Genmodifiserte planter på rømmen

Opp av de amerikanske jordene vokser korn, mais, soya og en hel haug andre planter. En del av dem er genmanipulerte planter, såkalte GMOer.

Noen er forbedrede varianter av matvekster, mens andre er spesialdesignede produsenter av kjemikalier eller medisiner. Her og der står det også testavlinger med helt nye genkombinasjoner som skal prøves ut.

Dessverre ser det ut til at de nye vekstene deler på hemmelighetene sine. Nå mener forskere fra the Union of Concerned Scientists (UCS) at genene har spredd seg til de tradisjonelle jordbruksvekstene.

Først ute

Undersøkelsen fra UCS skal være det første systematiske forsøket for å finne ut om genene fra genmodifiserte planter virkelig vandrer. Forskerne lette etter spesielle gensekvenser i DNAet til tradisjonell mais, soya og raps, og resultatene var ikke akkurat oppløftende.

Det så ut til at de nye genene hadde spredd seg over hele fjøla. Ett av laboratoriene som undersøkte DNAet, fant gener fra genmodifiserte planter i alle de seks rapssortene som ble testet.

Plantene i undersøkelsen var gjennomgående forurenset med små mengder av DNA-sekvenser fra genmodifiserte varianter, skriver New Scientist. Opptil én prosent av individuelle frø, og mer enn halvparten av frøpartiene inneholdt én eller flere av de genmodifiserte sekvensene som forskerne lette etter.

Dermed er ikke de vanlige avlingene så GMO-frie som vi skulle ønske, og det er fullt mulig at selv økologisk mat inneholder gener fra GMOer. Det er ikke nødvendigvis så bra for helsa, mener forskerne bak rapporten.

Medisiner i maten

- Plantene kan blant annet ha blitt forurenset av gener fra avlinger som er spesialdesignet til å produsere medisiner, plast eller vaksiner, advarer Margaret Mellon fra UCSs Food and Environment Program i ei pressemelding.

Det kan rett og slett hende vi knasker medisiner i frokostblandinga, helt uten å vite om det.

På amerikansk jord dyrkes det planter som produserer proteiner som kan lege sår eller behandle skrumplever og anemi. Det finnes også varianter som lager antistoffer mot kreft eller vaksiner mot rabies eller kolera, skriver New Scientist.

Og mens tradisjonell medisinproduksjon er underlagt strenge regler for å unngå at legemidlene lekker ut i miljøet, er det er dårlig med reguleringer for å hindre GMO-gener i å stikke av til en annen åker.

Argument for motstandere

- Kontrollrutinene har ikke vært gode, sier Casper Linnestad fra Bioteknologinemnda. Og amerikanske firmaer har ikke vært flinke nok til å holde medisinavlingene unna andre planter, eller å destruere vekstene etter bruk. Og dette gir et kjempepoeng for motstanderne av genmodifiserte planter. Det er ingen som vil ha ukjente legemidler i maten.

- Problemstillinga er veldig viktig, fortsetter Linnestad. Mange mener produksjonen av legemidler bare bør foregå i arter som ikke brukes til mat, for eksempel tobakksplanter. Men det kan jo også være et poeng å bruke nettopp matplanter for å lage medisiner i spiselig form.

Foreløpig er det ingen som vet om det virkelig finnes spor av medisiner i frokostblandingen. Materialet forskerne trenger for å leite opp slike gener er nemlig ikke offentlig tilgjengelig. Linnestad mener uansett at den nye rapporten er interessant, men påpeker at UCS er en organisasjon med en agenda.

- Det er god grunn til å tro at forskerne er flinke og at rapporten er seriøs, sier han.

- Men det kan samtidig være greit å huske på at UCS har tatt et standpunkt mot bruk av GMOer i landbruket.

Lenker:

Les hele rapporten her.

New Scientist: Crops widely contaminated by genetically modified DNA

The Union of Concerned Scientists