I to blogginnlegg (Som man roper i skogen får man svar og På bærtur i eventyrskogen?) på forskning.no har Per Kristian Rørstad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) kritisert min artikkel i Økonomiske analyser nr 3/2010.

Rørstad skriver at mine beregninger både er ”misvisende” og ”helt uten verdi” og at alt jeg kommer med ”har vi visst lenge.”

Jeg hadde i utgangspunktet ikke noe ønske om å svare Rørstad, da den debattformen han legger opp til ikke er fristende å respondere på. Men ettersom Rørstad i sitt siste blogginnlegg også presenterer noen tall som skal vise at mine konklusjoner ikke holder, fortjener han et svar.

Rørstads hovedinnvending mot mine beregninger er at jeg har sett på en skog med en jevn aldersfordeling av trær. Rørstad mener dette er en fundamental svakhet med mine beregninger og at ”…bioenergi-alternativene får en positiv effekt langt raskere” dersom man justerer aldersfordelingen mot noe som stemmer overens med virkeligheten for norsk skog.

Rørstad har rett i at det å se på en skog med en aldersfordeling som ligner på aldersfordelingen i den norske skogen er en interessant utvidelse av mine beregninger. Som det skal vise seg, tar imidlertid Rørstad feil når han mer enn antyder at slike beregninger vil vise at mine konklusjoner ikke holder. De er tvert imot meget robuste overfor andre forutsetninger om skogens aldersfordeling.

Beregninger med en skjev aldersfordeling

Som Rørstad ser jeg på en skog der 37 prosent av arealet har opptil 30 år gammel skog og 21 prosent av arealet har skog som er mer enn 80 år gammel, se figur 1 for detaljer.

Jeg ser på to scenarier. I det ene holdes hogstkvantum på 2700 m3 per år. I det andre scenariet er hogsten 500 m3 lavere, det vil si på 2200 m3 per år. Utover å endre aldersfordelingen har jeg ikke gjort noen endringer i mine beregninger, men brukt samme metode som i artikkelen i Økonomiske analyser nr 3/2010.

Mine nye resultater sammenlignes med resultatene i denne artikkelen. Jeg vil ikke her gå i detalj om forutsetningene for beregningene, utover de endringer i aldersfordelingen som er foretatt. Interesserte lesere henvises til nevnte artikkel for ytterligere detaljer. Resultatene av de nye beregningene er beskrevet i figur 2 og 3.

Figur 2 og 3 viser at skogens aldersfordeling betyr en del for effektene av økt hogst. Men hovedbildet er det samme som før: Økt hogst for bioenergiformål vil gi en netto økning i utslippene i dette århundret og en netto reduksjon i utslippene i det neste århundret, når vi inkluderer i regnestykket at trevirket foredles til pellets som brukes i kullkraftverk. Dersom trevirket omdannes til andre generasjons biodiesel, får man en økning i nettoutslippene også langt inn i neste århundre, enten aldersfordelingen er jevn eller ujevn.

Men med ujevn aldersfordeling får vi en større nedgang i skogens fangst og lagring i dette århundret, sammenlignet med tilfellet med jevn aldersfordeling. Klimabildet for dette århundret ved overgang fra fossil energi til bioenergi blir altså enda verre med ujevn aldersfordeling sammenlignet med de beregningene jeg har presentert tidligere.

Til gjengjeld vil ujevn aldersfordeling gi et penere utslippsbilde for det 22. århundret, se figur 2. I andre halvdel av det 22. århundre vil økt hogst medføre at skogen fanger og lagrer mer karbon enn med dagens hogstnivå.

Interessant er imidlertid tidspunktet for når en overgang fra fossil energi til bioenergi gir en netto nedgang i de akkumulerte utslippene av CO2. Dette er beskrevet i figur 3. Jeg har kun tatt med tilfellet med pellets i kullkraftverk.

Her ser vi at først mot slutten av det 22. århundre vil økt hogst for dette formålet begynne å gi en netto nedgang i akkumulerte utslipp av CO2. Det interessante er at kurvene for de to tilfellene, jevn og ujevn aldersfordeling, krysser x-aksen omtrent samtidig. Men det skjer faktisk noe senere med ujevn aldersfordeling i skogen, ikke tidligere som Rørstad antok.

