New York Havn på nedre Manhattan på en solfylt dag. Vi kan skimte Frihetsgudinnen på Ellis Island i horisonten, og det ligger et sus av historie i havbrisen over havna som tok imot millioner av immigranter fra både Norge og resten av verden på 1800-tallet.

I dag er Manhattan tettpakket med moderne skyskrapere som glitrer i sollyset. Området ser strøkent ut, og det er vanskelig å se for seg at store deler av Manhattan og områdene rundt var totalskadet etter orkanen Sandys herjinger for seks år siden.

Da Sandy traff New York

Orkanen Sandy traff New York med full styrke 29. oktober 2012. Selve New York City, dens forsteder og øya Long Island ble hardest rammet. 53 mennesker døde, og tusener fikk hjemmene sine ødelagt.

New Yorks undergrunnssystem og flere bydeler ble oversvømt av vann, New York-børsen stengte, store deler av byen var uten strøm i mange dager.

Skadene ble estimert til 30 milliarder dollar.

• Les også kronikken om norsk mediedekning av klimaendringene: Fra klimaskepsis til tiltak og muligheter 

Hele området oversvømt

Ved siden av en stor trafikkbru nede ved havna, står professor Jason Czarnezki og snakker til en gruppe av norske og amerikanske forskere.

–  Alle byggene herfra og helt opp til Pearl Street ble oversvømt, forteller han og peker oppover mot en gate som ligger et par kilometer lenger opp fra vannkanten.

Han nikker mot en rusten stolpe under trafikkbrua.

– Her kan dere se hvor høyt opp vannet gikk. Saltvannet har satt merke på stolpene, forteller Czarnezki.

Forskningssamarbeid 

Czarnezki er leder for miljørettsstudier og fungerende dekan ved Elisabeth Haub School of Law ved Pace University i New York.

I et par år nå, har miljørettsforskere fra Pace og havrettsforskere fra K. G. Jebsen-senter for havrett ved Det juridiske fakultet på UiT hatt et forskningssamarbeid. Det har resultert i flere publikasjoner og seminarer om miljø og hav – det siste seminaret i april.

Under besøket tok de amerikanske forskerne med sine besøkende forskerkolleger fra UiT på ekskursjon i havna på Manhattan for å vise hvordan klimaendringene brått ble veldig reelt for New Yorkerne. 

Historisk lave leiepriser

Czarnezki  forteller om newyorkere som måtte flykte for livet og om venner av ham som ikke kunne bo i hjemmene sine på månedsvis. Selv flyttet han og familien hans til området rundt New York havn noen måneder etter Sandy, og han spøker med at det var bra timet siden leieprisene da var historisk lave på nedre Manhattan.

– Nå er leieprisene igjen blitt skyhøye, sier han og forteller at for en leilighet med to soverom må man ut med mellom 5000 og 6500 dollar i måneden (40 000 - 52 000 norske kroner). 

Han legger til at de fleste bygg som en del av restaureringsarbeidet, har fått vannmurer i kjelleren og fått lagt det elektriske anlegget høyt oppe i etasjene for å forebygge skader.

New York har saksøkt oljeselskaper

– Jeg tror orkanen Sandy har gjort newyorkerne enda mer oppmerksomme på klimaendringer og gitt dem mer lyst til å jobbe mot det. Det har også påvirket politikerne våre. Byen New York har saksøkt både Shell, Exxon Mobil og andre oljeselskaper på grunn av klimaendringer, forteller Czarnezki.

Han viser til søksmålene som ble offentliggjort i januar, der byen New York vil ansvarliggjøre oljeselskapene for deres CO₂-utslipp og få dem til å betale for kostnadene som følger av klimaendringene.

Gjorde inntrykk

Rundturen gjorde inntrykk på havrettsforskerne Ingvild Jakobsen og Elise Johansen. 

– Det gjør inntrykk å se at ekstremværet og oversvømmelsene som følge av klimaendringer, fører til så stor skade og ødeleggelser. Når dette skjer på Manhattan hvor så mange mennesker bor så tett, blir jo omfanget enda mer alvorlig, sier Jakobsen, som er professor ved KG Jebsen senter for havrett på UiT.

– Det var sterkt å se hvor sårbare vi er for naturkreftene. Selv en av verdens mest moderne og urbane byer har lite å stille opp med mot ekstremvær som er en av konsekvensene av klimaforandringene, sier Elise Johansen, førsteamanuensis på havrettssenteret.

• Les også: – Amerikanske klimaforskere trenger all den støtten de kan få

Klimaendringene slår ulikt ut

Elise Johansen mener Norge er mindre utsatt for havstigning enn USA, men at vi i Norge vil merke andre konsekvenser av klimaendringer, for eksempel mer flom og rasfare.

– Dersom selv bare de mest forsiktige prognoser slår til, får dette store konsekvenser for mange millioner mennesker. Vi bør som en arktisk stat også ha et ekstra ansvar for det som skjer i Arktis. Der skjer endringene raskere enn noen hadde trodd, mener Johansen.

Jussen kan bidra 

– Man får jo også en påminnelse om at det er viktig med forskning om klimatilpasninger og hvordan mennesker og bygninger kan beskyttes, sier Ingvild Jakobsen.

 Juristene mener forskning på juss og lovverk kan bidra til å minske klimaendringer og dermed også ekstremvær og katastrofer.  

– Jussen kan bidra som verktøy for å redusere utslipp. Dette kan gjøres både internasjonalt og nasjonalt.

– Internasjonalt, gjennom konvensjoner hvor statene blir enige om å redusere utslippene som deretter følges opp nasjonalt. Det kan også gjøres gjennom nasjonal lovgivning som stiller krav til hvor mye utslipp som er tillatt, forklarer Jakobsen.

Og legger til:

– Men dette er et felt hvor ikke bare jussen spiller en rolle. Andre virkemidler enn lovpålegg og forbud er viktig – slik som informasjon og holdningsarbeid.  

• Les også: Media påvirker hvordan vi oppfatter klimaendringer

– Det var sinnssykt

I restauranten The Twilight Zone noen hundre meter fra havna, jobber Bryand Kee som kelner og bartender. Han opplevde orkanen Sandy oktoberdagen i 2012.

– It was crazy – det var sinnssykt. Vannet gikk helt opp til den blå streken på veggen der, forteller Kee.

Han peker på en blå krittstrek noen har tegnet på murveggen inne i baren, om lag halvannen meter over bakken.

– Uværet var helt gigantisk, alt ble oversvømt. Det var båter i gatene, forteller han.

Mange ble stengt for godt

Han forklarer at deres restaurant var blant de såkalt heldige, fordi de hadde det elektriske anlegget i første etasje, og ikke i kjelleren, som de fleste andre. Det ble ikke skadet og derfor kunne de gjenåpne etter en måneds tid.

 – For mange tok det minst seks til åtte måneder å få reparert lokalene – og mange har aldri åpnet igjen, forteller Kee.

– En del mennesker fornekter at det skyldes klimaendringer, men jeg er overbevist om at det er det som ligger bak. Jeg tror hele California kan bli lagt under vann. Vi er nødt til å gjøre noe med det, og det raskt, mener Kee.

– Tenker du på at det kan komme flere orkaner?

– Tanken er der, selv om vi helst vil unngå å tenke på det, sier Kee. – Det er for skremmende å tenke på at det kan skje igjen.