En av videnskab.dks lesere, Daniel, vil vite om man kan lukte sykdom. En gang han var på besøk hos en venn, syntes han det var en trykkende lukt i rommet, og like etter fikk han feber.

Her kan vi med det samme røpe at visse sykdommer utvilsomt forårsaker markante kroppslukter som kan fanges opp av andre mennesker. Det visste legene allerede for et par tusen år siden. Luktesansen ble brukt til å stille diagnoser i det gamle Hellas og i Kina.

I dag inngår diagnostisering på grunnlag av lukt fortsatt som en del av legestudiet, forteller Alexander Fjældstad, som er øre-nese-halslege i Holstebro i Danmark og førsteamanuensis ved Flavour Institute ved Aarhus Universitet, der han forsker på luktesansen:

– Man bruker lukten i den kliniske vurderingen av visse sykdommer. Hvis man for eksempel får inn en bevisstløs pasient som har en fruktaktig acetonlukt, kan det være en diabetiker som ikke har tatt insulin. Da utvikles det ketonstoffer som gir den karakteristiske lukten.

– Legene kan også lukte på nyfødte om de er født med en enzymdefekt som gjør at de ikke kan bryte ned visse aminosyrer. Da lukter de av lønnesirup, litt karamellaktig. Og paradentose kan gi dårlig ånde.

Parkinsons sykdom kan luktes

Det finnes mange eksempler på lukter assosiert med sykdommer, ifølge denne artikkelen i tidsskriftet The Journal of Biochemistry. Har man tyfus, lukter man litt brødaktig, og har man gul feber, vil huden ha en lukt som den man fanger opp hos slakteren.

Et bemerkelsesverdig eksempel kommer fra Skottland, der en kvinne ved navn Joy Milne oppdaget at mannens lukt hadde endret seg. Det viste seg at mannen hadde Parkinsons sykdom, og Milne kunne fange opp samme lukt fra andre Parkinsons-pasienter.

I et forsøk der hun ble bedt om å snuse på T-skjorter fra tolv forsøkspersoner, kunne hun peke ut de seks som tilhørte folk med Parkinsons sykdom. Hun pekte ut også en sjuende, som legene trodde var frisk, men åtte måneder senere ble denne forsøkspersonen også diagnostisert med sykdommen.

Nærmere studier har vist at det er stoffer som hippursyre, icosan og octadecanal kvinnen kan fange opp, ettersom de i høyere grad skilles ut fra Parkinsons-pasienter.

Kunstig nese kan fange opp sykdomslukter

Dyr kan også fange opp lukten av sykdommer. Akkurat som hunder kan trenes opp til å reagere på lukten av narkotika eller bomber, kan de også lære å gjenkjenne lukten av ulike kreftformer, diabetes, tuberkulose og malaria, ifølge magasinet The Wire.

Slike sykdommer gir drastiske endringer i stoffskiftet og i immunforsvaret, og det gir seg utslag i en ny sammensetning av kroppslukten, forteller Alexander Fjældstad.

– Den menneskelige nesen er ikke trent til å fange opp lukten av sykdom, og det er stor forskjell på hvor god luktesansen vår er. Men det er teknologi på vei som kan brukes til å fange opp endringer i lukter forårsaket av sykdom – sensorer som kan skille de enkelte bestanddelene av lukten.

Forskerne er altså i full gang med å utvikle en kunstig nese som kan snuse seg fram til sykdommer.

Sensor kunne gjenkjenne 17 sykdommer

I 2016 utviklet israelske forskere en sensor som kunne måle konsentrasjonen av 13 av de kjemiske forbindelsene – flyktige organiske molekyler – vi kan ha luften vi puster ut. Den ble testet på 1404 forsøkspersoner. 813 hadde en av 17 ulike sykdommer, mens resten var friske.

Som det framgår av en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet ACS Nano, kunne sensoren gjenkjenne sykdomstegnene med en treffsikkerhet på 86 prosent.

Den kunne skille mellom kreft i lunger, tarmer, blæren, nyrer, mage, prostata, eggstokker og hode/hals. Dessuten kunne den identifisere pasienter med kronisk nyresvikt, Parkinsons sykdom (alminnelig og atypisk), multippel sklerose, Crohns sykdom, blødende tykktarmsbetennelse, irritabel tykktarm, pulmonal kunstig hypertensjon og svangerskapsforgiftning.

Påliteligheten må bli bedre

– Det er virkelig interessant, særlig hvis sensorene blir bedre. De må være billige, tilgjengelige og gjerne håndholdte. Og så skal de være mer pålitelige, både når det gjelder å finne de syke og frikjenne de friske, sier Fjældstad.

– Hvis det er stor feilprosent, vil ikke sensoren kunne brukes til en bredspektret screening, siden det bare er noen få promille som er syke. Da vil vi få ekstremt mange falske positive, slik at folk får høre at de er syke, mens de i virkeligheten ikke er det.

– Men et billig apparat, som man kunne blåse i, kunne i første omgang brukes til kontroll av pasienter som allerede har vært gjennom et sykdomsforløp. Da kan man kanskje oppdage at sykdommen har kommet tilbake. Eller man kunne sjekke bestemte befolkningsgrupper som for eksempel har en økt risiko for en arvelig sykdom.

Absolutt mulig å lukte sykdom

Alexander Fjældstad tør ikke si hva Daniel har luktet hos kameraten sin. Feber kan gi økt svetteproduksjon, så kanskje har det vært en kombinasjon av svette og manglende utlufting som har gitt tung luft.

Men det endrer ikke på at svaret på Daniels spørsmål er at det absolutt er mulig å lukte seg fram til sykdom. Vi må imidlertid nærmere sette vår lit til en elektronisk nese hvis det gjelder å diagnostisere et mangfold av sykdommer med stor pålitelighet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken her.

Les også

Sykepleiere kan lukte urinveisinfeksjon