I figur 3 kan man også legge merke til at når vi går fra jevn til ujevn aldersfordeling, blir effekten at den akkumulerte utslippsøkningen i det 21. århundret er mer enn dobbelt så stor som i tilfellet med en jevn aldersfordeling.

Når det gjelder tilfellet der det uttatte trevirket blir til andre generasjons biodrivstoff, vil ikke de akkumulerte utslippene vise en nedgang i det første to århundrene, uansett om vi ser på jevn eller ujevn aldersfordeling. Dette har jeg derfor ikke tatt meg bryet med å regne videre på.

Ujevn og jevn aldersfordeling

Resultatet av mine nye beregninger er for øvrig ikke overraskende. Bakgrunnen for at jeg begynte å regne på disse tingene, var at Klimakur 2020 presenterte modellberegninger utført ved Institutt for skog og landskap.

Disse modellberegningene var utført med en modell som i stor detalj beskriver norsk skog med dens ujevne aldersfordeling. Dette ga opphav til de første beregningene jeg presenterte her på forskning.no sammen med Hans Goksøyr, Olav Norem og Trygve Refsdal.

Mine beregninger i Økonomiske analyser nr 3/2010 bekreftet hva vi tidligere hadde kommet frem til når vi bygget på modellberegningene fra Skog og landskap. Det var derfor allerede i utgangspunktet klart at mine resultater ikke kunne henge på valget av et regneeksempel med jevn aldersfordeling.

Når jeg valgte en jevn aldersfordeling, var det for å gjøre dynamikken mest mulig gjennomskuelig og lett kontrollerbar.

250 år

Det er ellers flere feilslutninger i Rørstads blogginnlegg som burde vært kommentert. For eksempel skriver Rørstad at dersom man tror på mine beregninger ”er den eneste logiske konklusjonen […] at skogen skal hogges når den er 250 år.”

Dette er feil. Hva som er den riktige omløpstiden i skogen dersom man skal minimere nettoutslippene av CO2 til atmosfæren, har jeg ikke regnet på ennå. Men det er ikke så mye som 250 år. Ved 250 års omløpstid maksimerer man skogen som karbonlager i min modell. Men det er ikke noe mål i seg selv å maksimere skogens karbonlager.

Man må også ta med i regnestykket hva den hogde skogen anvendes til. Dersom den anvendes til bioenergiformål eller som bygningsmateriale, kan vi med sikkerhet si at selv med mine nummeriske forutsetninger vil den omløpstiden som minimerer nettoutslippene til atmosfæren være lavere enn 250 år.

Forenklet modell

Rørstad skriver for øvrig at ”Å beregne effekten av økt avvirkning krever en langt mer sofistikert modell enn Holtsmark sin” og Rørstad opplyser at man i hans forskningsmiljø har en slik mer sofistikert modell.

Da er det litt besynderlig at Rørstad i sitt neste blogginnlegg presenterer beregninger med en sterkt forenklet versjon av noe som ligner litt på deler av min ”modell”. Deretter viser han at med en ujevn aldersfordeling i skogen vil skogens stående masse gå i sykler dersom man har en konstant omløpstid. Dette skal angivelig vise at mine beregninger er gale.

For det første: Enhver som bare tenker seg om i noen sekunder vil uten videre kunne fastslå at en ujevn aldersfordeling sammen med konstant omløpstid vil gi en syklisk utvikling i skogens stående masse. Og for det andre: Hvorfor dette opplagte faktum skulle motbevise mine konklusjoner, er en gåte.

Forskeres rolle

Rørstads innlegg bærer ellers preg av en kritikkverdig holdning til hva som er forskeres rolle. I sitt innlegg kritiserer han meg for at jeg problematiserer bruken av biobrensel uten at jeg samtidig gjør rede for hvordan jeg ”mener vi bør løse klima- og energiutfordringen”. Beklager, Rørstad, men jeg har dessverre ikke komplette løsninger verken på verdens klimaproblem eller energiutfordringen.

Min noe mer beskjedne ambisjon denne gang var å si noe om utslippseffektene av en overgang til bioenergi. Mitt håp er at det kan være et lite bidrag i arbeidet med å finne realistiske politiske løsninger på de utfordringene du nevner.