Forskere fra University of London har funnet ut at hvis man bruker lengre ord i en unnskyldning, så oppfattes den som mer ektefølt.

– En unnskylding kan fremstå som mer genuin hvis det koster mer for noen å si det. Og den kostnaden kan være gjennom tiden det tar å si eller skrive lange ord. 

Det sier forskeren bak studien Shiri Lev-Ari i en pressemelding.

Funnene i studien støttes også opp av tidligere forskning som viser at en unnskyldning tas bedre imot hvis det oppfattes som at det ligger mer innsats eller kostnad bak den.

– Ordet unnskyld har liten betydning

Men kan lange ord virkelig gjøre en unnskyldning bedre?

Professor i psykologi Frode Thuen tror ikke at ordlengden er det viktigste når man skal si unnskyld.

Men han er enig i at oppfattet innsats kan påvirke hvordan en unnskyldning tas imot.

Derfor kan et budskap med lite innsats bak oppfattes som mindre ektefølt.

– Det som er viktig, er jo at en unnskyldning føles oppriktig. Og det kan være at mer hodebruk eller lengre hodebruk, kan påvirke graden av oppriktighet, sier Thuen.

– Det aller enkleste man kan gjøre er å bare si ordet unnskyld. Og den type korte og lite utdypende unnskyldninger har stort sett liten betydning.

Kommunikasjonens verden

Men hva sier de som faktisk jobber med å si unnskyld?

Partner i kommunikasjonsbyrået Sannum&Bergestuen, Maria Nakken, forteller dette om hva som kjennetegner en god unnskyldning:

– Den må oppleves ekte. Og sann. Den må komme fra hjertet, og den bør følges opp med konkrete handlinger. Hva gjøres for å unngå at det samme skjer igjen?

Nakken forteller om en huskeregel som brukes i kursing og trening i krisekommunikasjon. Den kalles hånd-hjerne-hjerte.

– I et budskap i en krise er det viktig å gi fakta om det som har skjedd (hode), du må vise forståelse og empati med berørte (hjerte), og du må vise handling (hender).

Nakken forteller at en vanlig tabbe i krisekommunikasjon er å glemme hjertemuskelen i kommunikasjonen.

– Den tabben straffer seg, fordi det går på tilliten løs, sier kommunikasjonsrådgiveren.

Bruker lengre ord

I studien om ordlenge så forskerne også på om folk bruker lengre ord når de skal uttrykke seg unnskyldende enn de gjør i annen kommunikasjon.

Forskerne analyserte innlegg fra flere brukere på plattformen X, (tidligere Twitter).

De sammenlignet innlegg fra brukerne der de unnskyldte seg med andre type innlegg de samme brukerne hadde skrevet.

Forskerne fant ut at vi faktisk bruker lengre ord når vi skal uttrykke oss unnskyldende.

– Dette er sannsynligvis for å uttrykke at man er villig til å legge inn arbeid for å rette opp i situasjonen, sier Dr. Shiri Lev-Ari.

Fallgruven

Forskning tyder altså på at å bruke lengre ord kan gjøre at en unnskyldning blir tatt bedre imot.

Men hva er det man ikke skal gjøre når man skal si unnskyld?

Psykologprofessor Frode Thuen peker særlig på én felle det er lett å havne i.

– Det er veldig fort at man slår sammen unnskyldningen og forklaringen. Dette oppleves gjerne som en bortforklaring. Da kan veien til tilgivelse bli lang, for det er vanskelig å tilgi en som ikke egentlig tar ansvar for det de har gjort, sier professoren.

Kommunikasjonsrådgiver Maria Nakken trekker frem en lignende type unnskyldning man helst skal unngå.

– Unnskyldninger med forbehold er en klassiker, sier Nakken.

– Den typen unnskyldning virker ikke ekte. Det er noe som føles trassig med en sånn formulering.

Nakken forteller at dette allikevel er noe man ofte ser i kommunikasjon. 

– Jeg tror jeg ukentlig leser unnskyldninger formulert på denne måten i avisene. Det må folk bare slutte med, konstaterer kommunikasjonsrådgiveren.

Ansvar og forståelse

Frode Thuen mener det viktigste med en god unnskyldning er å ta ansvar for det man har gjort, og å vise forståelse for hvordan det har påvirket andre.

– Man burde ikke prøve å pakke inn, redusere eller bagatellisere. Det er viktig å uttrykke at man ser hvordan man har såret eller skuffet den andre, sier psykologen.

Det kan også være viktig å vise både anger og unnskyldning over tid. 

Man skal ikke nødvendigvis tenke at hvis man har sagt unnskyld én gang, så er problemet borte.

– Det kan være fint å si ved en senere anledning at «nå ser jeg at du er litt lei deg, er det det som skjedde, som kommer opp?» Da må man igjen kunne si at man er lei for det som skjedde, sier Thuen.

Han mener at å si unnskyld igjen når anledningen krever det, ofte kan være det som skal til for å virkelig komme seg videre.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev