Annonse

Her forklarer forskerne hvordan vaksinen fungerer. (Video: NMBU)

Nesespray-vaksine mot tuberkulose viser lovende resultater i museforsøk

I kombinasjon med BCG-vaksinen gav nesesprayen enda bedre beskyttelse mot tuberkulose hos mus.

Publisert

Alle husker vel den grusomme BCG-vaksinen vi måtte ta på barneskolen. BCG, en vaksine mot tuberkulose som ble skapt på 1920-tallet, er ganske effektiv på små barn, men den virker ikke på voksne.

For å klare å bekjempe tuberkulose må en ny vaksine utvikles.

På verdensbasis dør 1,6 millioner mennesker av sykdommen hvert år. I Norge blir det registrert i overkant av 300 nye tilfeller hvert år. De fleste hos innvandrere som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose.

Forsker Katarzyna Kuczkowska har testet en ny nesesprayvaksine mot tuberkulose i mus. Resultatet er svært lovende.

Smitteforsøk i mus

I samarbeid med forskere ved St. George's University of London har hun utført smitteforsøk på mus. Noen av musene fikk kun BCG-vaksine, noen fikk en kombinasjonsvaksine med BCG først og deretter tilleggsdoser av den nye vaksinen, mens andre fikk bare den nyutviklede vaksinen. Så ble dyrene smittet med tuberkulose.

Resultatene av forsøkene viser at BCG i kombinasjon med den nye vaksinen gjorde underverker.

Katarzyna Kuczkowska er postdoktor ved NMBU. (Foto: Kristine Løwe / NMBU)

– Kombinasjonen beskyttet musene vesentlig bedre mot tuberkulose enn BCG-vaksinen alene. Om dette kan overføres til mennesker, så lover det godt for å få bedre kontroll med sykdommen på sikt, sier Kuczkowska.

Ingen sprøyteskrekk

Den nye vaksinen gis gjennom nesa til musene, og er tenkt å bli en nesesprayvaksine på sikt.

– Lungetuberkulose er en slimhinnesykdom som utvikler seg i luftveiene, og det kan gjøre nesespray mer effektivt enn både tabletter og sprøyter, sier Geir Mathiesen. Han er forsker ved NMBU og har forsket på utvikling av vaksinen gjennom flere år.

Forskeren sier det er mange fordeler med en nesespray.

– Tuberkulose smitter ved dråpesmitte. Ved å ta vaksinen nasalt dannes en beskyttelse i slimhinnene som kan hindre smitte ved å stoppe bakteriene før de får mulighet til å utvikle seg i lungene, forteller Mathiesen.

– I tillegg vil en slik form for vaksinering være en fordel for de med sprøyteskrekk, som slipper stikk. Den er enkel å gi, og helsepersonell trengs nødvendigvis ikke for å kunne gi vaksinen, noe som kan gjøre det lettere å administrere vaksinen i u-land der tuberkulose er et stort problem. En nesespray vil dessuten kreve mindre spesialavfall enn sprøyter gjør, sier Mathiesen.

Melkesyrebakterie som vert

Geir Mathiesen er seniorforsker ved NMBU. (Foto: Håkon Sparre / NMBU)

Forskerne bruker melkesyrebakterier til å lage vaksinen. Dette er sunne bakterier som finnes i en rekke matvarer som for eksempel yoghurt eller spekepølse. Forskerne velger antigener, stoff som aktiverer kroppens immunforsvar, fra tuberkulosebakterien og setter disse inn i melkesyrebakteriene.

De overførte antigenene fremkaller en forsvarsmekanisme i kroppen, som gjør at du blir immun mot tuberkulose.

– I tillegg har vi satt på merkelapper på antigenene som øker sannsynligheten for at immunsystemet skal oppdage antigenene. Antigenene blir oppdaget av immuncellene i slimhinnene og gir en vaksineeffekt, forklarer Mathiesen.

De to forskerne ved NMBUs Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap vet ennå ikke hvordan den ferdige sprayen vil se ut.

Nå gjennomfører de nye forsøk med mus, og i neste runde blir det viktig å teste teorien på større dyr, som primater, før den forhåpentligvis vil gå inn i kliniske studier.

Forskerne må prøve ut mange detaljer før vi vil se vaksinen på markedet, blant annet vaksinens sikkerhet, hvor lang tid det bør være mellom dosene med vaksine, og nøyaktig hvor store dosene bør være.

Powered by Labrador CMS