Ungdom etterspør økonomistudier, og vi fyller opp auditoriene ved landets handelshøyskoler til randen. Også vitnemål skriver vi ut i et stort tempo. Et slikt verdipapir kan nå gi en startlønn på opptil en halv million kroner. Å være økonomistudent i dag må vel fortone seg som en dans på roser?

Men slik er det neppe fordi institusjonene må masseprodusere undervisning  og eksamener for å kunne ta unna de store studentvolumene. På grunnkursene i bedriftsøkonomi har vi ved vår handelshøyskole, som er et institutt ved Norges minste breddeuniversitet, ofte mer enn 200 studenter.

Går ut over studiekvaliteten

Plenumsforelesningen som undervisningsmetode og individuell eksamen som vurderingsform, er verktøy for masseundervisning. Men volumfokuset går ut over læringskvaliteten fordi det fremmer overflatelæring som pugging og drilling, og ikke dybdelæring, som forståelse og analyse.

Overflatiskheten blir forsterket av at studentene ikke får trening i å argumentere og drøfte lærestoffet seg i mellom eller med læreren. Uten dialog er det vanskelig å skape engasjement og motivasjon for læring.

Gammeldagse forelesninger og eksamensformer

Studentene opplever plenumsforelesninger, ofte gjennomført med utallige tettpakkede PowerPointer, som monotone monologer. Et slikt læringsmiljø inviterer til passivitet og ikke til aktivitet som kjennetegner kvalitetslæring. Et av de aller klareste funnene i pedagogisk forskning er at tilbakemeldinger har stor effekt på læring. Men i et stort auditorium med mange studenter er feedback som regel fraværende.

Det er studentenes evner til å huske og gjengi fagstoffet som blir kontrollert til eksamen. Alene og uten hjelpemidler arbeider studentene i et eksamensmiljø som er lite autentisk med det de senere vil møte i arbeidslivet. Der løser man sammensatte og kompliserte problemer i team, og man tar i bruk alle tilgjengelige hjelpemidler.

Det at handelshøyskolene er låst til plenumsforelesninger og individuelle eksamener, fører til at økonomistudentene oppnår et dårligere læringsutbytte enn de ville fått med alternative lærings- og vurderingsaktiviteter. Frafallet øker også på grunn av lite engasjerende pedagogiske opplegg.

Nytt fokus på studentenes læring

Det er imidlertid et paradigmeskifte på gang i høyere utdanning. Vi er i ferd med å bevege oss vekk fra lærerstyrt undervisning til et nytt paradigme der studentenes læring er i fokus. Kvalitet har stor plass i det nye læringsparadigmet. Case-, prosjekt-  og problembaserte metoder faller inn under paraplyen studentstyrt læring.

Lærerstyrt undervisning baserer seg ofte på karakterer (ytre stimuli) for å motivere studentene til læringsarbeid. I studentstyrt læring presenterer læreren et spørsmål som er så meningsfullt i seg selv at det motiverer studentene til å ta eierskapet til prosessen med å utvikle gode svar. Studentenes læringsaktiviteter drives da av mål som de har satt selv og ikke av ytre belønning.

Samarbeid skaper motivasjon og engasjement

På min handelshøyskole har vi tatt flere grep for å fremme kvalitetslæring med håp om å få den pedagogiske skuta i bevegelse. Dette gjelder for eksempel i strategifaget. Å utvikle strategier er sjelden en enmannsaffære. Det er heller ikke implementeringen av dem. Vi er derfor opptatt av at studentene skal samarbeide.

Samarbeidet forankrer vi rundt et case som er hentet fra lokalt næringsliv. Det skaper større motivasjon og engasjement hos studentene når de kan arbeide med et selskap som de allerede kjenner til. Dette gjør det også enklere for oss å få inn gjesteforelesere.

Det strategiske problemet skal ikke være beskrivende, men drøftende. I dette ligger det at problemet må aktualiseres, årsakene til det må drøftes, og så må studentene til slutt diskutere alternative løsninger på problemet og vurdere disse opp mot hverandre. Det å peke på kompromisser kan være nødvendig for å oppnå aksept hos foretakets ulike interessegrupper

Akademia har selv mye å lære

Lærerstyrt undervisning resulterer i stor studiepoengproduksjon, men dårlig læringskvalitet. Studentstyrt læring er et alternativ til lærerstyrt undervisning.

Vi skaper større engasjement, motivasjon og kvalitet når vi legger til rette for at studentene arbeider i grupper med utgangspunkt i praksisnære prosjekter hentet fra lokalt arbeidsliv.

Dette er i tråd med hvordan læring finner sted på andre arenaer i livet. Kanskje har akademia noe å lære om læring av livet utenfor glasshusene?

Denne kronikken er basert på en artikkel som kommer i Magma 05/2013: «Er handelshøyskolene innelåst i historiske pedagogiske spor?»