Miljøpartiet De Grønne er mot økonomisk vekst fordi det strider mot visjonen om et økologisk bærekraftig og mangfoldig samfunn. De mener derfor at det er viktig å redusere arbeidstiden for å motvirke vekst i økonomien, og at det kan bidra til å fordele arbeidet på flere. 

Dette er det samme som den feministiske parolen om seks timers arbeidsdag, men MDG nevner ikke kjønnslikestilling når de skriver om kortere arbeidsdager.

‒ Da risikerer politikken å forsterke allerede eksisterende kjønnsforskjeller, sier professor Agnes Bolsø.

Hun mener politikerne i MDG er lite bevisste på kjønnsforskjellene som vi har i dag når det gjelder arbeidstid.

‒ Hvis reduksjon i arbeidstid skal bli mer enn et miljøpolitisk krav, trengs det bevissthet om de valgene kvinner og menn allerede gjør. Reduksjon i arbeidstid passer kvinner godt, ser det ut til. Men ingen vil vel at en slik politikk skal ende med mer relativ kvinnefattigdom? spør NTNU-professoren. 

• Les også: - Klart vi kan jobbe mindre

Dårlig bevissthet rundt forskjell

Sammen med forskerkollega Stine Helena Bang Svendsen, har Bolsø analysert MDGs prinsipprogram, arbeidsprogram og vedtekter for perioden 2013–2017. Målet er å undersøke hvordan MDG forstår kjønn og hva slags likestillingspolitikk partiet har.

Studien er publisert i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.  

De to forskerne er forholdsvis optimistiske på MDGs vegne. Det kan bli bra likestillingspolitikk av dette, mener de. Men det er ikke det, per i dag.

‒ Det er uklart hvordan MDG forstår forskjeller mellom folk, og hva de skal gjøre med disse forskjellene. Dermed får de en uklar likestillingspolitikk.

Grønne ideologier ofte dårlige på likestilling

Det er både store forskjeller og forbindelser mellom feministisk teori og grønn politisk teori. Såkalt økofeminisme hadde sin storhetstid på 1980- og 1990-tallet. Her tenker feministene at kvinneundertrykking og undertrykking av naturen er samme fenomen.

Men både deler av økofeminismen og grønn politisk tenkning har vært styrt av ideer om at kvinner er nærmere naturen enn menn. At det er derfor kvinner er så omsorgsfulle, og at kvinner representerer løsningen på miljø- og klimakrisen.

Med kjønnsklisjeer som rettesnor blir kvinner en del av den undertrykte «Moder Jord», som grådige hvite overklassemenn driver rovdrift på.

‒ Det er en skrikende mangel på likestillingsbevissthet og kunnskap om kjønn generelt innenfor grønne ideologier, sier Bolsø, og understreker at dette er en generell tendens og ikke beskrivende for Miljøpartiet De Grønne.  

‒ Det gjelder også andre typer sosiale forskjeller, som for eksempel etnisk forskjell og klasseforskjell. Hos enkelte grønne aktører resulterer dette i en tydelig naturalisering av sosiale forskjeller, ikke minst kjønnsforskjeller.

• Les også: – Feministisk teori trenger en revolusjon

Snakk med feminister!

Bolsø har håp om at MDG kan utvikle en grønn, feministisk politikk.

‒ Politiske prosjekter som tar klimakrisen på alvor, er sårt tiltrengt i det norske politiske landskapet, ikke minst prosjekter hvor feministisk kritikk er inkludert, sier Bolsø.

‒ Det finnes et stort potensiale i skjæringsfeltet mellom grønn politikk og mer tradisjonell likestillingspolitikk.

For å utvikle bedre politikk på kjønn og likestilling anbefaler Bolsø at MDG snakker mer med folk som jobber med likestilling. Med feminister generelt, og med likestillingsorienterte kollegaer i andre partier. Og gjerne med kjønnsforskere også.

Dessuten bør de komme sammen med og diskutere med de som forlanger seks timers arbeidsdag av likestillingshensyn.

‒ Miljøhensyn må gjerne ha forrang i politikken til MDG. Men vi etterlyser høyere bevissthet om betydningen av sosiale forskjeller, avslutter professoren.

• Les også: Mener feminismen spiller på lag med nyliberalismen

Takker for kritikken

Rasmus Hansson, stortingsrepresentant og nasjonal talsperson for MDG, har ikke lest artikkelen til Bolsø og Bang Svendsen. Han er både kritisk og positivt innstilt til det han blir fortalt at forskerne har kommet frem til.

‒ Det er uklart for meg hva som er målestokken til forskerne. Det høres ut som at de argumenterer politisk i forhold til hva som er bra nok i en eller annen skala. Det finnes vel ikke noen forskningsmessig fasit på hva som er bra eller dårlig likestillingspolitikk?

Samtidig er det ingen hemmelighet at MDG er et ferskt parti.

‒ Så det er egentlig flott at de har gjort den jobben for oss, sier Hansson.

‒ Vi har et ferskt program der vi vet at ting trenger å gjennomarbeides bedre. Det setter vi i gang med etter valget. Det er ingen tvil om at vi har forbedringspunkter når det gjelder å uttrykke og formulere politikken vår klart nok, sånn generelt, og sikkert også på likestillingsområdet.

‒ De har helt sikkert rett i at det er temaer vi ikke behandler godt nok. Så en sånn kritikk ønsker vi bare velkommen.

Referanse:

Agnes Bolsø og Stine H. Bang Svendsen: Grønn likestilling: Miljøpartiet De Grønne og mulighetene for en grønn likestillingspolitikk. Tidskrift for kjønnsforskning, nummer 2, 2015. Sammendrag

–––––––—

Les hele saken hos Kilden – informasjonssenter for kjønnsforskning