Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Hva kjennetegner forskningen på lærerutdanningene i Norden i denne tiårsperioden?
Hva kjennetegner forskningen på lærerutdanningene i Norden i denne tiårsperioden?

Forskning på lærerutdanning i Norden: Praktiske og estetiske fag får mindre oppmerksomhet enn realfag

En ny oversikt viser at forskning på lærerutdanningene konsentrerer seg om grunnskole og realfag. Praktiske og estetiske fag får mindre oppmerksomhet.

Tendensene kommer fram i en fersk, systematisk oversikt over forskning på nordisk lærerutdanning.

I denne kunnskapsoversikten har to utdanningsforskere gjennom søk i fire ulike databaser samlet 830 vitenskapelige studier som omhandler lærerutdanningene i de fem nordiske landene i en tiårsperiode. 

De konsentrerte seg om vitenskapelige artikler publisert på engelsk i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island i perioden 2010–2020.

Nyttig oversikt

– Selv om vi konsentrerer oss om forskning utgitt på engelsk og har begrenset oss til en tiårsperiode, er likevel dette den mest omfattende gjennomgangen som finnes på dette fagfeltet, sier forsker Sanna Forsström ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU). Det er et nasjonalt forskningssenter ved Universitetet i Stavanger.

Hun har sammen med sin kollega, professor og senterleder Elaine Munthe, stått bak den systematiske kunnskapsoversikten. De framhever begge nytteverdien ved en slik studie.

– Oversikten gjør det mulig for andre forskere å orientere seg i dette fagfeltet og dessuten finne inspirasjon til framtidige forskningsprosjekter, sier Munthe.

Vanlig med observasjoner, intervjuer og tolkning av tekster 

Hva kjennetegner så forskningen på lærerutdanningene i Norden i denne tiårsperioden?

For det første konsentrerte utdanningsforskningen seg ofte om lærerutdanningen for grunnskolen og videregående.

Videre baserte den seg metodisk ofte på såkalte kvalitative data. Det er informasjon som forskerne har hentet inn gjennom for eksempel observasjon, intervjuer eller ved å tolke tekster.

Et forskningsdesign er den overordnede planen for hvordan problemstillingen skal belyses. De vanligste designene var det forskerne kaller holdningsstudier og tverrsnittsstudier. 

Førstnevnte er studier som undersøker og beskriver deltakernes holdninger og synspunkter om et bestemt tema eller fenomen. Tverrsnittsstudier er studier av fenomener, mønstre og sammenhenger på ett bestemt tidspunkt.

Noen temaer er mer forsket på enn andre 

Temaene naturfag, teknologi, ingeniørfag og matematikk, i tillegg til pedagogikk, var fagene som oftest ble studert. 

I tillegg var det mye interesse fra forskerne for mer spesifikt faglige temaer. Det var blant annet såkalte «21. århundrets ferdigheter» – det vil si kritisk tenkning, kommunikasjon, samarbeid og kreativitet. 

Hvordan man utvikler seg til å bli lærer, altså selve den personlige utviklingen eller identitetsutviklingen man går gjennom på vei mot læreryrket, var en annen problemstilling som ofte ble undersøkt.

Hva det ikke forskes på

Et minst like viktig poeng for framtidige prosjekter er de «hvite flekkene på kartet»: Det var også mulig for forskerne å se hvilke tema det er mindre forskning på og hvilke innfallsvinkler som manglet.

Andre lærerutdanninger enn for grunnskole og videregående var det færre eksempler på. Metodisk var kvantitativ metode mindre populært.

Andre lærerutdanninger enn for grunnskole og videregående var det færre eksempler på. Metodisk var det som heter kvantitativ metode mindre populært. I kvantitativ metode henter forskerne informasjon gjennom for eksempel spørreundersøkelser og bruk av statistikk.

Andre design, som å følge en eller en flere personer over en lengre periode var også mindre brukt. Faglig sett var praktiske, estetiske eller performative fag i mindre grad undersøkt.

Lærerstudenters ulike former for læring er noe som gjerne kunne ha blitt gjenstand for forskerblikk i større grad. Lærerstudentene studerer på et studiested og har praksis ute i ulike skoler. 

Læringen studentene tar til seg, og måten det skjer på, kan være ganske ulik når man sammenligner de to arenaene.

Forskerne kan også i større grad se nærmere på organiseringen av grunnskolelærerutdanningen. Det kan ha mye å si for hvordan opplæringen av lærerstudentene blir.

Bakgrunn og inspirasjon

Forskerne mener de har fått et solid grunnlag av engelskspråklige vitenskapelige publikasjoner som er utgitt.

Professor Elaine Munthe mener det alltid er viktig å være bevisst på hva som finnes av kunnskap. 

– Lærerutdannere kan søke i denne nye databasen for å få tilgang til forskningsresultater og teorier, og undersøke hvem som forsker på tema som de er opptatt av. De kan også finne inspirasjon til sitt eget forskningsarbeid, sier hun.

Levende kart gir visuell oversikt

Alle studiene de to forskerne har inkludert, er presentert i et levende kart

– Et levende kart er en interaktiv database. Du som bruker, kan gå inn i den og klikke på boblene innen en av kategoriene og få tilgang til alle artiklene som er kategorisert der, forklarer Forsström.

– Her får du informasjon om hvem som er forfatter, hvor studien er publisert og et sammendrag av hva studien går ut på og kom fram til, fortsetter Munthe.

Munthe påpeker at det levende kartet gir god innsikt i hva slags forskning vi har mer av eller mindre av. Men kartet er ikke uttømmende. Det er de veldig tydelige på. 

– Det er mye forskning som publiseres på de respektive nasjonale språkene som ikke er her. Men det kan likevel gi et inntrykk av hva som vurderes å holde høy kvalitet og som er interessant utover de nasjonale landegrensene, sier hun.

Kanskje kan det føre til mer internasjonalt samarbeid

– På den måten bidrar kartet til å gi lærerutdanningsforskning i Norden et «utstillingsvindu», fortsetter Forsström.

– Siden det er engelskspråklig litteratur, kan alle lese hva som er i databasen. Forskere fra hele verden kan finne ut hva vi er opptatt av og hva vi finner ut her i Norden. De kan også få vite hvem det er som står bak forskningen. Det kan gi muligheter for framtidig samarbeid, forklarer hun.

Referanse:

Sanna Forsström og Elaine Munthe: What Characterizes Nordic Research on Initial Teacher Education: A Systematic Scoping Review. Nordic Studies in Education, 2023.

Powered by Labrador CMS