Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
Overlevende etter Utøya: «Jeg skulle ha prøvd å stoppe gjerningsmannen, i stedet for bare å løpe og gjemme meg»
Flere av dem som overlevde angrepet på Utøya, strever med disse tankene.
Traumeforskere har lenge visst at mange som overlever traumer, tenker på hva som kunne ha skjedd eller hvordan hendelsen kunne ha fått et annet utfall.
(Foto: Human-Etisk Forbund / Utøya - minnesmerket)
Nesten ti år etter terrorangrepet på Utøya beskrev mange av de som overlevde, detaljerte tanker om hva som kunne ha skjedd og hvordan hendelsen kunne ha fått et annet utfall.
De fleste forestilte seg hva de selv kunne ha gjort annerledes.
Nesten én av fire beskrev at de bebreidet seg selv for noe av det som skjedde.
Et kjent fenomen
Traumeforskere har lenge visst at mange som overlever traumer, tenker på hva som kunne ha skjedd eller hvordan hendelsen kunne ha fått et annet utfall.
– Det kalles kontrafaktisk tenkning og blir ofte uttrykt som «hvis bare …», sier Kristin Alve Glad. Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Slike kontrafaktiske tanker kan både handle om hvordan det kunne ha gått bedre eller hvordan utfallet kunne ha blitt enda verre.
Noen blir sterkt plaget av slike tanker.
– I en tidligere studie av samme gruppe fant vi at disse tankene hang sammen med posttraumatisk stressreaksjoner som påtrengende minner, mareritt og en vedvarende følelse av å være på vakt, sier forsker-kollega Ines Blix.
Intervju med 220 av de som overlevde angrepet
Forskerne intervjuet 220 av dem som overlevde terrorangrepet på Utøya.
De svarte på ett åpent spørsmål om sin vanligste tanke om hva som kunne ha skjedd eller hvordan angrepet kunne ha gått annerledes.
I en tidligere studie fra samme forskergruppe sa 83 prosent av de overlevende at de hadde hatt slike tanker om angrepet.
Liten endring, fatale konsekvenser
Forskerne forteller at de fleste «hva hvis-tankene» handlet om noe de selv kunne gjort annerledes under angrepet.
– De fleste forestilte seg bare en liten endring i det som faktisk skjedde, som å løpe i en annen retning eller å rope litt høyere. De så for seg at denne lille endringen kunne hatt store konsekvenser for utfallet, sier Blix.
En del så for seg at de kunne ha hjulpet andre eller forsøkt å stoppe gjerningspersonen. Noen av tankene handlet om at angrepet kunne vært stoppet på et tidligere tidspunkt.
– En deltaker tenkte for eksempel på at hvis politiet hadde kommet dit ti minutter før, så hadde ikke vennen blitt drept, sier Glad.
Mange beskrev tanker om at ting kunne ha gått verre, for eksempel at de selv eller deres søsken kunne ha blitt drept.
«Jeg burde ha hjulpet noen, så de ikke endte med å dø»
Forskerne fant at konsekvensene de overlevende så for seg, som oftest var knyttet til liv og død, særlig at en person som ble drept, kunne ha overlevd.
Mange beskrev selvbebreidelse knyttet til disse tankene.
– En uttalte for eksempel: «Jeg skulle ha prøvd å stoppe gjerningsmannen, på en eller annen måte, i stedet for bare å løpe og gjemme meg». En annen sa: «Jeg skulle ha hjulpet noen slik at de ikke endte opp med å dø», sier Glad.
Viktig for behandlerne
Forskerne mener behandlere bør være oppmerksomme på kontrafaktiske tanker.
De understreker at slike tanker er svært utbredt etter traumer. For en del kan de være knyttet til selvbebreidelse og skyldfølelse.
– Det er viktig at behandlere kjenner til fenomenet slik at de bedre kan forstå og hjelpe mennesker som strever etter et traume, for eksempel ved å hjelpe pasienter med å bearbeide og gi slipp på disse tankene, sier Glad.
Referanse:
Kristin Alve Glad mfl.: «I Could Have Killed Him»: Survivors' Descriptions of Their Counterfactual Thoughts After a Terrorist Attack. Scandinavian Journal of Psychology, 2026. Doi:10.1111/sjop.70131
Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
