Mange pakistanske menn vil ha likestilling, men svigermor avgjør

En norsk sosialantropolog har fått et unikt innblikk i en del av det pakistanske samfunnet vi sjelden hører om.

Deltakere gjør yogaøvelser på matter i en park i Lahore under International Yoga Day.
Pakistanske menn er slitne av å jobber lange arbeidsdager og forsørge familien alene. I en studie forteller mange at de ønsker endring. Foto: Deltakere gjør yoga under markeringen av internasjonal yogadag i storbyen Lahore.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Konservative, patriarkalske og kvinneundertrykkende. 

Dette er bildet vi ofte har av pakistanske menn, mener Cecilie Mueenuddin. 

Hun har bodd mange år i Pakistan, der hun har gjort et stort feltarbeid blant middelklassen i storbyen Lahore. 

Studien hennes gir et annet bilde av pakistansk menn enn mange i Vesten har.

Drømmen som forsvant

En av dem hun intervjuet, er en ung ingeniør. 

Da han giftet seg, ønsket han at det skulle bli et moderne ekteskap. Han ville at kona skulle jobbe, at de skulle dele på husarbeidet og forsørgeransvaret, og leve i et forhold bygd på kjærlighet og vennskap. 

Men da økonomien tvang dem til å flytte fra storbyen og inn i storfamilien i hjembyen hans, endret alt seg. 

Kona ble den eneste som kunne ta seg av barnet deres. Svigermor hadde pensjonert seg fra barnepass, og barnehage var ikke et reelt alternativ. 

Cecilie Mueenuddin har gjort et stort feltarbeid i Pakistan i sin doktorgrad.

Mannens drøm forsvant. Han ble tvunget tilbake i den tradisjonelle kjønnsrollen som han ikke ønsket seg.

Feltarbeid i Lahore

Denne historien er ikke unik, forteller Mueenuddin. 

I doktorgraden, som nylig er levert ved Universitetet i Oxford, har hun gjennomført rundt 100 dybdeintervjuer med unge menn som enten tilhører middelklassen eller som er på vei inn i den. 

Dette er en voksende gruppe i Pakistan. 

Middelklassen er anslått å utgjøre rundt 20 prosent av befolkningen, men langt flere streber etter å bli en del av den, forteller Mueenuddin.

– De orienterer seg ofte mot en liten overklasse med mer penger og en mer vestlig livsstil, der det også er mer vanlig at kvinner jobber, forteller hun.

Møter nye idealer i storbyen

I intervjuene hun gjør, blir det tydelig for henne at det er en endring på gang i Pakistan.

– Når unge menn flytter inn til storbyen for å studere, møter de nye ideer og livsstiler. De får andre forventninger til ekteskap og partner. Det gjør at de ofte kommer i konflikt med foreldrene sine, forteller Mueenuddin.

Samtidig understreker hun at det ikke er selve storbyen i seg selv som skaper nye holdninger.

Idealene sprer seg gjennom flere kanaler: utdanning, internett og sosiale medier, samt film og TV.

I tillegg spiller både internasjonale organisasjoner og lokale kvinne- og feministbevegelser en viktig rolle i å løfte fram likestillingsideer, forteller hun.

Byene fungerer likevel som viktige knutepunkter for denne utviklingen. Her er utdanningsnivået høyere, og flere omfavner nye idealer. Når unge flytter hjemmefra for å studere eller jobbe, får de også større avstand til familie og tradisjonelle normer. Dette gir rom for å endre både holdninger og livsstil, og kan skape spenninger med familien hjemme.

Med en økende urbanisering blir slike konflikter vanligere, ifølge forskeren. 

Et sammensatt bilde

Mange i Vesten har et foreldet syn på pakistanske menn, mener Assad Nasir.

Forskeren mener at noe er i ferd med å skje med viljen til endring i Pakistan, men at strukturene jobber imot.

– I Vesten har mange et bilde av pakistanske menn som konservative patriarker. Men bildet er mer sammensatt, sier Mueenuddin.

De fleste tidligere studier som er gjort om pakistanere handler om landsbyer og handler om ekstremisme, vold og politisk ustabilitet. Den ene studien som har blitt gjort på pakistansk middelklasse handler om konservative muslimer og om deres religiøse praksis.

