Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

En ny studie viser at lærere er i stand til å drive undervisning som innebar betydelig bruk av støttestrukturer.
En ny studie viser at lærere er i stand til å drive undervisning som innebar betydelig bruk av støttestrukturer.

Hva skal til for å lykkes med etter- og videre­utdanning for lærere?

En ny studie gir innsikt i resultatene av samarbeid over tid mellom forskere og lærere. 

En rekke studier understreker betydningen av å støtte elevenes læring gjennom det en kaller støttestrukturer. 

Dette kan for eksempel gjøres ved at lærerne gir elevene relevante strategier når de skal løse bestemte faglige oppgaver, vise eksempler på hvordan en kan jobbe i fagene og gi konkrete og tydelige tilbakemeldinger.

Forsker Camilla Gudmundsdatter Magnusson.
Forsker Camilla Gudmundsdatter Magnusson.

Tidligere studier fra forskningssenteret QUINT – Quality in Nordic Teaching ved Universitetet i Oslo har vist hvor vanskelig det kan være for lærere å ta i bruk støttestrukturer i skolehverdagen.

Mange lærere opplever det som en vanskelig del av jobben å vite hvor mye støtte en elev trenger i en bestemt situasjon. Noen ganger må beslutningene om hva slags hjelp en elev skal få, tas på sparket fordi det er umulig å forutsi nøyaktig hva ulike elever faktisk trenge hjelp til.

I en fersk vitenskapelig artikkel presenterer de tre skoleforskerne Camilla Gudmundsdatter Magnusson, Jennifer Maria Luoto og Marte Blikstad-Balas funn fra et samarbeidsprosjekt mellom skoler og forskere. Målet var å utvide lærernes bruk av støttestrukturer i norskfaget.

Bygge bedre støttestrukturer

Denne studien var en del av et utviklingsprosjekt kalt Video to Support Excellence in Teaching (VIST). Det ble gjennomført fra 2018 til 2021 i osloskolen og finansiert av utdanningsetaten i Oslo.

Forskerne i VIST samarbeidet med lærere i både norsk og matematikk på ulike ungdomsskoler og videregående skoler. Lærerne fikk en innføring i hva støttestrukturer kan være i klasserommet med eksempler på video og diskusjoner om hva slags støtte som kan være nyttig i ulike situasjoner.

Når lærerne selv brukte støttestrukturer i klasserommet, ble undervisningen deres filmet. Så ble videoene analysert og diskutert sammen med veiledere fra VIST-prosjektet.

Arbeidet i VIST har vært i tråd med anbefalinger fra internasjonal forskning på bruk av video i etter- og videreutdanning av lærere. Disse anbefalingene understreker blant annet at praksisendring for lærere må skje over tid. Videre bør den knyttes til konkrete fag og ta utgangspunkt i lærerens egen praksis. Det bør også legges opp til samarbeid mellom lærere over tid.

Flere studier fra en rekke fag viser at videoopptak av egen praksis kombinert med at man systematisk ser på utvalgte deler av undervisningen, for eksempel hvordan lærere gir tilbakemeldinger, ofte er en god måte å videreutvikle lærernes undervisning på.

I VIST startet forskerne med å kartlegge hvordan lærerne i prosjektet faktisk underviser. All videre veiledning tok utgangspunkt i dette. Dette i motsetning til mer generelle satsinger på etterutdanning for lærere, som typisk består av enkeltkurs med eksterne forelesere. 

Prosjektet gav resultater

Studien viste at lærerne som deltok i prosjektet, klarte å integrere de ulike måtene å støtte elevens læring på i sin egen undervisning. Forskerne så mye mer og bedre bruk av støttestrukturer hos disse lærerne enn de hadde sett i «vanlige» klasserom.

– Dette var et viktig funn for oss, sier forsker Camilla Gudmundsdatter Magnusson. Spesielt fordi tidligere studier i Norge har vist at det å bruke slike støttestrukturer som vi har jobbet med her, sjelden forekommer naturlig.

Forskere observerte at lærerne som deltok i prosjektet, utviklet et større repertoar av støttestrukturer for å fremme elevenes læring. Det var imidlertid forskjeller mellom enkeltlærere i hvilke støttestrukturer de tok i bruk i egen undervisning.

Det som viste seg å være mest utfordrende for lærerne, var det forskerne kaller modellering og strategiundervisning. Dette er også vist i annen forskning.

Eksempel på en videodiskusjon om hva som skjer i klasserommet.
Eksempel på en videodiskusjon om hva som skjer i klasserommet.

Modellering er når læreren viser hvordan elevene kan løse ulike oppgaver og guider elevenes arbeid i faget. Strategiundervisning er når læreren forklarer hvordan man kan bruke en bestemt strategi, metode eller fremgangsmåte i faget.

For eksempel kan en norsklærer forklare klassen strategien «å lese mellom linjene» ved selv å vise frem hva dette betyr i praksis. Læreren kan kanskje lese en liten tekst eller en setning, stoppe opp og vise hva «lese mellom linjene» innebærer.

Faglig utvikling i en krevende jobb

Studien belyste også en rekke utfordringer lærere møter når de deltar i denne typen prosjekter. Det å finne tid og ro til å gi elevene spesifikke tilbakemeldinger i et til tider hektisk klasserom var en slik utfordring som lærere opplevde.

En lærer uttrykte: «Jeg prøver å være mer bevisst på å gi tilbakemeldinger som er tydelige og konkrete, men det er vanskelig å innlemme fordi det ikke kommer automatisk. Når det er en hektisk skoledag, er det ikke så lett å huske på. Det kan fort bli «ja, fint», den typen tilbakemeldinger».

En annen lærer fortalte om strategiundervisning at: «Kartet og terrenget ikke alltid stemmer overens. Jeg har kanskje ideer om ting jeg vil iverksette, men når jeg viser dette til elevene, er de ikke lydhøre for det. De vil bare ha fakta. Så utfordringen er å motivere dem til å lytte til disse strategiene og å bruke dem.»

Uavhengig av hvilken skole de jobbet på, pekte lærerne som deltok i prosjektet, på tidspress og den ekstra belastningen det innebærer for dem å være med i et slikt prosjekt. 

– Vi vet at lærere møter mange hindringer når de skal delta i et faglig utviklingsprosjekt som dette. Spesielt mangel på tid. Ikke minst ser vi at det er behov for mer fleksibilitet for å imøtekomme lærernes individuelle behov, sier Magnusson.

Hjelper lærere å reflektere

Lærere som deltok i prosjektet, anså video som et verdifullt verktøy for å utvikle egen praksis. 

De så alle verdien i det å kunne observere og reflektere over sin egen praksis. Noen uttrykte riktignok at de følte seg sårbare i observasjonssituasjonen og at videoopptakene ikke nødvendigvis fanget det fullstendige bildet av hva som skjer i et klasserom.

– Video er et nyttig verktøy for å snakke om og reflektere over en undervisningssituasjon, sier Magnusson og fortsetter:

– Men video kan ikke fange hele dynamikken i undervisningen. Dette prosjektet har vist fordelen med å bruke video i profesjonsfaglig utvikling, men fremtidige prosjekter bør også inkludere andre typer informasjon, som for eksempel elevenes erfaringer.

Referanse:

Camilla Gudmundsdatter Magnusson mfl.: Developing teachers’ literacy scaffolding practices—successes and challenges in a video-based longitudinal professional development intervention. Teaching and Teacher Education, 2023.

Powered by Labrador CMS