Forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og risiko for å bli rammet av sepsis og for å dø av det. 

Studien er et samarbeid mellom forskere fra Nord universitet, NTNU, Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) og Helse Nord-Trøndelag.

Sepsis eller blodforgiftning, er en immunrespons som kan oppstå fra enhver infeksjon og føre til livstruende vevskader og organsvikt. I befolkninga over 18 år er det estimert om lag 15.000 tilfeller av sepsis hvert år. 

Til sammenligning fikk 13.000 hjerteinfarkt på ett år i 2018. 

Økt risiko på mellom 40 og 70 prosent

Forskerne har vurdert om risikoen for tilstanden og for å dø av den har sammenheng med utdanningsnivå, yrkesklasse eller økonomiske vanskeligheter, såkalt sosioøkonomisk status. 

Studien viser at de som scorer lavt på disse sosioøkonomiske kategoriene, har en økt risiko for sepsis på mellom 40 og 70 prosent. 

Forskerne har innhentet opplysninger om utdanning, yrke og økonomiske vanskeligheter hos i alt 116.517 personer fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Den er gjennomført i Norge i 1995–1997 og i 2006–2008. 

De har deretter koblet disse opplysningene med sykehusjournaler fra Nord-Trøndelag Helseforetak. På den måten har de funnet sammenhenger mellom de tre sosioøkonomiske kategoriene og risikoen for å få sepsis og sepsisrelaterte dødsfall. 

Tydelige sammenhenger

– For å identifisere sammenhenger mellom risiko for sepsis og sepsisrelaterte dødsfall delte vi deltakerne inn i ulike kategorier av sosioøkonomi, sier forsker Lise Tuset Gustad ved Nord universitet. 

Hun forteller at deltakere har svart på definerte spørsmål i spørreskjema om utdanning, yrke og økonomiske vanskeligheter. 

– Da kom vi fram til noen tydelige sammenhenger. De som har lavest sosioøkonomi, har høyere risiko for sepsis enn de med høyest sosioøkonomi, sier Tuset Gustad. 

Spørsmål om utdanning, yrke og betalingsevne

Lavest utdanning er klassifisert som kun grunnskole. Høyest utdanning er de som har mer enn fire år universitetsutdanning. 

Hele 80 prosent av den økte risikoen for sepsis blant de med lav utdanning ser ut til å kunne forklares av livsstilsrelaterte faktorer, slik som alkoholbruk, røyking, overvekt og andre risikofaktorer for hjertekarsykdom

Sosioøkonomi basert på yrke er delt inn i sju grupper. Selvstendig næringsdrivende er definert høyest på skalaen, mens ufaglærte i manuelle yrker er lavest. 

Økonomiske vanskeligheter handler om mottak av sosiale ytelser som for eksempel sykepenger, rehabiliteringspenger, omskoleringsstøtte og uførepensjon. 

Deltakerne ble også spurt om hvor ofte de har hatt betalingsproblemer. Det kan for eksempel være knyttet til mat, transport og bolig. 

Utjevne sosiale forskjeller

– Resultatene tyder på at mye av sammenhengen mellom utdanning og risiko for sepsis kan forklares av forskjeller i livsstil. Det er derfor mulig å forebygge sepsis gjennom tiltak både på samfunns- og individnivå, sier Tuset Gustad. 

Forskning viser at levekår og livsomstendigheter har stor betydning for livsstil. Det viktigste tiltaket vil være å utjevne sosiale forskjeller i samfunnet, sier Tuset Gustad.

Referanse:

Vilde Hatlevoll Stensrud, Lise Tuset Gustad mfl.:  Direct and indirect effects of socioeconomic status on sepsis risk and mortality: a mediation analysis of the HUNT Study. Journal of Epidemiology & Community Health, 2023. Sammendrag. Doi.org/10.1136/jech-2022-219825

Om studien

• Studien om sepsis og økonomisk status er et samarbeid mellom en rekke forskere og fagfolk: Lise Tuset Gustad, Nord universitet Vilde Hatlevoll Stensrud, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.
• Tom Ivar Lund Nilsen, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.
• Steinar Krogstad, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, HUNT forskningssenter.
• Jan Kristian Damås, Institutt for klinisk Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. Avdeling for infeksjonsmedisin StOlav, Midt-Norsk senter for sepsisforskning.
• Erik Solligård, er tilknytta Midt-Norsk senter for sepsisforskning, Avdeling for forskning og utvikling, Helse Møre og Romsdal HF.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Butikker drevet av innvandrere tilbyr ikke bare etnisk mat

• 

  Er menn mer risikovillige i trafikken enn kvinner?

• 

  Sørsamisk i skulen: Korleis kan vi blåse liv i eit språk som mange har gløymt?

• 

  Regnskapsbransjen sliter med innovasjon

• 

  Nå skal forskerne finne ut hva hvalene snakker om

• 

  Disse algene har tilpasset seg i flere hundre millioner år

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER