Folk som har private helseforsikringer, kan hoppe over den offentlige helsekøen ved å bruke private helsetjenester isteden. 

Men er dette egentlig så galt?

Hvordan påvirker private helsetjenester folkehelsa?

Det finnes to hovedteorier:

1. Om de rikeste bruker private helsetjenester mer, får det offentlige helsevesenet mer kapasitet til resten av oss.
2. De private helsetjenestene trekker ressurser ut av det offentlige helsevesenet, som dermed blir dårligere.

Men hva er mest rett? Det har forskere ved NTNU undersøkt. Resultatene er nå klare.

Folkehelsa blir dårligere over tid

– Våre resultater indikerer at flere private helseforsikringer gir dårligere helse i befolkningen over tid.

Det sier professor Pål Erling Martinussen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Private helseforsikringer er blitt mye mer vanlige i flere europeiske land de siste tiårene. 

Sammen med stipendiat Oda Nordheim har Martinussen sett på utviklingen i 20 land i tidsperioden 2002 til 2022. 

De har resultater fra over 300.000 personer.

Verre for dem med lavest utdanning

– Personer med lav utdanning har større sannsynlighet for å rapportere dårlig helse dersom de bor i et land der private helseforsikringer økte i perioden, sier Nordheim.

Lavere utdanning er ofte forbundet med dårligere råd, i hvert fall i gjennomsnitt. 

Nå har jo noen av oss private helseforsikringer gjennom jobben. 

Men det er likevel oftere dem med aller dårligst råd dette går ut over, viser tallene.

De negative helseeffektene er større enn gevinstene

At noen kjøper seg helsetjenester er kanskje bra for den som har anledning til det. Men dette går altså ut over noen andre.

– De negative helseeffektene for befolkningen sett under ett er større enn gevinstene de private helseforsikringene gir for den enkelte, oppsummerer Martinussen.

Forskerne mener derfor at europeiske beslutningstakere må innføre strategier som kan motvirke de mulige negative virkningene ved private helseforsikringer.

Referanse:

Pål E. Martinussen og Oda Nordheim: Somebody get me a doctor: Voluntary health insurance, social background and subjective health in Europe, 2002-2022. Health Policy, 2026. Doi.org/10.1016/j.healthpol.2026.105596 

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Ensom? Singeltur i naturen kan gi tilhørighet

• 

  Ny, norsk studie: Kroppsvekten påvirker tarm­bakteriene dine

• 

  Hvor vanlig er sexting blant norske ungdommer?

• 

  Denne perioden har blitt omtalt som det homoseksuelle gjennombruddet

• 

  Vedfyring: Hvor store er egentlig fordelene?

• 

  Erfarne behandlere kan gi psykologistudenter et løft

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER