Stor studie: Mye grønnsaker gir sunnere tarm – også hos kjøttspisere
Folk som spiser både grønnsaker og kjøtt, har et sunt, betennelsesforebyggende økosystem i tarmen, viser ny studie. De som unngår grønnsaker, har det motsatte.
Å spise grønt er sunt, og jo mer, jo bedre. Det vet vi godt.
Men nå er det gode nyheter for kjøttelskere. I hvert fall hvis du også er glad i grønnsaker.
Et stort forskningsprosjekt har studert tarmmikrobiomet til nesten 22.000 mennesker. De har funnet ut at et stort og variert inntak av plantekost fremmer mangfoldet, mengden og funksjonen til helsefremmende bakterier i tarmen.
Planterik mat styrker de helsefremmende tarmbakteriene hos alle, uavhengig av om du også spiser kjøtt eller meieriprodukter, viser studien.
Viser at hva vi spiser, er viktig for tarmen
– Maten vi spiser, ser ut til å være den kraftigste regulerende faktoren for sammensetningen og ikke minst funksjonen til de mange mikroorganismene i tarmen vår, sier Oluf Borbye Pedersen, en av verdens ledende forskere på tarmmikrobiomet.
Dette er allerede kjent, men får nå solid støtte i den nye studien – som Pedersen ikke har vært involvert i.
– Forskningsresultatene støtter kostholdsanbefalinger om å spise et variert og hovedsakelig plantebasert kosthold, fordi grønn mat gir et helsefremmende tarmmikrobiom, sier Pedersen.
Han er forskningssjef ved Gentofte Hospital og Novo Nordisk Foundation Metabolism Centre ved Københavns Universitet.
Så forskjell hos veganere, vegetarianere og kjøttspisere
Den nye studien er veldig stor. Forskerne har analysert kostholdet til så mange som 21.561 europeere og amerikanere og sammenlignet det med sammensetningen av tarmbakteriene deres.
Mest lest
Studien inkluderte 19.817 altetende, 1.088 vegetarianere og 656 veganere.
Forskerne fant ut at altetere har flere mikrober i tarmen som hjelper til med å fordøye kjøtt. Noen av disse mikrobene er forbundet med høyere risiko for hjertesykdom og diabetes.
Veganere hadde flere mikrober som stammer fra frukt og grønnsaker. Disse hjelper tarmbakteriene med å produsere kortkjedede fettsyrer som blant annet bidrar til god helse. Vegetarianere lå et sted mellom veganere og altetere.
– Men vi fant også ut at frukt og grønnsaker kan bidra med mange mikrober til tarmmikrobiomet på tvers av alle tre kostholdsmønstrene, sier postdoktor Gloria Fackelmann.
Hun er forsker ved Institutt for cellulær, beregningsbasert og integrativ biologi ved Universitetet i Trento i Italia og førsteforfatter av studien som er publisert i Nature Microbiology.
Fremkaller betennelse
Tarmmikrobiomet er betegnelsen på de milliarder av mikroorganismer – bakterier, arkebakterier, virus, sopp og parasitter – som lever i tarmen.
Takket være utviklingen av avansert DNA-teknologi og regnekraft har mikrobiomet blitt intenst forsket på de siste 10–15 årene. Denne forskningen peker på at tarmmikrobiomet bidrar til å regulere en stor del av biologien vår, inkludert immunforsvaret, fordøyelsen, stoffskiftet og kognitive funksjoner.
Man vet for eksempel at noen typer bakterier i tarmen er i stand til å fremkalle inflammasjon, altså betennelser, mens andre typer bakterier forebygger inflammatoriske tilstander. Ikke bare i tarmen, men i hele kroppen, understreker Oluf Borbye Pedersen.
– Betennelse er en forløper til mange kroniske sykdommer, sier han på bakgrunn av sin egen forskning.
Der har han vist sammenhenger mellom mikrobiomet og økt risiko for fedme, anoreksi, diabetes, hjerte- og karsykdommer, schizofreni og multippel sklerose.
Svakheter ved studien
Den nye studien er en såkalt observasjonsstudie og er basert på deltakernes selvrapporterte kosthold.
Dette gir noen svakheter. Folk er ikke nødvendigvis helt nøyaktige når de forteller om kostholdet sitt.
Det kan heller ikke bevises at visse matvalg fører til en bestemt sammensetning av mikrobiomet eller til bedre helse. En slik studie kan bare vise hva som opptrer samtidig.
Dessuten undersøker forskerne bare den delen av tarmmikrobiomet som består av bakterier. De beskriver ikke hvordan tarmens milliarder av virus og andre mikroorganismer henger sammen med ulike matvalg, påpeker Pedersen.
Bekrefter tidligere studier
Forskerne er klar over disse begrensningene og legger til at fremtidig forskning bør bruke enda mer varierte befolkningsgrupper.
Studiens førsteforfatter, Gloria Fackelmann, sier de har prøvd å kompensere for dette ved å bruke et stort utvalg av deltakere fra ulike grupper i Storbritannia, USA og Italia.
– Det betyr at de karakteristiske signaturene (fordelingen av mikrobene i mikrobiomet, red. anm.) vi observerte for de ulike kostholdsmønstrene, forhåpentligvis gjelder for så mange mennesker som mulig, sier hun.
Oluf Borbye Pedersen er svært imponert over studien som helhet.
Han sier at funnene stemmer med tidligere forsøk med ulike dietter hos dyr. Og at den også bekrefter tidligere studier som har funnet forskjeller i mikrobiomets sammensetning og funksjon hos veganere, vegetarianere og altetende.
– Derfor bidrar denne imponerende store mikrobiomstudien til den voksende forståelsen av de komplekse sammenhengene mellom matvaner, tarmmikrobiomet og helse, sier han.
Referanse:
Gloria Fackelmann mfl.: Gut microbiome signatures of vegan, vegetarian and omnivore diets and associated health outcomes across 21,561 individuals. Nature Microbiology, 2025. DOI: 10.1038/s41564-024-01870-z
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
