Annonse
Internasjonale selskaper kan gå til sak mot et land med anklager om brudd på avtaler. Telenor gikk for eksempel til sak mot Ungarn i 2004 etter at Ungarn innførte nye reguleringer på telekommunikasjon. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Overraskende mange advokater er også dommere i internasjonale domstoler

Dette kan skape store interessekonflikter, ifølge forskere.

Publisert

Forskere fra Universitetet i Oslo er de første til å kartlegge et omfattende nettverk av internasjonale advokater som også jobber som dommere.

Studien belyser et svært omstridt tema innenfor internasjonal investeringsrett, nemlig det som kalles investor-stat tvisteløsninger.

Investor-stat tvisteløsning er et domstol-lignende system som gir selskaper muligheten til å gå til sak mot et land med anklager om brudd på en investeringsavtale. Saken foregår utenfor landets grenser og dommerne blir stort sett valgt av de to partene som har en konflikt.

Et eksempel på en slik sak er da Telenor til sak mot Ungarn i 2004 etter at Ungarn innførte nye reguleringer på telekommunikasjon. Telenor mente at de nye reguleringene gikk på bekostning av deres satsing i landet og søkte erstatning. Saken ble ført i London. Telenor og Ungarn utnevnte hver sin dommer som sammen utnevnte en tredje.

Flere forskere fra et forskningssenter ved UiO som kalles PluriCourts, har nå bygget opp et stort datasett over alle kjente investeringssaker, slik som den med Telenor.

Dette har lagt grunnlaget for såkalte «big data» –analyser, som er studier av en stor mengde informasjon for å finne mønstre eller sammenhenger.

Har på seg flere hatter

– For aller første gang har vi klart å få et overblikk over hvem de sentrale aktørene er innenfor internasjonale investeringstvister, sier professor Malcolm Langford ved PluriCourts.

Studien identifiserte en liten gruppe, nesten utelukkende vestlige menn, som både opptrer som dommere og advokater i vurderingen av tvister om mange millioner dollar.

Dette innebærer såkalt «double hatting» – at personene innehar ulike roller på samme tid.

Debatten om makthavere og advokater som innehar flere roller samtidig har vært et viktig tema i den såkalte legitimitetskrisen i internasjonal investeringsrett. Flere har argumentert for at rollebyttingen er etisk problematisk. Systemet har også blitt kritisert for mangel på åpenhet og vestlig dominans.

Likevel har diskusjonene for det meste basert seg på anekdotisk bevis, frem til nå.

Hvem er disse advokatene?

Den store databasen som forskerne har laget heter PITAD. Den inneholder omfattende informasjon om mer enn 1100 internasjonale investeringstvister. Den trekker også automatisk inn relatert informasjon fra andre kilder.

– Ved bruk av nettverksanalyse har vi identifisert og analysert 3910 individer som spiller ulike roller i systemet, forklarer forsker Daniel Behn, som har vært en stor drivkraft bak PITAD.

Som figuren under viser, er det en liten gruppe på 25–30 personer, som utgjør en prosent av alle advokatene som har vært involvert i en investeringssak, som dominerer systemet.

– Vi kan se at det er et lite, tett, nettverk av aktører i kjernen av internasjonal tvisteløsning for investeringsrett. De har gjerne vært i systemet lenge og har stor institusjonell makt, forklarer forsker Runar Lie, som også har vært med på studien.

Her ser vi både navnene og nettverket til de advokatene som dominerer investeringstvister i verden (Figur: UiO)

Hindrer mangfold og inkludering

Men hvorfor gjør det noe at den samme gruppen personer stadig innehar forskjellige roller?

– Disse personene har mye kunnskap, men de blokkerer muligheten for mangfold og inkludering av kvinner og folk fra utviklingsland i systemet, sier Behn.

– I tillegg har mange av dem ofte på seg flere hatter, noe som tar opp etiske bekymringer.

Hovedproblemet med å ha på seg to hatter er at en tvisteløsningsdommer kan la seg friste til å komme med avgjørelser som kommer deres arbeid som advokat for klienter til gode. Selv om man ikke lar seg friste, er muligheten til en interessekonflikt i seg selv et problem.

Dette kan kaste skygge over deres uavhengighet og egenhet.

Forskerne finner at double hatting foregår i oppsiktsvekkende 47 prosent av sakene. På bakgrunn av dette har det blitt argumentert for en full stans av double hatting og debatter rundt hvordan man kan lage nye retningslinjer.

Samtidig forklarer Lie:

– Hvis en håndfull personer gikk med på å slutte med å ha på seg to hatter ville problemet forsvinne raskt.

Referanse:

Malcolm Langford, Daniel Behn og Runar Hilleren: The Revolving Door in International Investment Arbitration. Journal of International Economic Law. 2017. DOI: https://doi.org/10.1093/jiel/jgx018

Powered by Labrador CMS