Dag Wollebæk tenkte lenge at det var ham selv det var noe galt med. At han gjorde noe galt eller ikke var motivert nok. Det er sånn psykologisk behandling fungerer, mener han. – Ansvaret legges på deg som pasient.
Dag Wollebæk tenkte lenge at det var ham selv det var noe galt med. At han gjorde noe galt eller ikke var motivert nok. Det er sånn psykologisk behandling fungerer, mener han. – Ansvaret legges på deg som pasient.

Dag Wollebæk gikk inn i teoriene bak psykologisk behandling:
– Jeg har kastet bort nok tid på å gå i terapi

Møtet med mange ulike psykoterapeuter fikk Dag Wollebæk til å dykke ned i forskningen på psykologi. Det han fant, imponerte ham ikke. I dag har han gitt opp all psykologisk behandling.

Han vegret seg lenge for å fortelle andre om de svake effektene han fant av forskningen på terapier. 

– Jeg var redd for å ta håpet fra folk som sliter psykisk, sier Wollebæk. 

Han er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Men kontakten med psykologer skyldes ikke yrket. Wollebæk har hatt psykiske plager i mange år. 

Lenge hadde han selv troen på at terapi skulle hjelpe ham mot angsten. Men etter å ha forsøkt ulike behandlingsformer i mange år og ikke opplevd bedring, ga han altså opp. 

– Kognitiv terapi, vanlig psykoterapi, korttidsdynamisk psykoterapi og psykoanalyse. Jeg har vært gjennom hele menyen. 

Ansvaret legges på deg selv

Han tenkte lenge at det var ham selv det var noe galt med. At han gjorde noe galt eller ikke var motivert nok. 

Det er sånn psykologisk behandling fungerer, mener han. 

– Ansvaret legges på deg som pasient. Det tas som utgangspunkt at behandlingen er effektiv. Og hvis den ikke fungerer, er det «din skyld». Da snakkes det om «behandlingsresistens».

Gjennom alle sine år i psykoterapi har han fått servert utallige teorier om hvorfor han har det som han har det. 

– Det spriker i alle retninger, forteller han.

Hva er psykoterapi?

Psykoterapi er å bruke psykologiske metoder til å behandle psykiske lidelser og problemer. Behandlingen går ut på at terapeuten og pasienten snakker sammen. Målet er mentale forandringer som gir økt livskvalitet eller bedret psykisk helse.

Vanskelig å finne svar

Som forsker kan Wollebæk mye om vitenskapelig metode. Han har derfor søkt seg til forskningslitteraturen. Der har han blant annet lett etter forklaringer på hvorfor og hvordan samtaleterapi skal hjelpe mot psykiske lidelser. 

Hva er egentlig mekanismene? Og hvor effektivt er det egentlig?

Det skulle vise seg å være vanskelig å finne svar. Det han fant om effektene av psykologisk behandling, var ikke overbevisende. 

– Da jeg leste samlestudier der metodisk svake studier var luket ut, fant jeg at effektene var veldig små. Jeg fant ikke at samtaleterapi har den empiriske støtten som den hevder å ha.

Da begynte Wollebæk for første gang å tenke på at det kanskje ikke var ham det var noe galt med, men at det var noe med disse teknikkene som var problemet. 

– Det var da jeg bestemte jeg meg for at jeg hadde kastet bort nok tid på å gå i terapi. 

Samtaler hjelper

Forskningen Wollebæk har lest, viser at det mest virksomme i terapi er den terapeutiske relasjonen. 

Bedring gjennom behandling tilskrives altså ofte kvaliteten i relasjonen mellom behandler og pasient.

– Jeg tror vi må ta implikasjoner av denne forskningen på behandling på alvor. Det å bli møtt av et empatisk, lyttende menneske hjelper. 

Men dette er ikke ferdigheter du tilegner deg bare gjennom psykologistudiet. Det handler om menneskelige egenskaper, mener Wollebæk. 

Han mener ikke at vi skal slutte å ha offentlige tilbud om samtaletjenester, men tror ikke at det bare er psykologer som skal tilby det. 

