I Norge er det kommunen som har ansvaret for
primærhelsetjenesten. Alle kommuner skal ha på plass en funksjon som kommunelege. Kommuneoverlegen skal ha kunnskap om samfunnsmedisin og epidemiologi.
Kommuneoverlegens plass og rolle i organisasjonen varierer fra kommune til kommune. Flere kommuner har vært organisert slik at kommuneoverlegen sitter langt unna beslutningene.
– I en pandemi trer smittevernloven i kraft. Det er en
lov som gir omfattende ansvar og autoritet til kommunene. I akutte situasjoner
kan kommuneoverlegen fungere som utøvede myndighet på vegne av kommunestyret.
Det sier forsker Silje Rebekka
Heltveit-Olsen ved Universitetet i Oslos avdeling for allmennmedisin.
I forskningsprosjektet CovidNor har hun sett på pandemiberedskap blant kommuneleger. Formålet har vært å undersøke hvordan pandemien ble håndtert i kommunehelsetjenesten.
Hun forteller at covid-19-pandemien avdekket behov for mer formaliserte
oppgaver og rolleutøvelse for kommuneoverlegene.
– Mange av kommuneoverlegene opplevde at de reelt fikk en ledende rolle i kommunens reaksjon på pandemien, sier Silje Rebekka Heltveit-Olsen.(Foto: Privat)
Ulik oppfatning av pandemiberedskap
Studien tyder på at pandemiberedskapen generelt i landets kommuner var nedprioritert. Det var gjort til fordel for mer akutte oppgaver
før pandemien. Det var likevel ulike oppfatninger
om hvor alvorlig dette var blant kommuneoverlegene som ble intervjuet i studien.
– Mangelen på oppdaterte beredskapsplaner var
felles for alle kommuneoverlegene i studien. Noen mente likevel i større grad
enn andre at det eksisterende planverket fungerte som et godt grunnlag. Det kunne utvikles og tilpasses den aktuelle situasjonen, sier Heltveit-Olsen.
Hun sier kommuneoverlegene likevel var enige om at det i større grad er behov for å prioritere beredskap mer permanent.
Endringer i samarbeid
Ni kommuneleger ble intervjuet i studien. De kom fra ulike geografiske regioner og
fra kommuner med ulik størrelse.
De ble gjennomført to runder med intervjuer. Den første
runden ble gjennomført i perioden fra september til desember 2020. Da ble alle ni intervjuet.
Den andre runden ble gjennomført fra januar til
april 2021. I den andre runden ble fem av kommuneoverlegene intervjuet.
– Intervjuene avdekket at mange av kommuneoverlegene
opplevde at de reelt fikk en ledende rolle i kommunens reaksjon på pandemien. Blant noen var likevel erfaringen at den organisatoriske plasseringen av funksjonen var
et hinder for utførelsen av rollen, sier Heltveit-Olsen.
Hun legger til at pandemien likevel tvang gjennom endringer i samarbeidet. Det ble mer direkte dialog, teamarbeid og større grad av digital samhandling. Det gjaldt både internt og eksternt i kommunene.
Pandemihåndtering i kommunehelsetjenesten
I tillegg til Heltveit-Olsens studie satte universitetet også i gang en pasientstudie og en fastlegestudie.
Annonse
I den første undersøkte forskerne symptomer, plager og bekymringer hos pasienter med covid-19-sykdom
utenfor sykehus. Studien så også på plager og bekymringer hos personer i karantene.
Fastlegestudien
så på hvordan pasienter med feber og/eller luftveisinfeksjon brukte
fastlegen midt i pandemiperioden og hvordan de ble behandlet der.
– Det har vært nødvendig å forske på kommunenes håndtering av pandemien. Slik kan vi lære og være bedre rustet ved eventuelle
framtidige epidemier og pandemier, sier lederen for forskningsprosjektet, Guro Haugen
Fossum.
