Femundsmarka nasjonalpark er et populært verneområde som tiltrekker seg besøkende året rundt.

– Majoriteten av de besøkende dit overnatter i telt, og turene strekker seg gjerne over mange dager, sier forsker Sofie Kjendlie Selvaag ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Analyser viser at reiselivet i og i tilknytning til Femundsmarka mest sannsynlig vil øke i årene framover. Det kan skape utfordringer.

Sammen med tilgrensende områder, utgjør Femundsmarka et av de største vernede områdene i Sør-Skandinavia. 

Her finnes flere sårbare dyr- og plantearter. Og den tørre, gamle furuskogen er en av få i sitt slag i Norge.

Søppel og skader på trær

Populære aktiviteter blant besøkende i Femundsmarka er fotturer, fiske og padling. En typisk effekt av dette er forsøpling og slitasje langs vassdrag og leirplasser.

Selvaag har forsket på hvordan kommunikasjon kan brukes til å fremme miljøvennlig atferd blant besøkende. Fokus har vært forsøpling og bålpraksis.

Intervjuer og Instagram

Selvaag har brukt intervjuer og observasjoner i felt for å forstå atferden til besøkende og hva slags effekter de har på miljøet rundt seg. 

Hun organiserte workshops med representanter fra forvaltningen, friluftslivsorganisasjoner, reiseliv og annet næringsliv for å utvikle strategier. 

Hun testet skilt, brosjyrer og muntlig kommunikasjon med hensikt å redusere forsøpling og skade på naturen. 

Hun målte også effekten av tiltakene. I tillegg analyserte hun innlegg på Instagram merket med emneknaggen Femundsmarka nasjonalpark.

Viktig med lokal tilpasning

Noe av det mest effektive er kommunikasjonstiltak på stedet. Dette kan være skilt, brosjyrer eller personlig kontakt med ansatte i forvaltningen.

– Jo mer skreddersydd budskapet er til de lokale forholdene, jo bedre, forklarer hun.

– Søppel er noe de fleste er enig i at ikke hører hjemme i naturen. Dermed kan korte påminnelser på skilt om å passe på søppelet sitt og gjerne plukke opp søppel en finner, fungere godt.

Undersøkelsene hennes viste at skilting reduserte forsøpling med 59 prosent sammenlignet med perioder uten skilting. 

Bålbrenning er imidlertid en viktig del av naturopplevelsen for mange i Femundsmarka. Da kan det legges til rette for at dette kan skje på en sikker, lovlig og miljøvennlig måte. 

For eksempel ved å kjøre ut ved på utvalgte leirplasser. Man kan også oppfordre til bruk av kvistbrenner så Femundsmarkas trær får stå i fred.

– For at dette skal skje, kreves det en atferdsendring hos mange besøkende. Da vil personlig kontakt være mer virkningsfull.

Hva betyr villmark for turisten?

Sosiale medier er en viktig faktor i turisters hverdag. Spesielt Instagram. 

Ved å dele sine opplevelser på nett, påvirker besøkende både sin egen og andres atferd. Selvaag har undersøkt begrepet «villmark» i Femundsmarka via Instagram.

– Jeg har analysert hvordan de besøkende oppfatter parken gjennom bildene sine eller bilder andre har publisert, sier hun.

Innholdet de besøkende velger å dele fra turene sine, kan gi innsikt i hvilken tilknytning de har til Femundsmarka. Samtidig kan det forme andres oppfatning av området. 

Bilder som viser detaljer i landskapet, som planter og dyr, kan styrke følelsen av nærhet til området. Det samme kan bilder fra engasjerende aktiviteter som kanopadling, bading eller å lage bål.

På den andre siden kan bilder av dårlig vær eller krevende forhold for padling og vandring gi inntrykk av at området er utilgjengelig eller utfordrende.

– Dette kan skape mer distanse. Villmark kan forstås som noe som må erobres og overvinnes, eller som natur vi føler oss som en del av.

– Jeg mener det er denne siste opplevelsen vi bør styrke, sier Selvaag.

– Fordi den er mer personlig og forhåpentligvis vil føre til mer miljøvennlig atferd.

Bedre informasjonsarbeid

Mange nasjonalparker opplever økt press fordi besøkstallene går opp. Det gjelder både i Norge og i utlandet.

– Det er ikke mulig å nå alle besøkende direkte. Likevel er det viktig å kommunisere på en måte som er kostnadseffektivt, kan nå mange og som passer med folks preferanser, verdier og erfaringer, sier hun.

Forskningen hennes viser at digital kommunikasjon, som sosiale medier, kan støtte informasjonsarbeidet i vernede områder. Den kan bidra til å spre budskap om miljøvennlig atferd til flere individer.

– På den måten kan forvaltningen spisse budskapet sitt og øke bevisstheten i samfunnet om hvordan vi forholder oss til naturen, både personlig og digitalt, sier Selvaag.

Referanse: 

Sofie Kjendlie Selvaag: Bruk av kommunikasjon for å fremme miljøvennlig atferd: besøksforvaltning i nasjonalparker. Doktoravhandling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), 2025. Om disputasen 9. mai.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Kan kaffegrut og eggeskall bli til drivstoff?

• 

  Ny rapport: Mange bruker mer enn 30 prosent av lønnen sin på bolig

• 

  Du kan dyrke planter i de gamle ullsokkene dine

• 

  Beskjæring av frukttrær: – Treet kan få sjokk og tro det trues på livet

• 

  Forskere vil bruke mikrober til å lage proteiner og omega-3: ­– Enormt og uutnyttet potensial

• 

  Forskere advarer: Det som skjer i de afrikanske fjellene har mye større konsekvenser enn tidligere antatt

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER