Ta på deg lett treningstøy som ikke hindrer bevegelsene, og stå barfot på gulvet. Bruk den tida du trenger. Klarer du å sette deg og komme deg opp igjen uten å støtte deg med hendene?

I så fall har du helse til et langt liv, ifølge en stor undersøkelse fra Brasil.

• Les også: Gamle travere lever lengst

Dødsrisiko

For sju år siden lot forskere fra Exercise Medicine Clinic i Rio de Janeiro over 2000 forsøkspersoner gjennomføre den enkle testen, som bare tar et par minutter.

Nå  er tallenes tale klar: De som klarte testen dårligst,  hadde fem til seks ganger større risiko for å dø enn dem som klarte den best.

Forskjellene var like store selv om forskerne tok hensyn til alder, kjønn og overvekt.  Forsøket er gjort på mennesker av begge kjønn mellom 51 og 80 år, men det brasilianske instuttet har utarbeidet normer for alle aldre fra fem til 95.

Trekk for håndbruk

Testen bruker et poengsystem mellom 0 og 10. Hvis du klarer testen uten å bruke hendene eller delvis miste balansen, får du fem poeng for å sette deg og fem poeng for å reise deg, altså ti poeng til sammen.

Du får ett poeng trekk både når du skal ned og opp hvis du berører gulvet med hånda, armen, kneet, eller yttersiden av beinet, eller hvis du har en hånd på kneet eller hofta.

Hvis du er ustødig og delvis mister balansen, trekkes du enda et halvt poeng, ned og opp.

Hvis du ikke klarer det på første forsøk, kan du ta imot råd fra forsøkslederen og prøve igjen.

• Les også: Usunn livsstil koster opp til 15 leveår

Stor effekt

Hvis total poengsum går under åtte, stiger dødsrisikoen til det dobbelte, ifølge en pressemelding fra tidsskriftet European Journal of Preventive Cardiology, der resultatene er publisert.

Resultatene viser også at bare ett poengs økning av poengsummen gir 21 prosent reduksjon av dødeligheten.

159 av de 2000 forsøkspersonene hadde dødd da forsøket ble avsluttet 31. oktober 2011. Flertallet tilhørte gruppen med de dårligste resultatene.

Testen kan også brukes av leger for å få et raskt og riktig inntrykk av muskel- og skjelettsystemet til en pasient, ifølge Dr Claudio Gil Araújo, som har ledet studien.

Referanse og lenke:

Brito LBB, Ricardo DR, Araujo DSMS, et al. European Journal of Preventive Cardiology,  2012; DOI: 10.1177/2047487312471759

Nyhetsmelding fra European Journal of Preventive Cardiology