Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Samskaping handler nå om hvordan fellesskapsverdier kan utvikles i kommunene, ifølge forskere.

Kan nye former for ledelse i kommunene gi økt livskvalitet for innbyggerne? 

Samskaping har raskt blitt et sentralt begrep i norske kommuner.

Samskaping handler om hvordan man kan forbedre tjenestene i kommunen gjennom samarbeid med innbyggere, organisasjoner og interessenter.

Forskere utforsker nå nye former for samskapende ledelse. Målet er at befolkningens skal få bedre livskvalitet samtidig som man fremmer bærekraftig samfunnsutvikling.

– Samskaping er et begrep som på få år har gått fra å være et fremmedord i norsk sammenheng, til å være den dominerende forståelsen av hvordan fellesskapsverdier kan utvikles i kommunene, sier Trond Vedeld.

Vedeld er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR OsloMet. 

– Samskaping er nå den dominerende forståelsen av hvordan fellesskapsverdier kan utvikles i kommunene, sier Trond Vedeld er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR OsloMet.

Uklare forventninger

Han forklarer at mange kommuner bruker begrepet samskapning uten at klare forventninger til prosess eller effekt er tydelig avklart. 

Han mener det er behov for tydelige avklaringer om ansvar, styring, ledelse, strategi og politiske prosesser.

Forskningsprosjektet «Samskaping i kommunal sektor» (SAMVERDI), bygger på erfaringer fra Trondheim kommunes pilotprosjekt «Innbyggernes modell». Det prosjektet handler om livskvalitet, tillit og bærekraft.

– Piloten er en mulighet for andre kommuner å lære og tenke nytt om hvordan administrative ledere i kommuner kan praktisere samskaping og tillitsbaserte løsninger, forklarer Dina von Heimburg, forsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

«Innbyggernes modell»

  • Målet for innbyggerne som deltok i prosjektet var å øke livskvaliteten deres, selvhjulpenhet og tilhørighet i fellesskapet. Kommunen hadde på sin side mål om å gi tidligere, bedre og mer samordnet støtte til familier og ungdommer i utsatte posisjoner.
  • «Innbyggernes modell» ble organisert som et samarbeid mellom oppvekst-, helse/velferd og kultursektoren, ledet av to prosjektledere fra henholdsvis oppvekst-, og helse-/velferdsområdet i kommunen.
  • Delprosjektene som valgt ut skulle være tjenester og praksis som vektlegger fleksibilitet og penger, familieperspektiv og relasjoner, setter mennesket i sentrum og fokuserer på folks ressurser. Tjenester og praksis i prosjektene skulle også gi rom for å tenke utenfor boksen og i større grad samarbeide tverrfaglig i kommunen.

Behov for løsninger

Vedeld og Heimburg var en del av forskerteamet til pilotprosjektet «Innbyggernes modell» .

Hvordan kunne Trondheim kommune organiserte velferdstjenester til innbyggerne? Folk hadde ikke oversikt over hvilke rettigheter de hadde. De opplevde møte med et  system fylt av krav, kontroll, mistillit og skam. En mor beskrev opplevelsen av å motta økonomisk stønad fra NAV slik:

«Selv om de gir meg sosialhjelp så er det jo ikke hjelp, egentlig. Fordi jeg får likevel ikke lov til å komme meg over. Du ligger og flyter i vannkanten, men er det ikke lov til å puste, liksom.»

Forskerne i prosjektet testet derfor ut en helt ny måte å gi økonomisk støtte og hjelp til familier med fattigdoms- og levekårsutfordringer.

– «Innbyggernes modell» handler om behovet for løsning. Det handler om å ta utgangspunkt i de behov som innbyggerne opplever, før vi som offentlig aktør trer løsninger over hodet på dem, sier Lasse Arntsen, oppvekst- og utdanningsdirektør i Trondheim kommune.

«Innbyggernes modell» førte til

1. Positive forandringer i opplevd livskvalitet, medborgerskap og samfunnsdeltakelse.

2. Hjelpsom hjelp i rett tid, på egnet sted, med egnede virkemidler.

3. Negative forandringer og paradokser, for eksempel uintendert bruk av penger, takknemlighetsgjeld, utrygghet og opplevelse av forfordeling.

4. Likevel, mange uttrykte i intervjuene at de ikke ville vært den de er i dag uten denne støtten. Det ble sett på som viktig å eksperimentere med nye løsninger for å forbedre det eksisterende systemet.

Likeverdig samarbeid

Arntsen understreker betydningen av å gi hjelp til innbyggerne innenfor et mest mulig likeverdig samarbeid. 

Denne typen samarbeid har gjort det mulig å praktisere samskapning og tillitsbaserte løsninger, og teste ut nye former for pengestønader. 

Forskerne har høstet nyttig kunnskap om hvordan kommuner organiserer seg og utfører ledelse.

Heimburg sier at andre kommuner kan lære mye av Trondheim kommune. Ledelse må praktiseres på en måte som skaper et handlingsrom for å teste ut nye løsninger, sier hun. Hun mener at vellykkede nye løsninger bør tas inn som såkalt «organisatorisk læring». 

Organisatorisk læring er når en organisasjon samler og bruker kunnskap for å forbedre sine arbeidsmetoder og tilpasse seg nye utfordringer. Det skaper forandringer som kan spre seg i en organisasjon. Og det er denne organisatoriske læringen prosjektet skal bygge videre på.  

Hege Hofstad, forsker ved NIBR OsloMet og prosjektdeltaker, sier at ny kunnskap om utøvelse av lederansvar har en fordel. Det blir enklere å peke på de ansvarlige i prosesser med samskaping.

Hege Hofstad, forsker ved NIBR OsloMet og prosjektdeltaker.

Forsker på samskaping i kommuner

     «Samskaping i kommunal sektor» (SAMVERDI) er et prosjekt som ledes av Trondheim kommune i samarbeid med NIBR OsloMet, NTNU WellFare, Aalborg Universitet og Kronprins Frederiks Center for Offentlig ledelse ved Århus universitet, samt med en rekke kommuner i Norge. Prosjektet er finansiert av Statsforvalteren i Trøndelag.

Dilemmaer for ledere

Å finne de riktige løsningene sammen med andre aktører er en krevende rolle for administrative ledere, forklarer Dina von Heimburg. 

For hvordan utøver man ledelse i en organisasjon som skal ha samskapning? Hvordan skal man finne løsninger sammen med innbyggere, organisasjoner og interessenter i kommunen og utenfor den?

Samskaping handler om å samarbeide på helt nye måter. Hvilke ferdigheter trenger ledere for å håndtere det administrative og politiske, og samspillet dem imellom?

– Det er det prosjektet skal ta tak i. Da vil erfaringene fra piloten være viktig input til prosjektet, sier hun.

Kunnskap fra forskingsprosjektet skal legge grunnlag for en åpnere dialog mellom politiske og administrative ledere. Dette kan inngå som en del av ledelsesutvikling og politikeropplæring i kommunene, ifølge Hege Hofstad.

Forskningens merverdi for innovasjon

Det tette samarbeidet mellom forskere og kommuner gir ny kunnskap til begge parter. Å fortsette samarbeidet med NIBR OsloMet ser Heimburg som en stor fordel.

– Det er en fantastisk mulighet til å samarbeide med de samme forskningsmiljøene, som forstår konteksten. Sammen kan vi ta med læring videre inn i nye forskningsprosjekter, sier  Dina von Heimburg.

Referanse:

Dina von Heimburg mfl: Inkluderende samfunnsbygging og gode liv for barn, unge og framtidige generasjoner i Trondheim. IPLs rapportserie nr: 11/2024.

Forskning på samfunnsbygging og gode liv

En rapport, utviklet i samarbeid med Trondheim kommune og en rekke andre aktører, bygger på Innbyggernes modell, SAMVERDI og kunnskapsgrunnlaget i de to forskningsprosjektene: Inkluderende samfunnsbygging og gode liv for barn, unge og framtidige generasjoner i Trondheim - WellFare - Institutt for pedagogikk og livslang læring - NTNU

Powered by Labrador CMS