Huden er et av de viktigste organene. Det holder alt det farlige i verdenen ute og alt det viktige inne i kroppen på innsiden.
Og den er ekstremt gammel, sett i et evolusjonært perspektiv.
For at dyr skulle ta steget ut av havet og begynne å ta over landjorda, måtte noen viktige ting til. Det ene er solide egg som tåler å ligge på land. Det andre er kraftig overhud som hindrer at kroppen tørker ut, forteller Jørn Hurum til forskning.no.
Han er professor i paleontologi ved Naturhistorisk museum.
Vi snakker med Hurum om biter av 288 millioner år gammel hud som amerikanske forskere nå har studert. For å sette det i perspektiv begynte de første dinosaurene å dukke opp lenge etter dette, for rundt 240 millioner år siden.
Dette er den eldste, ordentlige huden som noen gang er funnet og den er nå beskrevet i en forskningsartikkel i tidsskriftet Current Biology.
– Ganske avansert
– Huden viser seg å være ganske avansert, sier Hurum, som har sett på den nye forskningen.
Hurum forteller at fiskehud er langt eldre enn dette, men fisk, og andre vannlevende dyr har ikke det samme behovet for å holde på fuktigheten som dyra som tok steget opp på landjorda.
Fiskene har de samme tre hudlagene som oss, men huden er slimete og ulik den som landlevende dyr har.
Men den urgamle huden har tykkere overhud enn fisk har. Forskerne ser også at de eldgamle hudbitene har lærhud og underhud. Altså ligner huden på den som mange dyr har i dag.
Huden har også skjell, noe som blant annet er den evolusjonære forløperen til fjær.
Forskerne bak den nye studien skriver at den gamle huden ligner både dinosaurhud og huden til krokodiller som lever i dag.
Men hva slags skapning var det som hadde denne urgamle huden?
Slik ser en kunstner for seg at en Captorhinus så ut i levende live.(Bilde: Nobu Tamura/CC BY 3.0)
Ligner på krokodillehud
Forskerne er ikke helt sikre på om alle hudbitene de har studert kommer fra de samme dyrene, men noe av huden de har funnet tilhører et reptil med navnet Captorhinus.
Dette dyret var på størrelse med en rotte og forskerne tror det var et vanlig dyr for nesten 300 millioner år siden.
Captorinhusen tilhører gruppen amnioter. Det er den samme gruppen dyr som mennesker, altså landlevende virveldyr. Denne gruppen er svært gammel og omfatter både pattedyr, fugler og krypdyr.
Annonse
En nilkrokodille. Den 288 milllioner år gamle huden har mye til felles med huden hos nålevende krokodiller.(Bilde: Leigh Bedford/CC BY 2.0)
Hudbitene er funnet i Richards Spur i Oklahoma i USA.
Jørn Hurum forteller at en Captorhinus som kommer fra det samme stedet i USA er utstilt ved Naturhistorisk museum i Oslo.
Det er svært sjeldent at mykt vev som hud og muskler blir bevart, men her har forskerne funnet noe spesielt.
– Dette er ganske unikt, sier Jørn Hurum.
Huler og sprekker
Ved Richards Spur har det vært huler og sprekker hvor disse dyrene har levd i stort antall. Når de har dødd, har de blitt helt uttørket på grunn av lokale forhold i dette hulesystemet.
– De har blitt mumifisert.
Dette må til for at huden skal kunne fossiliseres. Etter dette har huden blitt dekket av olje og leire og innkapslet. Og så ble den funnet igjen mer enn 288 millioner år senere.
Den nye oppdagelsen betyr altså at relativt avansert hud allerede var på plass for nesten 300 millioner år siden. Dette var altså en nødvendig tilpasning for å klare seg på landjorda.
Dermed skjedde disse tilpasningene en god stund før disse dyrene ved Richards Spur levde for godt over 288 millioner år siden.
Referanse:
Mooney mfl: Paleozoic cave system preserves oldest-known evidence of amniote skin. Current Biology, 2024. DOI: 10.1016/j.cub.2023.12.008. Sammendrag
