut på pasienter.

– Dersom vi kan vaksinere mot kyssesykeviruset, kan vi hindre mange tilfeller av MS, sier Torkildsen.

Denne nye forståelsen åpner for helt nye behandlingsstrategier, mener han.

– Dette kan bli en enorm endring i måten vi tenker på, der vi går fra å bare behandle symptomer til å forsøke å angripe selve årsaken.

Demens kan ha samme nøkkel

Charalampos Tzoulis er professor og overlege i nevrologi. Han leder Neuro-SysMed forskningssenter for klinisk behandling, der også Torkildsen forsker.

Han forteller at forskerne nå ser på om liknende prosesser kan ligge bak demenssykdommer som Alzheimers.

– På demensfeltet er det fortsatt mer usikkert, men i den siste tiden har det kommet flere studier som tyder på at herpesvirus kan være direkte involvert. 

Vaksinerte har redusert risiko 

Vaksinasjon mot vannkoppeviruset – som er i slekt med herpesvirus – ser nemlig ut til å redusere risikoen for demens betydelig. Flere enkeltstudier tyder på dette.

– Flere studier viser at mennesker som har fått vaksine mot helvetesild har lavere forekomst av Alzheimer. Dette er jo interessant. Men vi vet ikke om det handler om en årsakssammenheng. For å finne ut av det må vi gjennomføre en randomisert, kontrollert studie. 

En unik mulighet

Det er nettopp en slik studie Bergens-forskerne nå er i dialog med internasjonale samarbeidspartnere om å gjennomføre.

Flere andre land i Europa tilbyr allerede vaksinen mot helvetesild i sine vaksineprogram. I de skandinaviske landene er mange fortsatt ikke vaksinert mot helvetesild. 

– Det er derfor mulig å sette opp sammenliknbare grupper, noe som gjør en slik randomisert og kontrollert studie mulig.

Øivind Torkildsen mener at vi på sikt bør innføre vaksinen mot helvetesild i vaksinasjonsprogrammet også i Norge. 

– I tillegg til at den beskytter mot en alvorlig sykdom, kan den også gi en reduksjon i demens på opptil 20 prosent. Det er derfor et stort folkehelsepotensial, sier han.

Kan endre hele sykdomsbildet

Tzoulis leder også K.G Jebsen senter for Parkinsons sykdom ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen.

Når det gjelder denne sykdommen, har forskerne enda mindre vitenskapelige bevis enn de har for demens for at virus er involvert, forteller han. 

– Men det finnes enkelte funn som peker mot enkelte typer tarmvirus. Det gir mening, fordi Parkinson rammer ofte tarmen i tidlig fase, med forstoppelse og mageplager opptil 20 år før motoriske symptomer.

– Vi har også historiske observasjoner fra spanskesyken: Noen som fikk hjernebetennelse etter influensa utviklet Parkinson-symptomer. 

Dette tyder på at infeksjoner kan spille en rolle ved enkelte tilfeller, sier Tzoulis.

Ikke nok å bare drepe virus

Tzoulis, Torkildsen og deres kolleger som leder forskningen på demens og ALS i Bergen, søker også midler til et stort EU-prosjekt. 

De ønsker å se på virus som årsak til alle de nevrologiske sykdommene de forsker på inkludert både MS, demens, Parkinson og ALS. For sistnevnte er det enda mindre evidens på en slik sammenheng enn for de førstnevnte.

Hvis virus viser seg å spille en rolle, gjør det sykdommene lettere å angripe, mener Tzoulis. 

– Da kan vi behandle med antivirale medisiner eller forebygge med vaksiner. 

Men det er neppe så enkelt at vi kan drepe et virus og utrydde sykdommen, mener han. 

– Det er også genetiske og miljømessige faktorer som ligger bak disse sykdommene. 

LES OGSÅ:

Kan BCG-vaksinen beskytte mot Alzheimers sykdom?

Lupus-syke Tu-Thao trodde hun skulle dø. En helt ny type behandling reddet livet hennes

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev