Under det sju år lange oppdraget skal sonden samle inn informasjon om solas atmosfære.

Oppskytingen fra Cape Canaveral i Florida skulle egentlig finne sted 4. august, men ble utsatt på grunn av tekniske problemer. Nytt forsøk skulle gjøres natt til lørdag lokal tid, men ble utsatt ytterligere ett døgn, til klokken 3.31 natt til søndag (9.31 søndag morgen norsk tid).

– Tre, to, én, null, liftoff!, sa en NASA-kommentator idet bæreraketten Delta IV-Heavy satte kurs for verdensrommet med romsonden om bord.

Romsonden har en prislapp på 1,5 milliarder dollar. I løpet av de sju årene oppdraget varer skal sonden bevege seg 24 ganger inn i det ytterste laget i solatmosfæren – i en bane rundt seks millioner kilometer unna solas overflate. Det er det nærmeste noe menneskeskapte objekt noensinne har kommet sola.

– Fly babyjente, fly!, tvitret prosjektets forsker Nicola Fox ved Johns Hopkins University like før oppskytingen, og oppfordret romfartøyet til «å berøre sola».

– Vi kommer til å dra dit intet romfartøy har vært før, sa Fox til NBC News før helgen.

Historisk prosjekt

I løpet av ferden kommer romfartøyet til å nå en hastighet på over 720.000 kilometer i timen, noe som gjør det til tidenes raskeste menneskeskapte objekt.

Sonden er beskyttet av et kraftig varmeskjold, noe som blir viktig når fartøyet skal bevege seg innen 6 millioner kilometer fra solas overflate.

Det 11 centimeter tykke skjoldet gjør at romfartøyet skal kunne takle temperaturer på mange tusen varmegrader uten at varmen inne i selve sonden overstiger 29 grader.

Pål Brekke, solforsker og seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter, omtaler prosjektet som svært krevende.

– Å reise til sola er vanskeligere enn en skulle tro. Det krever 55 ganger så mye energi ved oppskytning for å nå sola, sammenlignet med energien som kreves for å dra til Mars, sier Brekke i en epost til NTB.

Kan gi viktige svar

Solforskeren forklarer at man i flere tiår har studert vår nærmeste stjerne med satellitter, men at romsonden Parkers planlagte ferd går inn i et uutforsket område.

Det gir unike forskningsmuligheter.

– Romsonden skal gi svar på flere uløste mysterier om sola. Hvorfor er solas ytre atmosfære mye varmere enn overflaten? Hva er det som akselererer solvinden til hastigheter på mellom halvannen og tre millioner kilometer i timen, spør Brekke.

– Og hvordan utløses solstormer, som kan skade vårt teknologibaserte samfunn og slå ut samfunnskritisk infrastruktur, legger solforskeren til om spørsmålene NASA vil ha svar på.

Fartøyet er oppkalt etter den 91 år gamle astrofysikeren Eugene Parker. Han var en av de tusener av frammøtte som var vitne til oppskytingen fra Cape Canaveral natt til søndag.