Å nikke til en rytme, eller vogge i takt med musikken, kan kjennes som det skjer av seg selv når en sang strømmer ut av høyttalerne. Men har du prøvd å la være? Nå har forskere funnet ut at det faktisk er umulig å stå helt stille til musikk.

– Ingen har klart det så langt, sier Alexander Refsum Jensenius ved Universitetet i Oslo.

Han er professor i musikkvitenskap og forsker på menneskers mikrobevegelser sammen med Victor Evaristo Gonzalez Sanchez, postdoktor i biomekanikk og Agata Zelechowska, stipendiat i musikkpsykologi, begge Universitetet i Oslo.

Millimeterbevegelser

Hvordan vi beveger oss til musikk i dans, er noe forskere har vært opptatt av lenge. Men de bitte små, ufrivillige bevegelsene kroppen gjør til musikk når du egentlig står i ro, har ikke vært systematisk utforsket. Før nå.

– Vi har vært opptatt av hvordan musikk påvirker oss. Hvor stille klarer vi egentlig å stå, og hva skjer når vi prøver å stå helt i ro? spør Jensenius.

Forskerne har undersøkt dette gjennom en rekke eksperimenter. De har til og med arrangert NM i stillstand, hvor vinnerne altså ble de som beveget seg minst.

Etter fire norgesmesterskap er resultatet klart: Alle beveger seg litt mer når de hører musikk.

– Det viser seg også at folk står stille veldig likt. Gjennomsnittlig svaier hodet ditt 7 millimeter per sekund, når du virkelig prøver å stå i ro. Det er veldig liten variasjon mellom folk. Standardavviket er på bare noen millimeter, sier Jensenius.

Norgesrekorden tilhører deltageren som kun svaiet 3,9 millimeter per sekund.

– Det er fascinerende å se at det er så likt, og at kjønn, høyde og alder ikke ser ut til å påvirke resultatet. Alle står også jevnt stille. Man kunne kanskje tro at man blir sliten og beveger seg mer etter hvert, eller omvendt, men det er helt lineært.

Dansemusikk beveger mest

Hva slags musikk du setter på, avgjør hvor stille du klarer å stå. Forskerne har testet ut forskjellig typer musikk. Den som er skapt for å danses til, hadde helt klart størst effekt.

– Dansefot er jo et velkjent fenomen, men vi er vel de første som viser at folk faktisk begynner å bevege seg til musikk, selv når de forsøker å stå stille, sier Jensenius.

Elektronisk dansemusikk, også kjent som EDM, så ut til å påvirke mikrobevegelsene mest. Forskerne valgte derfor å konsentrere seg om denne sjangeren.

Musikkens puls, som musikkforskerne kaller det, er avgjørende.

– Puls er helt sentralt. Den kroppslige pulsen, den du typisk vil klappe eller marsjere etter, er 120 taktslag per minutt (BPM). Mye dansemusikk har et litt raskere tempo, noe som gjør at vi trigges.

Detaljene skaper energi

Musikk med jevn puls, uavhengig av om det er EDM eller klassisk musikk, får deg til å bevege deg like mye – eller like lite – gjennom hele låta.

– Hvis du derimot hører på norsk folkemusikk, som har en skjevere puls, ser vi ikke de samme utslagene på folks mikrobevegelser. Vi testet også med klassisk indisk musikk, som har en mye lenger underliggende puls. Sammenlignet med stillhet var det ingen stor forskjell i bevegelsene.

Hvor kompleks musikken er, avgjør også hvor mye vi beveger oss.

Forskerne testet også hvordan ulik rytmisk kompleksitet virker, fra en taktmåler kalt metronom, via enkel til mer dynamisk og avansert musikk.

– Metronomen får deg til å bevege deg mer enn stillhet. Det viser at en puls i bunn er viktig. Men jo mer kompleks musikken er, jo flere ting slår ut.

Når du danser til EDM-musikk, er det detaljene som skaper energi. Låta bygger seg opp, løftes og brytes. På dansegulvet gjør det at vi beveger oss med mer og mer energi.

– Det samme gjelder under stillstand, hvor musikken får oss til å svaie, enten vi vil eller ei.

Mer bevegelse med hodetelefoner

Hvilken musikk du hører på avgjør hvor mye du beveger deg, men også hvordan du lytter.

– Når du spiller musikk fra høyttalere, får du lyden fysisk mot deg. Det kan du kjenne foran en stor høyttaler på konsert. Man kunne derfor tenkt seg av hvis vi spilte musikken «behagelig» høyt med subwoofer, ville effekten bli at folk flyttet litt på seg, sier Jensenius. En subwoofer er en basshøyttaler.

Forskerne fant ut at det var få som hadde forsket på forskjellen ved å lytte til samme musikk fra høyttaler og gjennom hodetelefoner.

– Man kan tenke seg at med hodetelefoner stenger vi ute sanseuttrykk, og at de derfor får deg til å bevege deg, fordi du lukker deg inne i egen boble – fysisk og psykisk.

Dette viste seg å stemme.

– Hodetelefonene gjør at du beveger deg mest. Effekten av å miste en sans og lukke seg inne beveget mye mer enn den fysiske bevegelse fra høyttaleren.

Å stenge ute andre sanseinntrykk ved å lukke øynene hadde også effekt på evnen til å stå i ro.

– Vi så at man beveget seg gjennomsnittlig to millimeter mer per sekund med lukkede øyne, sier Refsum Jensenius.

Empati viktigere enn kroppskontroll

At noen er entusiastiske danseløver, mens andre knapt klarer å bevege på stive hofter, er velkjent. Men betyr slike forskjeller noe for hvordan musikk påvirker mikrobevegelsene dine?

– Når det gjelder dans, så vil kroppskontroll og forholdet ditt til musikk bety noe. Samtidig er de såkalt håpløse og tonedøve mye bedre enn de tror selv.

– Min erfaring er at folk danser helt fint, hvis de får frihet, og ingen ser på dem. Og det er ikke så rart. Du klarer knapt å gå på gaten eller snakke og lytte til andre, uten rytmesans. Livet er en dans – bokstavelig talt, sier Jensenius.

Men når det er snakk om mikrobevegelser, spiller det ingen rolle om du vanligvis er en stjerne på dansegulvet. Jensenius og kollegaene undersøkte hvor mye testdeltagerne danset eller spilte instrumenter til vanlig og fant at det ikke ga noe utslag på mikrobevegelsene.

Det som derimot har betydning, er hvilken personlighetstype du har. Med musikkpsykolog Agata Zelechowska i spissen gjorde forskerteamet personlighetstester før de ba folk prøve å stå i ro.

– Det eneste tydelige funnet er at personene som scorer høyt på empati, beveger seg mer enn andre.

– Det stemmer også med noen få andre studier og bekrefter teorier om at de med høyere grad av empati speiler andre mennesker mer og forholder seg mer til omgivelsene, sier Jensenius.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Forskere er på sporet av hvorfor det er så mye kreft i blære og tarm i Norge

• 

  Forsker Navdeep Kaur Brar tenker nytt i bekjempelsen av antibiotikaresistens

• 

  Forsker: – Det er en økt risiko for bruk av kjernefysiske våpen

• 

  Ny undersøkelse: – Norske niendeklassinger presterer betydelig dårligere i naturfag enn sine nordiske jevnaldrende

• 

  Denne roboten spiller trommer raskere enn noe menneske

• 

  For mange feil i informasjon om legemiddel når pasientar blir skrivne ut frå sjukehus

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.