– Den progressive delen av samfunnet er nesten usynlig i forskningen, mener forskeren.

Kjenner seg igjen i forskningen 

Assad Nasir er norskpakistaner, lærer og samfunnsdebattant. Han har skrevet boka Kunsten å være pakkis.

Nasir kjenner seg igjen i beskrivelsen Mueenuddin har av endringene som skjer i Pakistan, i alle fall blant yngre pakistanere i urbane strøk. 

Han mener, som forskeren, at mange i Vesten har et foreldet syn på pakistanske menn. 

– Mye av det som er skrevet om pakistanske menn har vært negativt ladet. Det har handlet om maskulinitet på en slik måte at det framstiller pakistanske menn som undertrykkende. Forskningen har vært fokusert på temaer som handler om for eksempel æresrelatert vold. Da blir også omtalen i media deretter.

Svigermor har makta 

Mange av mennene Cecilie Mueenuddin har intervjuet ønsker seg et annet liv enn sine foreldre. De vil leve i et mer likestilt og vennskapelig ekteskap. Flere av dem ønsker også at kvinnen skal være yrkesaktiv. 

Men når paret får barn og flytter inn i storfamilien, oppstår problemene.

– I praksis er det ofte svigermor som avgjør hvordan hverdagen organiseres, sier forskeren. 

Hvis svigerdatteren jobber, er det ingen til å ta seg av husarbeid, barn og etter hvert også de eldre i familien. 

Velferdsstaten setter begrensninger

Alternativene er få. Barnehagetilbudet er det lite av. Foreldrepermisjonen er kort, og mange jobber krever svært lange arbeidsdager. 

Idealarbeideren er fortsatt en mann med kone hjemme. Hvis en kvinne skal konkurrere om de samme jobbene, forventes det at de skal jobbe like lange dager. 

Kun rundt 23 prosent av kvinnene i Pakistan er yrkesaktive.

Også Assid Nassis ser at manglende velferdsstat og er et hinder for likestilling og kvinners deltakelse i arbeidslivet i Pakistan.

– Sosiale normer og verdier er fortsatt relativt konservative, også i den pakistanske middelklassen, og kanskje til og med mest i middelklassen. Det finnes heller ikke en velferdsstat som legger til rette for at kvinner kan delta i arbeidslivet på like fot med menn.

Barna forteller om slitne fedre

Konsekvensene merkes også i neste generasjon. Det kommer fram i tekster hun har hentet inn fra 100 skoleelever i Lahore.

Elevene beskriver at den største utfordringen for menn i Pakistan i dag, er at kvinner ikke får jobbe. 

– Jentene skriver om fedre som er slitne, stresset og jobber overtid.

– Guttene ser det samme, men de ser i tillegg at dette er fremtiden som ventet dem. Hvordan ansvaret for å forsørge familien hviler tungt på sine fedres skuldre.

Religion er ikke hovedproblemet

De fleste mennene i studien beskriver seg selv som religiøse. Men religion står ikke nødvendigvis i veien for endring. 

Tvert imot bruker mange islam som argument for mer likestilling, forteller Mueenuddin.

– De mente at Koranen ga støtte for at ektepar skal gi hverandre støtte og passe på hverandre. 

Dette er ofte ikke oppfatningen av islam i foreldregenerasjonen. Mange hadde derfor krangler med foreldrene sine om slike religiøse spørsmål, forteller hun.  

Fanget mellom idealer og familie

Idealene de unge mennene hadde om et moderne ekteskap ble altså vanskelig å leve ut i praksis. 

Det handler blant annet om økonomi, forteller Mueenuddin.

– Når folk møter hverandre og får barn, har de ikke råd til å bo som kjernefamilie. De fleste flytter derfor til storfamilien for å kunne opprettholde middelklassens livsstil.

I storfamilien forventes det at mennene skal å ivareta familiens ære, det som kalles izzat.

Det innebærer blant annet å opprettholde inntrykket av tradisjonelle kjønnsroller, forklarer forskeren. 

– Hvis en mann har en kone som jobber, kan det tolkes som om han ikke klarer å forsørge familien. Det kan svekke hans sosiale status. 

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på


Powered by Labrador CMS