I et norsk klasserom spør samfunnsfaglæreren elevene om de vil flytte til en storby når de blir voksne. Nesten alle svarer ja. 

De synes større byer har bedre utdanningstilbud, bedre jobbmuligheter og flere steder å danse profesjonelt, som en av guttene sa.

Læreren spør dem også om hva de tenker om at store byer i fattige land vokser og får flere sosiale problemer. 

Plutselig blir store spørsmål om befolkning og sosiale forskjeller viktige for elevene, både i eget samfunn og i globalt sett.

Forsker Peter Nicolai Aashamar forklarer at det er viktig i samfunnsfag at elevene lærer å bruke det de lærer i virkeligheten, ikke bare å pugge fakta. 

Han har studert videoopptak fra norske, svenske og danske klasserom på ungdomstrinnet for å finne ut hvordan det undervises i samfunnsfag. 

Danskene gjør det best

– Det er de danske lærerne som er best til å finne balansen mellom faglig formidling og å fremme elevaktivitet, sier Aashamar.

Svenske lærere underviste og forklarte faglige temaer i størst grad. Men de hadde mindre grad av dialog med elevene. Norske lærere lot elevene jobbe selvstendig uten mye undervisning i forkant.

Danske lærere gjør begge deler. De forklarer stoffet godt og gir deretter komplekse oppgaver til elevene.

Å finne balansen er viktig for god læring, mener forskeren. Det gjør samfunnsfag mer relevant og nyttig for elevene. 

Han mener det er vanskelig å bruke samfunnsfagkunnskapene i gruppeprosjekter og i spørsmål som er relevante for elevene hvis de ikke har fått de grunnleggende kunnskapene om temaene først.

Når elevene jobber med sammensatte samfunnsfenomener med utgangspunkt i lærerens formidling av fagstoff og egne erfaringer, kan vi kalle det høyere ordens tenking. Det fremmer elevens kritiske tenkning, forteller forskeren.

Han forteller at det er en metode man kan bruke når man for eksempel skal jobbe med å forstå hva de samfunnsmessige implikasjonene av falske nyheter er.

– Elevene må lære å se ting fra forskjellige sider. Litt som forskere gjør når de forsker, sier Aashamar.

Både fag og holdninger

– Samfunnsfag skal ikke bare skal handle om fakta eller å diskutere. Elevene skal også kunne bruke det de lærer aktivt i samfunnet og i hverdagen, sier forskeren.

Utfordringen for læreren er å finne en balanse mellom fagstoffet og å gjøre undervisningen relevant for elevenes liv. Samtidig skal også elevenes egne meninger og erfaringer kunne inkluderes.

– Mange elever har sterke meninger om temaer som legalisering av cannabis. De har kanskje ikke så sterke meninger om politiske systemer. Men begge temaer bør kunne kombineres, sier Aashamar.

For eksempel kan en diskusjon om sosialisme handle om hvordan det er for unge å leve i et sosialistisk samfunn.

Skolen kan bli mer praktisk og teoretisk samtidig

Aashamar sier vi ofte snakker om teori og praksis som to forskjellige ting. Den såkalte teoritunge skolen kan gjøre at vi ikke ser den praktiske verdien av det elevene lærer i samfunnsfag. 

– Jeg mener at vi må se teori og praksis i sammenheng. For å få noe ut av det vi lærer, må vi kunne bruke det ute i verden. Da må vi også ha tilgang til kunnskap som har kraft nok til å tas i bruk i mange forskjellige sammenhenger, sier han.

Det er her forskjellene i samfunnsfagundervisningen i de nordiske landene blir interessante.

– Hvis vi lærer av de danske lærerne, vil vi se at det ikke er noen motsetning mellom det vi lærer om samfunnet og hvordan vi kan bruke denne kunnskapen til å løse faktiske samfunnsproblemer, sier forskeren.

Elevene kan også jobbe med store temaer som sosial ulikhet og demografiske utfordringer. Utfordringene kan knyttes til noe som er nært for dem. Det så vi i eksempelet der alle elevene ville flytte til en større by.

Vi har mye å lære av våre nordiske naboer

– Som lærer og forsker er jeg mest kjent med norsk skole. Det har derfor vært veldig interessant å se eksempler på hvordan det undervises i svenske og danske klasserom. Jeg har fått nye ideer og inspirasjon til å gjøre ting litt annerledes, sier Aashamar.

I dag er han vikarlærer på den samme videregående skolen han selv var lærer ved før han begynte på doktorgraden.

– Jeg prøver ut en del av undervisningspraksiser i skolen. For eksempel prøver jeg ut hvordan man kan bruke elevenes erfaringer inn i undervisningen. Ikke minst på yrkesfag. Vi kan også bruke videodata fra de nordiske landene i lærerutdanningen. Vi har mye å lære av våre nordiske naboer, sier forskeren.

 Referanse: 

Peter Nicolai Aashamar: Social Studies Teaching Between the Disciplinary, the Lifeworld, and the Democratic: A Video Study of Naturally Occurring Teaching Practices in Lower Secondary Social Studies Classrooms in Three Nordic Contexts. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2024. Sammendrag. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Forskere er på sporet av hvorfor det er så mye kreft i blære og tarm i Norge

• 

  Forsker Navdeep Kaur Brar tenker nytt i bekjempelsen av antibiotikaresistens

• 

  Forsker: – Det er en økt risiko for bruk av kjernefysiske våpen

• 

  Ny undersøkelse: – Norske niendeklassinger presterer betydelig dårligere i naturfag enn sine nordiske jevnaldrende

• 

  Denne roboten spiller trommer raskere enn noe menneske

• 

  For mange feil i informasjon om legemiddel når pasientar blir skrivne ut frå sjukehus

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER