Tre hvite kopper står ved siden av hverandre. Hvilken tar du? Hvis du går etter den til høyre eller venstre, er du ikke helt normal. De fleste foretrekker den i midten, tyder en ny studie på.

I en situasjon, hvor alle andre faktorer er utelukket, ser det ut til at vi favoriserer ting som befinner seg midt på en rekke. Dette gjelder både horisontale som vertikale linjer, fant fram forskerne til.

– Dette kan påvirke en rekke beslutninger i hverdagen – produktene vi kjøper, svarene vi gir i undersøkelser og de menneskene vi velger til en oppgave, sier Paul Rodway fra University of Chester i en pressemelding. Han er en av forskerne bak undersøkelsen.

Resultatene er offentliggjort i tidsskriftet Applied Cognitive Psychology.

Foretrakk bilder og sokker i midten

Forskerne utførte et eksperiment hvor 100 deltakere ble bedt om å se på 17 horisontale rekker med fem bilder i hver.

Halvparten av deltakerne ble bedt om å velge hvilket bilde på hver av radene de likte best, og den andre halvparten skulle velge det de likte dårligst.

Motivene var ganske like, men ikke helt. Det var fordi deltakerne skulle tro at de valgte bildene ut fra hvilken de likte best – og ikke bare tilfeldig. De ble for eksempel presentert for fem bilder av sommerfugler og fem forskjellige bilder av en hund.

Tendensen til å velge i midten var klar nå de ble bedt om å velge en favoritt. Men ikke når de skulle velge det de mislikte.

I et annet eksperiment ble bildene plassert på en loddrett rekke. Igjen foretrakk deltakerne bildene midt på rekken. Eksperimentet ble også utført med sokkepar, med samme resultat.

Midten er det behagelige valget

Det er faktisk ikke bare når det gjelder kopper, bilder og sokker mennesker foretrekker ting i midten, forteller Pelle Guldborg Hansen, som er atferdsforsker på Syddansk Universitet (SDU).

For eksempel kan det være en fordel å være plassert i midten av en politisk debatt på tv eller omkring midten på stemmeseddelen. Eller i midten av et politisk spektrum, forteller han.

Og hvordan kan ha seg? Ifølge Hansen har hjernen en tendens til å tenke at midten er det motsatte av ytterkantene – altså ikke ekstremt. De fleste mennesker finner ekstremitet ubehagelig, fordi vi ikke liker å falle utenfor. Midten er altså det behagelige, lette valget.

– Midten kan også ha en tendens til å virke mer forsonlig enn ytterpunktene – men det kan fremstå som ubesluttsomt og vagt, sier post.doc. Pelle Guldborg Hansen på Institutt for Markedsføring og Management på SDU.

Lars Løkke Rasmussen en gratis håndsrekning

Her er det et hypotetisk eksempel: I en politisk tv-debatt har man invitert Lars Løkke Rasmussen (Venstre), Helle Thorning-Schmidt (Socialdemokraterne) og Villy Søvndal (Socialistisk Folkeparti) i studio. De blir plassert slik at Lars Løkke Rasmussen står i midten.

Hjernen din vil ubevisst konkludere: Løkke Rasmussen er i undertall – plusspoeng til ham. Han er ikke ekstrem – pluss, men til gjengjeld er han ubesluttsom – minus. Thorning-Schmidt og Villy Søvndal er i overtall – minus. Løkke Rasmussen har dermed fått en gratis håndsrekning.

– Det kan være med på å påvirke folks valg, men i virkeligheten er det så mange forskjellige faktorer som spiller inn at vi ikke vet hva som veier tyngst, sier Hansen.

Mange andre faktorer

Det tre ting som kan påvirke en beslutning, forteller han:

• Det sosiale og kulturelle (det er for eksempel mer sosialt akseptabelt å velge noen partier)
• Det personlige («jeg liker henne fordi hun ligner mormoren min»)
• Det strukturelle (for eksempel farger, former og rekkefølge)

Hva som gjør utslaget, kan imidlertid variere utrolig mye fra en situasjon til en annen.

Tilfeldigheter påvirker oss i stemmelokalet

Men kan det virkelig stemme at vi lar oss påvirke så lett, for eksempel av hvem som er plassert midt på stemmeseddelen, i noe så viktig som et demokratisk valg? Eller at vi blir påvirket av fargen på forhenget i stemmelokalet? Svaret er både ja og nei.

– Det kulturelle aspektet vil i mange tilfeller veie tyngre enn de to andre. Vi har for eksempel ikke lyst til at andre skal få vite om holdninger de ikke vil like, sier Hansen.

– Det er en rekke punkter som er svært viktige for vår endelige beslutning. Noe av det som har størst betydning, er hva som skjer like før man går inn i stemmeboksen.

For eksempel kan en mann i dress som setter seg inn i en stor Mercedes minne oss på at det er viktig å kjempe for mindre avstand mellom rike og fattige.

Reflekterte velgere er vanskelige å påvirke

Det er altså visse tidspunkter hvor vi det er lettere å påvirke oss. Men hvordan unngår å bli påvirket av tilfeldige faktorer?

Svaret er: forberedelse.

– Jo mer man har tenkt over valget på forhånd, jo vanskeligere blir man å påvirke. Mange velgere har holdninger de har dannet seg uten å vite helt hvorfor. Hvis man ikke tenker over hvorfor man mener det man gjør, er man svært lett å påvirke, sier Hansen.

Sørg for å utfordre egne holdninger

Hvis vi tør å utfordre våre egne holdninger, vil vi ikke bli påvirket i noen særlig grad. For å utfordre sine egne holdninger kan man for eksempel se en valgdebatt på tv med mennesker man er uenig med.

– Hvis man i forveien ikke liker Helle Thorning-Schmidt, og personen ved siden av også gir uttrykk for det – så tenker hjernen: «Da har jeg i alle fall rett», og det er jo ikke logisk, sier Hansen.

Han mener at den politiske debatten kunne hatt godt av at vi utfordret hverandre og utvekslet holdninger med mennesker som ikke ligner oss selv.

– I et demokrati må man utfordre hverandre og lytte til hverandres argumenter. Man skal ikke skamme seg over å være i tvil. Det viser bare at man har gjort seg noen tanker om det.

Referanser:

Den opprinnelige artikkelen: «Preferring the One in the Middle: Further Evidence for the Centre-stage Effect»; DOI: 10.1002/acp.1812

Vi gir andre grunner for valget vårt enn de som egentlig var utslagsgivende: «Automatic Mental Associations Predict Future Choices of Undecided Decision-Makers»; DOI: 10.1126/science.1160769

Vi blir påvirket av språk og formuleringer: «How a simple point of grammar could affect our voting decisions»; DOI: 10.1111/j.1467-9221.2010.00802.x

Vi kan bli påvirket av fysiologiske faktorer: «Political Attitudes Vary with Physiological Traits»; DOI: 10.1126/science.1157627

–

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.