Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
ESA har valgt satellittkonseptet Harmony for sitt tiende Earth Explorer-oppdrag.(Illustrasjon: ESA)
Norsk professor sentral i ESAs nye satellittkonsept
Satellittene skal observere isbreer, vulkaner, hav og is og følge med på endringer i miljøet på jorda. En professor ved Universitetet i Oslo er med på oppdraget.
Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) har valgt å gå for det nyutviklete satellittkonseptet Harmony for i sitt tiende Earth Explorer-oppdrag.
Andreas Kääb ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo er en av et dusin forskere som har arbeidet intenst med det nye konseptet som skal bygges og realiseres.
Kääb er professor i det som heter geomatikk og har over flere tiår arbeidet med teknikker og overvåkning av isbreer over hele verden.
Geomatikk
Geomatikk er en samlebetegnelse for virksomhet knyttet til innsamling, bearbeiding, analyse, lagring, distribusjon, presentasjon og anvendelse av romlig stedfestet informasjon. Uttrykket geomatikk har i økende grad etter overgangen til det 21. århundre erstattet tidligere uttrykk som «kart og oppmåling» og «karttekniske fag».
Harmony er et unikt satellittkonsept som er utviklet for å gi informasjon om hav, is, jordskjelv og vulkaner – samt gi data innen jordobservasjon til klimaforskning og risikoovervåking på jorda.
Harmony-satellittene skal utfylle de allerede operative Sentinel-satellittene som går i bane rundt jorda. De brukes til å overvåke havoverflaten, skredfarer, land og kystområder, tørke og jordbruk for å nevne noen bruksområder.
ESAs Earth Explorer satellittene har som mål å skaffe data til vitenskap og teknologi for å undersøke forhold som har direkte betydning for klimaendringer. Ikke minst er de viktige for samfunnsspørsmål som tilgjengelighet av mat, vann, energi, ressurser og folkehelse.
– Harmony gir oss for første gang muligheten til å måle vertikale bevegelser av isbreer og permafrost samtidig med deres horisontale bevegelser. Det vil si deres tredimensjonale endring. Disse observasjonene åpner for helt nye muligheter for å forstå prosesser i isbreer og permafrost, for eksempel deres respons på global oppvarming, ifølge Andreas Kääb, som jobber spesielt med funksjonene som skal se på snø, is og permafrost.
– Utviklingen av Harmony vil gi oss mye arbeid de neste årene, men også mye motivasjon og inspirasjon, sier Kääb.
Kääb har vært med å utvikle det nye satellittkonseptet Harmony som er valgt av ESA. Her illustrerer han (fra høyre), sammen med Livia Piermattei og Varya Bazilova, hvordan den skal fly sammen med Sentinel-satellitten.(Arkivfoto: Gina Aakre / titan.uio.no)
Teknologisk utvikling gir nye muligheter
Jorda er et dynamisk system der transport og utveksling av energi og materie blir regulert av en rekke prosesser.
Å forstå de komplekse prosessene og hvordan jorda fungerer som et system, er en stor utfordring. Men med Harmony-satellittene vil bildet bli mye klarere ifølge pressemeldingen fra ESA.
I tillegg kan disse satellittene gi bedre datagrunnlag for å håndtere samfunnsspørsmål og klimautfordringer.
Skal operere sammen med en Sentinel-1 satellitt
Harmony-konseptet består av to identiske satellitter som kretser rundt jorden sammen med en Copernicus Sentinel-1-satellitt.
Hver Harmony-satellitt vil bære en såkalt Synthetic-aperture radar (SAR) som mottar todimensjonale avbildninger av jordoverflaten uavhengig av sollys og skydekke, samt et termisk-infrarødt instrument.
Sammen med observasjoner fra Sentinel-1 vil Harmony levere et stort omfang av unike høyoppløselige avbildninger av horisontale og vertikale bevegelser som skjer på eller nær jordoverflaten.
Harmony-satellittene kan ifølge ESA gi informasjon om særlig tre forhold på jorda: samspill mellom hav og atmosfære, skifte i innlandsis og isbreer, og jordskjelv.
Annonse
Eksempel på områder der Harmony kan brukes
I samspillet mellom hav og atmosfære kan satellittene for eksempel bli brukt til å tallfeste prosessene som styrer utvekslingen av varme og fuktighet mellom havoverflaten og luft over.
Disse forholdene påvirker prosesser i den nedre atmosfæren, driver værmønstre og påvirker klimaet vårt.
Data fra Harmony kan også gi informasjon om deformasjon og strømningsdynamikk ved de raskt skiftende isdekkekantene. Det kan igjen gi en bedre forståelse av havnivåstigningen, ifølge Harmonys forskningsleder Paco López-Dekker fra Delft University of Technology i Nederland.
Harmony-satellittene skal mellom annet følge med på isbreer og vulkaner. På bildet sees den isdekte vulkanen Antisana i Ecuador.(Foto: Andreas Kääb / UiO)
Planen er utskyting i 2029
Harmony er altså formelt valgt som den tiende Earth Explorer. Oppdraget er nå en del av ESAs Earth Observation FutureEO-programforslag til det kommende ESA-møtet på ministernivå, CM22, hvor finansieringsbeslutninger vil bli tatt av medlemslandene i ESA.
Neste trinn i realiseringen av satsningen vil innebære finjustering av oppdragsdesignet og den påfølgende konstruksjonen.
Etter planen vil teamet bak dette helt unike satellittsystemet være klare til å skyte opp satellittene i 2029.
