Tar pulsen på jordkloden
Nye seismologiske data avslører jordens hjerteslag. Det går millioner av år mellom hver gang varmesøyler av magma strømmer opp fra jordens indre.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Jordens kjerne pumper ut varme magmasøyler med en jevn pulstakt på 15 millioner år.
Det har Rolf Mjelde ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen funnet ut etter å ha sammenlignet seismologiske data fra det vulkanske området rundt Island med tidligere funn fra Hawaii.
– Det var overraskende å se at målingene fra Nord-Atlanteren sammenfalt med funnene fra Hawaii. Områdene hadde synkrone fortykninger i jordskorpen med samme frekvens på cirka 15 millioner år, forteller Mjelde.
Mjeldes har i samarbeid med UiO, Oljedirektoratet og oljeselskaper samlet inn en stor mengde havbunnsseismiske data i Nord-Atlanteren de siste 20 årene.
Observasjonene av magmapulseringenene ved Island og Hawaii ble nylig omtalt som en revolusjon i New Scientist Magazine.
Magmastrøm danner jordskorpe
I likhet med Hawaii ligger Island i et såkalt geologisk varmepunkt, hvor det har vært vulkansk aktivitet i flere millioner år.
I den midt-atlantiske ryggen utenfor Island strømmer varmesøyler av magma opp fra jordens indre og danner fersk havbunnsskorpe. Jo sterkere magmastrømmen er, jo tykkere blir skorpen.
Dannelsen av normal havbunnsskorpe kan forklares av varmeutvekslingsprosesser i den øvre delen av mantelen.
De fleste geofysikere mener at den uvanlig store vulkanske aktiviteten rundt Hawaii og Island forårsakes av søylestrømmer som varmes opp dypt i mantelen og stiger mot overflaten.
Styrker troen på jordens indre
I følge Mjelde er det usannsynlig at funnene ved Island og Hawaii kan tilskrives prosesser i mantelen. Disse stedene ligger for langt fra hverandre til at en synkron og sammenfallende frekvens i skorpefortykning kan skyldes strømninger i mantelen.
–Jeg kan ikke se noen annen mulighet enn at observasjonene skyldes temperatursvingninger i jordens kjerne, sier Mjelde.
Mjelde mener at observasjonene sannsynligvis betyr at jordens kjerne periodevis varmer opp den overliggende mantelen, og danner synkroniserte magmasøyler som treffer forskjellige steder på overflaten.