– Dette er arbeid som kan utføres av en annen samtalepartner. Og gjerne en profesjonell, for det er ikke alle som har noen rundt seg som orker å lytte til dem. Mange opplever at de sliter ut sine nærmeste med sine problemer. 

Forskningen Dag Wollebæk har lest, viser at det mest virksomme i terapi er den terapeutiske relasjonen. – Det å bli møtt av et empatisk, lyttende menneske hjelper, sier han. Han tror ikke at det bare er psykologer som kan tilby slike samtaler.
Forskningen Dag Wollebæk har lest, viser at det mest virksomme i terapi er den terapeutiske relasjonen. – Det å bli møtt av et empatisk, lyttende menneske hjelper, sier han. Han tror ikke at det bare er psykologer som kan tilby slike samtaler.

Mener flere yrkesgrupper bør tilby samtaler

Det er i dag lange ventelister for å få samtaleterapi. Forventningene til behandling er skyhøye.

– Er virkelig de effektstørrelsene vi finner, så store at det forsvarer den organiseringen vi i dag har av psykiatrien? Finnes det en annen måte å oppnå velferd for hele befolkningen på? spør samfunnsforskeren.

– Hvis denne lindringen skal nå ut til flest mulig, er det behov for at flere yrkesgrupper tilbyr slike samtaler. De trenger ikke å ha den lange utdanningen som psykolog.

I dag har Wollebæk konkludert med at han må leve med sine problemer.

– Jeg må godta at livet ikke er helt enkelt. Mye av de problemene jeg har hatt, handler om forståelige reaksjoner på vansker i livet, sier han.

Ikke bare frisk eller syk

– All sykdom kan ikke behandles bort slik at pasienten blir frisk og fri for symptomer. Vi må hjelpe folk til å ha god livskvalitet, til tross for at de har kroniske lidelser.

Dette mener Catharina Elisabeth Arfwedson Wang. Hun er professor i klinisk psykologi på UiT ved Norges arktiske universitet. Hun er opptatt av evolusjonsperspektivet på psykisk helse og at symptomer på angst og depresjon er en nedarvet evolusjonsmessig reaksjon når belastningene blir større enn mestringsressursene. 

Psykisk sykdom er ofte ikke et spørsmål om å være frisk eller å være syk, mener Catharina Elisabeth Arfwedson Wang.
Psykisk sykdom er ofte ikke et spørsmål om å være frisk eller å være syk, mener Catharina Elisabeth Arfwedson Wang.

Vi tenker ofte på psykisk sykdom som at du er enten frisk eller syk. Hvis du blir syk, skal du behandles til du blir frisk, bemerker Wang. 

– Mange lever med kroniske sykdommer som diabetes og lungesykdommer. Hvorfor mener vi da at psykisk sykdom er et spørsmål om å enten være frisk eller syk? spør psykologiprofessoren.

Etterlyser rehabiliteringssentre

Vi har rehabiliteringssentre rundt omkring i landet for folk som har kroniske og langvarige somatiske sykdommer. De som strever med sin psykiske helse, har svært få slike tilbud, mener hun. 

Slik det er nå, får mennesker poliklinisk behandling, for eksempel samtaleterapi, eller de er så syke at de blir innlagt for en kortere eller lengre periode på sengepost i spesialisthelsetjenesten. 

– På grunn av stor belastning innen psykisk helsevern, er fokus hovedsakelig på å få ned symptomtrykket. Folk skal bli friske nok til å komme seg ut i verden igjen. De underliggende tingene, som man også bør bruke tid på å jobbe med, kommer man ikke til. Dermed får man også ofte svingdørspasienter, mener hun.

– Mennesker som strever psykisk, har ofte hatt store, belastende livserfaringer som har gjort dem sårbare for psykisk sykdom. Det du har brukt hele livet ditt på å erfare, tar det også tid å endre på.

Wang etterlyser flere tilbud som Modum Bad og Viken senter i Troms. Der kan man søke seg inn for lengre behandlingsopplegg for nettopp å jobbe med psykiske problemer som ikke så lett lar seg løse i polikliniske tilbud. 

– Dette kan være mer kroniske angst og depresjonstilstander, traumer, personlighetsforstyrrelser og spiseforstyrrelser. 

Ikke imponert over Modum Bad

Wollebæk har vært på Modum Bad i tre måneder. Han ble ikke imponert over behandlingen han fikk der heller. 

– Det er nok mye godt å si om Modum Bad, men jeg synes at det var veldig lite fokus på helhetlig behandling og livsmestring der. Tvert imot opplevde jeg at det var en veldig innadvendt tilnærming, der tilgangen til egne følelser var det som var helsebringende.

En gang om dagen satt pasientene i ring og skulle snakke om hva de følte og hvor i kroppen følelsen befant seg, forteller han.

– En av pasientene spurte om terapeuten kunne forklare hvordan det kunne hjelpe oss til å bli bedre. Det fikk vi aldri noen overbevisende forklaring på.

– Opptatt av begge deler

Også pasientens livskvalitet står sentralt på Modum Bad, mener fagsjef Pål Ulvenes.
Også pasientens livskvalitet står sentralt på Modum Bad, mener fagsjef Pål Ulvenes.

Fagsjef Pål Ulvenes ved Modum Bad er enig i at psykologisk behandling ofte handler om å bedre symptomer og ikke så mye om å bedre pasientens livskvalitet. Men han er uenig i at de ikke jobber helhetlig ved Modum Bad. 

– Vi er opptatt av begge deler. Når pasientene våre skrives ut og skal gi tilbakemelding på behandlingen, er det ikke bare endringer i symptomer vi er opptatt av. Vi ber også om tilbakemelding på motstandskraft, livskvalitet og ensomhet.

Selv om de jobber fokusert og intensivt med de plagene eller utfordringene pasientene har, så har de mange arenaer å tilby, mener Ulvenes. 

– Både kultur, natur og humanistiske spørsmål står sentralt hos oss. Alle er terapeutiske arenaer. Pasientene kan trene på å forholde seg til sine plager i alle de situasjonene de møter gjennom et helt døgn.

Det er en gryende diskusjon på Modum Bad om at det er snevert bare å tenke på de psykologiske prosessene som fremmer endring i samtaleterapien, forteller forskningssjef KariAnne Vrabel.
Det er en gryende diskusjon på Modum Bad om at det er snevert bare å tenke på de psykologiske prosessene som fremmer endring i samtaleterapien, forteller forskningssjef KariAnne Vrabel.

Litt snevert å bare tenke terapi

Forskningssjefen ved Modum Bad, KariAnne Vrabel, forteller om en randomisert, kontrollert studie de nylig har gjort på traumeklinikken for pasienter med kompleks PTSD. 

– Denne viser at pasienter med ekstra store vansker har en veldig liten endring på PTSD-symptomer etter terapi. Men i en kvalitativ tilleggsstudie forteller pasientene at de etter endt behandling kjenner mer mening, større grad av indre sammenheng. Dette er ting det ikke er så lett fange opp når du bare fokuserer på endringer i symptomene. 

De har en gryende diskusjon på Modum Bad om at det er litt snevert å bare tenke på de psykologiske prosessene som fremmer endring i samtaleterapien, forteller Vrabel. 

– I en ny studie skal vi undersøke familier som strever med økonomi, bolig og andre ting i livet sitt. Vi ønsker å undersøke hvor mye de psykologiske prosessene har å si og hvor mye problemene deres skylder sosioøkonomiske forhold. Kanskje bør et par som sliter, få hjelp med gjeldsrådgivning i stedet for terapi en kort stund?

Retter blikket utover, ikke innover

Wollebæk, som har sluttet i terapi, mener det er bedre for ham å rette blikket utover enn innover i seg selv. 

– Jeg tror ikke veien til psykisk god helse er å dyrke egen lidelse. 

– Du blir veldig selvopptatt. Jeg tror på det å tvinge seg til å rette blikket utover og gjøre ting som er meningsfylt. Det er god medisin for min selvfølelse når jeg føler at jeg betyr noe for andre. Og selvfølelsen er vel den de aller fleste av oss med psykiske lidelser sliter med.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS