I 2006 fanget romsonden Kepler inn det uendelig svake skinnet fra en klode som subber lavt over stjerna GSC 03549-02811. Det var litt av en bragd.

Planeten – kalt TrES-2b – er nemlig sortere enn kull. Bare ørsmå endringer i mørket gjør at den faktisk er synlig.

- TrES-2b er vesentlig mindre reflekterende enn sort akrylmaling, så den er virkelig en fremmed verden, sier David Kipping i en pressemelding fra Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics.

Dunkel kjempe

TrES-2b er en gasskjempe på størrelse med Jupiter. Men vår store planetbror er omgitt av skyer av ammoniakk som reflekterer mer enn en tredjedel av skinnet fra sola. Det gjør kloden lett synlig.

På den nyoppdagede planeten er det annerledes. Mindre enn én prosent av lyset som treffer den mørke kloden blir reflektert. Forskerne tror noe av grunnen til dette kan være at kula kretser så tett rundt sola si.

TrES-2b henger mindre enn fem millioner kilometer over stjerna, under en tidel av avstanden mellom Merkur og vår sol. Den intense solstrålinga sørger for temperaturer på rundt 1000 grader – altfor varmt for ammoniakkskyer.

Ulmende mørke

I stedet har den underlige kloden en atmosfære av lysabsorberende kjemikalier som fordampet natrium og kalium eller gass av titanoksid. Men dette er ikke nok til å forklare mørket på TrES-2b, mener forskerne.

- Det er ikke klart hva som er årsaken til at denne planeten er så uvanlig dunkel, utdyper David Spiegel fra Princeton University i pressemeldinga.

- Den er imidlertid ikke helt bekmørk. Den er så varm at den sender ut en svak rød glød.

Referanse:

David M. Kipping & David S. Spiegel, Detection of visible light from the darkest world, Monthly Notices, Royal Astronomy Society, 10. august 2011.