En rekke studier understreker betydningen av å
støtte elevenes læring gjennom det en kaller støttestrukturer.
Dette kan for
eksempel gjøres ved at lærerne gir elevene relevante strategier når de
skal løse bestemte faglige oppgaver, vise
eksempler på hvordan en kan jobbe i fagene og gi konkrete og tydelige
tilbakemeldinger.
Tidligere studier fra forskningssenteret QUINT – Quality in Nordic Teaching ved Universitetet i Oslo har vist hvor vanskelig det kan være for lærere å ta i bruk støttestrukturer i skolehverdagen.
Mange lærere
opplever det som en vanskelig del av jobben å vite hvor mye støtte en elev
trenger i en bestemt situasjon. Noen ganger må beslutningene om hva slags hjelp
en elev skal få, tas på sparket fordi det er umulig å forutsi
nøyaktig hva ulike elever faktisk trenge hjelp til.
I en fersk vitenskapelig artikkel presenterer de tre
skoleforskerne Camilla Gudmundsdatter Magnusson, Jennifer Maria Luoto og Marte
Blikstad-Balas funn fra et
samarbeidsprosjekt mellom skoler og forskere. Målet var å utvide
lærernes bruk av støttestrukturer i norskfaget.
Bygge
bedre støttestrukturer
Denne
studien var en del av et utviklingsprosjekt kalt Video to Support
Excellence in Teaching (VIST). Det ble gjennomført fra 2018 til 2021 i osloskolen og finansiert av utdanningsetaten i Oslo.
Forskerne i VIST samarbeidet med lærere i både norsk og
matematikk på ulike ungdomsskoler og videregående skoler. Lærerne fikk en
innføring i hva støttestrukturer kan være i klasserommet med eksempler på
video og diskusjoner om hva slags støtte som kan være nyttig i ulike
situasjoner.
Når lærerne selv brukte støttestrukturer i klasserommet, ble
undervisningen deres filmet. Så ble videoene analysert og diskutert sammen med
veiledere fra VIST-prosjektet.
Arbeidet i VIST har
vært i tråd med anbefalinger fra internasjonal forskning på bruk av video i
etter- og videreutdanning av lærere. Disse anbefalingene understreker blant
annet at praksisendring for lærere må skje over tid. Videre bør den knyttes til
konkrete fag og ta utgangspunkt i lærerens egen praksis. Det bør også
legges opp til samarbeid mellom lærere over tid.
Flere studier fra en rekke fag viser at videoopptak av egen praksis kombinert med at man systematisk ser på utvalgte deler av undervisningen, for eksempel hvordan lærere gir tilbakemeldinger, ofte er en god måte å videreutvikle lærernes undervisning på.
I VIST startet forskerne med å kartlegge hvordan lærerne i prosjektet faktisk underviser. All videre veiledning tok utgangspunkt i dette. Dette i motsetning til mer
generelle satsinger på etterutdanning for lærere, som typisk består av
enkeltkurs med eksterne forelesere.
Prosjektet
gav resultater
Studien viste at lærerne som deltok i prosjektet, klarte å integrere de
ulike måtene å støtte elevens læring på i sin egen undervisning. Forskerne så mye mer og bedre
bruk av støttestrukturer hos disse lærerne enn de hadde sett i «vanlige»
klasserom.
– Dette var et viktig funn for oss, sier forsker Camilla
Gudmundsdatter Magnusson. Spesielt fordi tidligere studier i Norge har vist at det å bruke slike støttestrukturer som vi har
jobbet med her, sjelden forekommer naturlig.
Forskere
observerte at lærerne som deltok i prosjektet, utviklet et større repertoar av støttestrukturer
for å fremme elevenes læring. Det var imidlertid forskjeller mellom
enkeltlærere i hvilke støttestrukturer de tok i bruk i egen
undervisning.
Det som viste seg å være mest utfordrende for
lærerne, var det forskerne kaller modellering og strategiundervisning. Dette er også vist i annen forskning.
Eksempel på en videodiskusjon om hva som skjer i klasserommet.(Foto: Astrid Roe)
Modellering er når læreren viser hvordan elevene kan løse ulike oppgaver og guider elevenes arbeid i faget. Strategiundervisning er når læreren forklarer hvordan man kan bruke en bestemt strategi, metode eller fremgangsmåte i faget.
Annonse
For eksempel kan en norsklærer forklare klassen
strategien «å lese mellom linjene» ved selv å vise frem hva dette
betyr i praksis. Læreren kan kanskje lese en liten tekst eller
en setning, stoppe opp og vise hva «lese mellom linjene» innebærer.
Faglig
utvikling i en krevende jobb
Studien belyste også en rekke utfordringer
lærere møter når de deltar i denne typen prosjekter. Det å finne tid og ro til å
gi elevene spesifikke tilbakemeldinger i et til tider hektisk klasserom var en slik
utfordring som lærere opplevde.
En lærer uttrykte: «Jeg
prøver å være mer bevisst på å gi tilbakemeldinger som er tydelige og konkrete, men det er vanskelig å innlemme fordi det ikke kommer automatisk.
Når det er en hektisk skoledag, er det ikke så lett å huske på. Det kan fort
bli «ja, fint», den typen tilbakemeldinger».
En annen lærer fortalte om strategiundervisning at: «Kartet
og terrenget ikke alltid stemmer overens. Jeg har kanskje ideer om ting jeg vil
iverksette, men når jeg viser dette til elevene, er de ikke lydhøre for det. De
vil bare ha fakta. Så utfordringen er å motivere dem til å lytte til disse
strategiene og å bruke dem.»
Uavhengig av hvilken skole de jobbet på, pekte
lærerne som deltok i prosjektet, på tidspress og den ekstra belastningen det
innebærer for dem å være med i et slikt prosjekt.
– Vi vet at lærere møter mange hindringer når
de skal delta i et faglig utviklingsprosjekt som dette. Spesielt mangel på tid.
Ikke minst ser vi at det er behov for mer fleksibilitet for å imøtekomme
lærernes individuelle behov, sier Magnusson.
Hjelper
lærere å reflektere
Lærere som deltok i prosjektet, anså video som
et verdifullt verktøy for å utvikle egen praksis.
De så alle verdien i det å kunne observere og reflektere over sin egen praksis. Noen uttrykte riktignok at de
følte seg sårbare i observasjonssituasjonen og at videoopptakene ikke
nødvendigvis fanget det fullstendige bildet av hva som skjer i et klasserom.
– Video
er et nyttig verktøy for å snakke om og reflektere over en
undervisningssituasjon, sier Magnusson og fortsetter:
– Men video kan ikke fange hele dynamikken i
undervisningen. Dette prosjektet har vist fordelen med å bruke video i profesjonsfaglig
utvikling, men fremtidige prosjekter bør også inkludere andre typer informasjon,
som for eksempel elevenes erfaringer.
