Hans Eysenck er både en av de mest siterte og kontroversielle psykologene gjennom tidene. Han døde i 1997. (Foto: Sirswindon/Wikimedia Commons)
Forskningen til kontroversiell psykolog trekkes tilbake og stemples som «utrygg»
King’s College i London anbefaler nå at 26 studier gjort av psykologen Hans Eysenck trekkes tilbake. – Få har skaffet seg så mange fiender innen psykologien som han, sier norsk forsker.
Det var særlig én studie som knyttet ulike personlighetstyper med kreftfare som ble undersøkt. Eysenck konkluderte med at personlighetstrekk spilte en større rolle i å utvikle kreft eller hjertesykdommer enn røyking.
Komiteen sendte en oppfordring til rektoren ved universitetet, og ba han skrive til elleve tidsskrifter i fortsatt sirkulasjon, for å få forskningsartiklene trukket tilbake. Det var rektoren ved universitetet som selv etterspurte granskningen.
«Bedragersk»
– Dette forskningsprogrammet har ført til en av de verste vitenskapsskandalene noensinne.
Det skriver Anthony Pelosi, psykiater ved Priory Hospital i Glasgow. Han er mannen bak artikkelen som forårsaket granskningen av Eysencks arbeid. Det tok tre år før hans bekymringer ble publisert, etter at tidsskriftet Personality and Individual Differences først avviste hans avhandling om temaet.
– Jeg mener oppriktig, etter å ha lest nøye og lett etter alternative tolkninger, at dette er bedragersk arbeid, sier Pelosi til The Guardian.
Redaktøren i dette tidsskriftet etterspurte også en undersøkelse, og Pelosis funn ble støttet av tidligere redaktør for tidsskriftet British Medical Journal, Richard Smith. Han hadde selv kommet med kritikk av Eysenck allerede i 1992.
89 prosent redusert dødelighet
De omstridte forskningsartiklene ble skrevet av Eysenck før han forlot universitetet i 1983. Forskningen ble utført sammen med tyske Ronald Grossarth-Maticek. Sistnevnte står i flere av forskningsartiklene oppført som ansatt hos Institute of Psychology, noe som komiteen også fastslo ikke stemte. Det viste seg også at ingen av studiene hadde blitt vurdert av en etikk-komité ved instituttet.
Alle forskningsartikler i fagfellevurderte tidsskrifter der de to hadde analysert data knyttet til personlighet og fysisk helse, ble undersøkt. Studiene kan deles inn i to typer.
Den ene typen var såkalte observasjonelle kohortstudier. En kohortstudie er studier der en gruppe mennesker følges over tid, for å se hvem som utvikler sykdommer.
Den andre typen forskningsartikler handlet om virkningen av en spesifikk type psykologisk behandling, utviklet av Grossarth-Maticek.
Observasjonsstudiene var basert på et stort datasett innsamlet fra to kilder. Den ene var fra innbyggerne i landsbyen Crvenka, i dagens Serbia. Den andre var kohortstudier utført i Heidelberg i Tyskland. Hovedfokuset var hvorvidt spesielt utviklede personlighetsmålinger kunne brukes til å forutse utviklingen av kreft og koronar hjertesykdom (hjertekrampe eller hjerteinfarkt).
I rapporten fra King's College står det at bekymringer rundt denne forskningen vokste frem allerede på slutten av 1980-årene. I 1991 ble en hel utgave av tidsskriftet Psychological Inquiry viet til kritikk av forskningen, fra ledende forskere på psykoonkologi, som omhandler menneskers opplevelse av kreftsykdom, og medisinsk statistikk.
En av bekymringene handlet om hvor gyldige datasettene var, blant annet med tanke på skjevhet i innsamlingen av informasjonen. Eksperter var også bekymret for hvor usannsynlige resultatene forskerne kom fram til var.
Flere av resultatene viste ifølge rapporten «effektstørrelser tilnærmet ukjent i medisinsk vitenskap». For eksempel viste forskningen deres at såkalte kreft-utsatte personligheter hadde 100 ganger så stor sannsynlighet for å dø av kreft, sammenlignet med «sunne» personligheter.
Annonse
Utvalget skriver også i sin rapport at «disse funnene er uforenlige med moderne klinisk vitenskap, og forståelsen av sykdomsprosesser». De skriver også at tidligere forsøk på å reprodusere personlighetseffektene ikke har gitt de samme, eller engang lignende, resultater.
En av de mest siterte psykologiforskerne noensinne
Hans Jürgen Eysenck ble født 1916 i Tyskland, men utvandret til Storbritannia under andre verdenskrig. Opprinnelig ønsket han å bli fysiker, men så oppdaget han psykologifaget ved University College i London. Universitetet hadde nettopp opprettet et psykiatri-institutt, og der begynte Eysenck sin forskning.
Som psykolog gikk han kraftig ut mot psykoanalysen, som ble utviklet av Sigmund Freud på begynnelsen av 1900-tallet. Denne behandlingsformen vektlegger blant annet hvordan ubevisste og fortrengte minner kan påvirke sinnet til en person, og forårsake psykiske lidelser.
Eysenck ga i 1985 ut en bok der han gikk til angrep på psykoanalysen som uvitenskapelig. Selv mente han at atferdsterapi var den mest effektive behandlingen for psykiske lidelser. Dette gjorde han til en kontroversiell forsker i psykologifaget.
Sigmund Freud var grunnleggeren av psykoanalysen, og en av de største psykologene gjennom tidene. Eysencks kritikk av Freuds psykoanalyse gjorde han forhatt i psykologifaget, mener Svenn Torgersen.
Blant hans teorier var at menneskelig personlighet kunne beskrives ut fra tre uavhengige personlighetsdimensjoner: psykotisme, ekstroversjon og nevrotisisme. Dette utgjorde grunnlaget for den såkalte PEN-modellen.
Eysenck mente at disse trekkene kommer av kroppslige og genetiske forhold, og at de kun modifiseres av erfaringer. I løpet av 1960- og 70-tallet ble hans teori mer anerkjent, parallelt med fremveksten av evolusjonsmessig og genetisk forskning.
Hans syn på forhold mellom genetikk og IQ, deriblant etnisitet, har også gjort han til en meget omstridt forsker utenfor psykologien. En annen kontrovers var hans forbindelser med tobakksindustrien, som ga forskningen hans økonomisk støtte ettersom han mente personlighet forårsaket lungekreft mer enn røyking.
– Hans støttespillere skrøt alltid at han var den mest siterte psykologen noensinne. På den samfunnsvitenskapelige siteringsindeksen var han på tredjeplass. På andreplass var Sigmund Freud, og på førsteplass Karl Marx. Han var enormt produktiv, ofte sitert og svært innflytelsesrik, sier Pelosi til The Guardian.
– Mer sentral enn noen gang
Svenn Torgersen er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, og har i mange år forsket på personlighet. Han merket kontroversen rundt Eysenck allerede for flere år siden, da Pelosi først ytret sine bekymringer.
– Jeg husker de fleste bare ristet på hodet over at denne toppforskeren hadde denne «galskapen» som en liten sidebutikk. Selv om vi var vant til ville teorier, var vi likevel forbauset over at Eysenck hadde denne lasten, sier han.
Annonse
Han har selv ikke lest alt av Eysencks arbeid, og er dermed ikke kjent med psykologens kontroversielle bok om IQ og etnisitet. Han vil heller fokusere på psykologens positive bidrag til moderne psykologi, deriblant hans bidrag til forståelsen av personlighetsforskjeller og årsakene bak dem.
– Samtidig har kritikken mot ting han rotet seg borti blitt varmet opp igjen med den største intensitet, merker Torgersen seg.
– Få har skaffet seg så mange fiender innen psykologien som han. Det pussige er at den forskningen som står seg godt i dag, hans angrep på psykodynamisk teori og terapi, var det som gjorde ham forhatt på den tiden, og ikke disse snurrige oppfatningene i samarbeidet med Grossarth-Maticek.
Psykodynamisk terapi er en terapiform som bygger videre på Freuds psykoanalyse. Tross alle kontroversene tror ikke Torgersen at Eysencks ettermæle og innflytelse i psykologfaget vil ødelegges av King’s Colleges vurdering. Han mener at det noen ganger i et rasjonelt persons sinn, kan finnes et irrasjonelt «hjørne».
– Det han sto for, bortsett fra de ville ideene denne saken berører, er mer sentralt enn noen gang. Hans egentlige, rasjonelle forskning befinner seg i kjernen av moderne forskning omkring individuelle forskjeller, og bekreftes stadig i dag, sier Torgersen.
