– Forskningen min viser at det er et stort behov for mer støtte til pårørende av rusavhengige, sier Bente Birkeland.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og forsker på rusfeltet. Hun fokuserer særlig på det å være partner og ha barn med en som ruser seg. Hun leder også det nasjonale forskernettverket Barns Beste.

Birkeland har skrevet doktorgradsavhandling om partnere til rusmisbrukere. På oppdrag fra Helsedirektoratet har hun sammen med professor Bente Weimand ved Universitetet i Sørøst-Norge også skrevet en rapport om pårørendes livssituasjon. Hun var også en av forskerne på studien «Barn som pårørende» fra 2015.

Spørsmålet om pårørende får den hjelpen de trenger fra helsetjenestene, er stadig aktuelt, mener hun.

Et krevende liv

Birkelands forskning viser blant annet at mange pårørende til rusmisbrukere opplever å bli stigmatisert. Barn og voksne opplever mange konflikter og mye hemmeligholdelse om rusproblemet.

Partneren til rusmisbrukeren må ofte ta begges voksenroller, og barna kan ta på seg roller eller omsorgsoppgaver som ikke er naturlig i deres alder.

Problemene rusmisbruket skaper, gjennomsyrer hele livet til familien.

Utmattes av misbrukeren

De pårørende blir ofte utmattet av å bruke så mye av kreftene på rusproblemet, men får ofte ikke hjelp fra offentlige instanser. 

Det kan også føles skambelagt å oppsøke hjelp.

– Det å være i alarmberedskap gjør at mange opplever angstproblematikk, sier Birkeland.

Belastningen over tid kan gjøre at noen blir sykemeldte eller til og med arbeidsuføre.

Det er vondt både for barn og voksne å se at den man er glad i, sliter på grunn av rusproblemer, og selv føle på avmakt. De opplever også at andre mennesker ikke har forutsetning for å forstå deres situasjon.

Manglende rettigheter og lite kunnskap

Ifølge forskeren opplever de pårørende å falle mellom to stoler i rusomsorgen. Tjenestene er tilrettelagt for den som har rusproblemet, men de pårørende har ingen rettigheter.

– Det gjelder særlig i spesialisthelsetjenestene. Familien kan bare involveres hvis den innlagte rusmisbrukeren gir tillatelse, sier Birkeland.

Det er pasientens rettigheter som gjelder, og pasienten kan samtykke til at pårørende involveres. Helsepersonell på sin side har en selvstendig lovpålagt plikt til å involvere og støtte pårørende. Selv da opplever pårørende i liten grad å bli møtt.

Må fange opp barna

Birkeland peker på at det er viktig med gode systemer i helsevesenet for å fange opp barna.

– Kunnskap om rus og arbeid med pårørende må være forankret i alle ledd i organisasjonen. Da forteller pårørende at det fungerer bra, sier hun.

Å sørge for at barn har noen å snakke med trenger ikke være kostbart.

– Det kan være snakk om at ansatte får et kurs, sier forskeren.

På sykehus har alle enheter innen spesialisthelsetjenesten krav om å ha barneansvarlig personell.

En bedre tilværelse

– Å stille spørsmålet «hvordan har du det, og hva trenger du av støtte?», er en god begynnelse på å få hjelpen i riktig retning, sier Birkeland.

Birkelands forskning viser at det gir god hjelp å få noen å snakke med og treffe andre som er i samme situasjon. Flere frivillige organisasjoner for pårørende har gode tilbud, men de pårørende kjenner ofte ikke til dem.

– Problemene kan fanges opp og familien få hjelp tidligere hvis ansatte i helse- og sosialtjenesten har kunnskap om rus og kjenner til tilbudene, sier Birkeland.

Behov for opplæring

I dag kan det være tilfeldig om pårørende får vite om hjelpetiltak og mulighetene som finnes. Det er usikkert om kunnskapen om rusproblemer er god nok i de ulike helsetjenestene. Særlig når det gjelder rusproblemer i et familieperspektiv.

– Personer som har positive erfaringer med hjelpeapparatet, forteller at kunnskap hos terapeuter og fagpersoner kan være avgjørende, sier Birkeland.

For å gi pårørende til rusmisbrukere god hjelp viser Birkelands forskning blant annet at det er behov for tydeligere rutiner for å involvere pårørende og systematisk kunnskap i helse- og sosialtjenester.

Det er behov for opplæringstiltak om rusproblemer og hvordan disse påvirker hele familien, og samhandling mellom tjenestenivåene og samarbeid mellom offentlige og frivillige tjenester.

Referanser: 

Bente Birkeland og Bente Weimand: En kvalitativ undersøkelse av levekår hos voksne pårørende til personer med rusmiddelproblemer, Helsedirektoratet, 2015

Torleif Ruud mfl.: Barn som pårørende–Resultater fra en multisenterstudie. Lørenskog. Akershus universitetssykehus HF, 2015.

Bente Birkeland: Life situation when your partner has substance problems: Quality of life and everyday experiences. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder, 2019

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Sang kan gjøre hverdagen bedre for familier som lever med demens

• 

  6G på vei: Forskere bidrar til raskere og bedre mobil kommunikasjon

• 

  Eldre kan trygt trene roligere med like godt resultat

• 

  Slik forvandlar Jon Fosse angst til litterær kunst

• 

  – Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

• 

  Snart kommer årets første flåttbitt. Får du virkelig dårligere behandling i Norge hvis du blir syk?

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER