– For eksempel, denne helgen skal vi ha gjester. Da må vi se til at huset er støvsugd, ellers er det ikke tid til å gjøre andre ting og når skal vi handle mat? Så må jeg si sånn «nå må vi skru av TV-en, ellers har vi ikke tid til å gjøre alle disse tingene», sier en av mammaene i den nye studien.

Dette er under det andre intervjuet – etter at barn har kommet til verden. Før det, var mammaen i et forhold der likestilling var et felles mål. Det er fortsatt det, men det går ikke. Hun opplever at arbeidsbyrden i hjemmet har økt betydelig. Han har ikke merket det.

– Så jeg blir en som maser, sier mammaen.

– Eller, kanskje ikke masing, men jeg er liksom planleggingspersonen.

Likestillingen som glapp

De svenske parene i den nye studien sier de er opptatt av likestilling.

Da de ble intervjuet før de fikk barn, fortalte flere om hvordan de prøvde å gjøre omtrent like mye arbeid i hjemmet. De gjorde ikke nødvendigvis det samme – flere menn lagde mat, mens kvinnene tok ansvar for å rydde og vaske. Men målet var jevn fordeling. Og ønsket var at det fortsatte etter at barn kom til verden.

Parene ble intervjuet igjen da det første barnet var 1,5 år gammelt. Og så snakket de med forskerne en gang til, da barnet var blitt 11 år.

Halvannet år inn i livet med barn var det tydelig at mødrene begynte å ta hovedansvaret for familielivet.

Ved 11 års alder beskrev flere av mødrene seg selv som prosjektledere.

Mødre med oversikt

– Mammaene hadde oversikt over barnas kalendere, aktiviteter, klær og kontakt med skolen. Dette arbeidet er ofte usynlig og finner sted i tankene, snarere enn i fysisk arbeid, sier Jenny Alsarve fra Örebro universitet i en pressemelding.

Det er hun som har gjort den nye studien.

Fedrene tok fortsatt gjerne ansvar for å lage middag og gjorde også praktisk arbeid.

– Mange kvinner opplevde at de hadde hovedansvaret for å få hverdagen til å fungere, sier Alsarve.

Hun mener det er viktig å synliggjøre det usynlige, mentale arbeidet som først og fremst kvinner holder på med.

Parene i studien tilhørte middelklassen. De fleste hadde høyere utdanning og alle jobbet. De fleste bodde i eller i nærheten av store byer.

Akkurat som i Norge

Eirin Pedersen forsker blant annet på familieliv og foreldreskap ved OsloMet. For noen år siden var hun med og ga ut rapporten Barnefamilienes hverdagsliv i Norge.

Også her fant forskerne ut at det er mødrene som har ansvar for det sosiologene gjerne kaller «det tredje skiftet» – jobben med å planlegge og koordinere familielivet. Det første skiftet er lønnsarbeid, mens det andre skiftet er alle praktiske oppgaver i hjemmet.

Fedrene jobbet ofte litt mer. Og tok ansvar for å bygge garasjer og klippe plenen.

Pedersen synes det er interessant at den svenske studien viser utviklingen over tid.

– Det er en veldig fin studie, sier hun.

Men resultatet overrasker på ingen måte.

– De finner akkurat det samme som vi fant.

Ingen menn på mammaforumene

Den svenske forskeren Alsarve sier at hun håper studien hennes kanskje kan vise hvordan disse mønstrene kan utfordres og endres.

Men i en familie så må det være en som har overblikket, mener Pedersen. I stedet for å hele tiden problematisere at kvinner gjør mer av det, så bør det de gjør anerkjennes, mener hun.

– Det politiske målet er jo likestilling, men innimellom er det greit å anerkjenne tilstanden som den er nå i stedet for å hele tiden snakke om at vi må videre et sted.

– Vi må anerkjenne det kvinner gjør i stedet for å problematisere at de har høyt sykefravær og ikke jobber nok. Vi må anerkjenne den enorme innsatsen som legges ned.

Forskeren ble selv mor for første gang for snart ett år siden.

– Jeg har aldri sett en eneste mann mene noe på alle disse forumene på nett, sier hun.

– Det er mødre som spør og svarer på spørsmål om barn som ikke sover eller som ikke spiser. Det er mødre som gjør research på hvilke flasker det er bra å bruke, tips til barn på reise og alt det. Det er der fra start. Det er mammaene som tar hele planleggingen.

Ansvarlig for egen likestilling

Ikke bare skal kvinnene planlegge familielivet, men de får ofte også ansvaret for å sørge for at paret er likestilt, forteller Pedersen.

– I noen av parene vi intervjuet så ville kvinnene liksom ikke innrømme at de gjorde mer enn partneren sin, selv om mannen gjerne ville løfte frem hennes innsats for familien, forteller forskeren.

– Likestilling er et så sterkt ideal for kvinner i middelklassen. Mange jobber ekstra hjemme og jobber ekstra for å være likestilt, sier hun.

LES OGSÅ

Blir syke av å pleie eldre foreldre – og nå har mange små barn samtidig

Å bli foreldre ser ut til å beskytte hjernen mot aldring – hos både menn og kvinner

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på